Turistvegen over Folgefonna er en fottur som følger i sporene etter de europeiske turistene som flokket til fjord-Norge fra midten av 1800-tallet. Turen går fra Sundal i Mauranger til Sørfjorden i Hardanger over Folgefonna. Ruta er en av flere Historiske vandreruter lansert av Riksantikvaren og Turistforeningen i samarbeid.
Turen starter i Sundal ved Maurangerfjorden. Hit kom turistene med store dampbåter. Fra Sundal følger man det første stykket den gamle Isvegen opp Bondhusdalen. Vegen ble anlagt i forbindelse med is-uttakning fra Bondhusbreen (brearm til Folgefonna) på 1860-tallet og går helt fra brygga i Sundal og opp til Bondhusvatn på vestsiden av Bondhuselva . Noen hundremeter nedenfor Bondhusvann deler veien seg, og turistvegen tar av mot venstre, krysser Bondhuselva og følger «Keiserstien» (på kartet: Gardshammarvegen) oppover den bratte Hillerslia mot Gardsahammarstølen. Opp det bratteste snirkler stien seg i 18 fine hårnålssvinger: stien ble anlagt på denne måten for at turistene skulle komme seg opp til breen på hesteryggen. Fra Gardshammarstølen er det en fantastisk utsikt mot fjorden. Les mer …
Stord er den nest største øya i tidligere Hordaland fylke, og er delt mellom Stord (sørøstre del) og Fitjar (nordvestre del) kommuner. Den ligger i den ytre delen av Hardangerfjorden, nord for Bømlafjorden. Øya er på 241,2 km², med noe under 20 000 innbyggere (2006).
Tettest befolkning finner man i sørøst, der mer enn halvparten av øyas befolkning bor i tettstedet Leirvik. Øya er skogkledd og frodig.
Navnet kommer fra norrønt Storð, hvis betydning er usikker. Det kan ha sammenheng med ster-, «rage opp», og i så fall viser det nok til de høyereliggende delene av lya, som Stovegolvet (703 moh.) og utsiktspunktet Storhaugen, hvor Håkon den godes menn oppdaga fienden før slaget ved Fitjar i 961. Les mer …
 M/S Midthordland var ein populær rutebåt i Sunnhordland i åra etter krigen og fram til 1970-talet, då bilferjene tok over. Foto: Lokalhistorisk arkiv i Tysnes gjekk i ordinær trafikk som rutebåt i Bjørnafjorden og til Tysnes frå 1947 til 1962. Båten vart bygd på Stord verft som byggenummer 2, og vart sjøsett i mars 1947. Båten vart kalla opp etter det første skipet til Det Midthordlandske Dampskipselskap. M/S Midthordland var av sjøbusstypen, den første av etterkrigsgenerasjonens fjordabåtar. Båten var ein del av eit unikt samferdslesystem som i meir enn hundre år bandt Vestlandet saman. Les mer …
Bømlo kystlag vart stifta i 1994 og har i dag 60 medlemmer. Kystlaget er eitt av 120 lokale kystlag som er organisert under Forbundet KYSTEN, med over 9500 medlemmer. Kystlaget sitt formål er å ta vare på kunnskap, handverk, historie og tradisjonar tilknytt den lokale kystkulturen.
Bømlo kystlag eig og disponerer i dag to skøyter. Den største skøyta, « Guløy» med ein 40 Hk Wichmann er hjå Riksantikvaren registrert som bevaringsverdig. Kystlaget arbeider for tida med å søkja Riksantikvaren og andre om midlar til restaurering, noko som vert eit ressurskrevande prosjekt. Les mer …
 Stord seminar juli 1894. Fra boka "Stord Kyrkja 1857-1957" vart etablert på Stord i 1839 under namnet Stord Seminarium. Skulen vart i 1994 ein del av Høgskolen Stord/Haugesund. Lærarskulen på Stord var eitt av stiftsseminara som starta opp etter at skuleloven av 1827 slo fast at det skulle opprettast skular for å gi opplæring til lærarar ved dei faste allmugeskulane. Lærarskulen heldt fyrst til på prestegarden på Stord, med soknepresten som skulestyrar, men flytta i 1866 til Rommetveit.
Hovudbygningen frå 1866 er i 2000-åra administrasjonsbygget til Høgskolen Stord/Haugesund. Fleire eldre bygningar er òg framleis i bruk, attåt nybygga frå 1960-talet, då talet på lærarstudentar auka kraftig. Les mer … | 
