Nicolay Tornqvist (ca. 1750–1813) var Trondheims første handelsgartner og dyrket grønnsaker og avlet frø på Kalvskinnet. Han averterte i avisene fra 1773 til 1813 at han solgte salat, karse, reddiker, persille, kålrabi, hvit kål, rød kål, selleri og hage- og blomsterfrø.
Tornqvist kom fra Sverige, var født rundt 1750 og må ha slått seg ned i Trondheim da han var midt i 20-årene. Ved sin død i 1813 var han i kirkeboken oppgitt å være 63 år, noe som peker i retning av at han var født i 1750. Ut fra alderen som er oppgitt i folketellingen 1801, er fødselen beregnet til 1752. Det er ikke kjent hvor i Sverige han kom fra og hvilken bakgrunn han hadde. Les mer …
Valentine Rostin-Svendsen (født 22. november 1887 i Moskva, død 8. oktober 1940 i Oslo) var en norsk-russisk operasanger. Hun turnerte mye i Norge i åra 1916 og 1917, og høstet stort bifall, ikke minst for en opptreden i Trondhjem Teater i desember 1917: Her kom hun på kort varsel inn i hovedrollen i operaen «La Traviata» av Giuseppe Verdi. På nyåret ble hun gift med teaterets kapellmester, Morten Svendsen (1877—1959), og de bodde og arbeidet sammen i Norge og Tyskland i mange år. Les mer …
Aggens trio i 1963. På dette tidspunktet besto trioen, foruten Aggen selv, av Randi «Pus» Nilsen og Elbjørg Lysvand Foto: Ukjent/Harstad tidende.
Agnete «Aggen» Wahl (født 1912 i Vardø, død 1991 i Oslo) var gitarist. Hun var særlig kjent for orkestrene Aggen Walhl trio og Trondhjemspian. Opprinnelig kom hun fra Vardø, men under evakueringa av Finnmark flytta hun og mora, Anna Wahl (1890-1976), til Trondheim. Intervjuer med Aggen Wahl fra 1960-tallet bærer preg av at kvinnelige yrkesmusikere fortsatt ble regna som en kuriositet. Når trioen ble omtalt i avisene, fokuserte journalistene ofte sterkt på at orkesteret kun besto av kvinnelige musikere.
I motsetning til samtidige Caronia dametrio brukte ikke Aggen Wahl selv musikernes kjønn til å markedsføre konsertene, og hun ser ut til å erfarent ha parert nedlatende kjønnsfokuserte spørsmål fra journalister, som da en journalist i Harstad Tidende spurte om «det er farlig for tre ugifte damer å dra slik langs Nord-Norges værharde kyst?». Da hun ble spurt om livet som turnerende musiker var svært anstrengende svarte hun ganske enkelt: «Nei, vi sover ganske lenge utover dagen. B-mennesker.» Les mer …
Gunnerusbiblioteket på Kalvskinnet i Trondheim er Norges eldste vitenskapelige bibliotek, stiftet blant annet av biskop Johan Ernst Gunnerus. Man ønsket å samle inn materiale og litteratur til å opprette et museum, og for å støtte forskning og opplysning om nordenfjeldske forhold. Biblioteket eier uvurderlige primærkilder etter Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab. Biblioteket og dets kilder er dermed av stor betydning for lokalhistorisk viten. Biblioteket tilhørte DKNVS, som feiret 250-års-jubilem i 2010. Det var tre markante skikkelser i Trondhjems by som stiftet Selskabet i 1760: Biskop Johan Ernst Gunnerus, historiker og etatsråd Peter Frederik Suhm (1728-1798) og rektor Gerhard Schøning (1722-1780). Selskabet fikk sin første bibliotekar i 1768, og dette regnes som bibliotekets stiftelsesår. Selskabets målsetning var å samle inn materiale til et naturvitenskapelig museum. Litteratursamlingen skulle støtte opplysning og forskning om nordenfjelske forhold. Les mer …
Eduard Strøm avholdsmann, møbelsnekker, bygningssnekker og feierinspektør Foto: Ukjent Eduard Strøm (født 2. mai 1837 i Trondheim, død 17. august 1919 samme sted) var en snekkermester som i 1882 ble tredje formann for Trondhjems fylke av D. N. T.
Eduard Strøm var sønn av Ole Olsen Strøm (født 1796 på Strømme i Røros) og hustru Anne Christine Øyen (født 16. juli 1798 i Trondheim, død 2. august 1886 samme sted).
Kildene er noe vage, men de kan tolkes til at Strøm tidlig kom med i Trondhjems og omegns totalafholdsforening. Tillit må han i alle fall ha hatt, i det han den 18. juli 1881 ble valgt til nestformann i styret for Trondhjems fylke av D. N. T. Og da kredsbestyrelsens formand (som det den gang het) «gik ud af selskabet», på våren 1882, rykket Strøm opp – og ble med det fylkesstyrets tredje formann. I denne posisjonen skal han ha nedlagt et «innsiktsfullt og et meget verdifullt arbeide».
Etter et år trakk han seg fra dette vervet med den begrunnelse at han hadde for mange gjøremål. Han fortsatte imidlertid som ordinært styremedlem i ett år til – fram til årsmøtet 1884. Les mer …
|