Fredriksro er en åsrygg til høyre i svingen på jordet før Brunla gård når en reiser fra Stavern. Den tidligere hoppbakken i Fredriksro hadde ingen fast installasjon som ga den status som hoppbakke slik en hadde for eksempel på Jordet og Torsrød. Den ble like fullt anvendt mye av ungdommer fra både Solstad, Jordet og Varden til hopp og utfor. Les mer …
 Faksimile fra Østlands-Posten 2. oktober 1956; annonse for Teigens bok om padleferden. (født 6. januar 1930, død 22. oktober 1985) var friidrettsutøver, skøyteløper, skihopper, håndballspiller og idrettsadministrator. Han tilhørte Idrettsforeningen Fram. Teigens barndomshjem var Cort Adelers gate 5. Som barn var Teigen visstnok én av Torstrands verste villstyringer. Han foretok blant annet «perledykking» i Åbyfossen og skihopping - på langrennski - utfor Mesterfjellet. I Speideren og i Idrettsforeningen Fram ble villstyringen gradvis temmet. Energien fikk andre utløp. I de første etterkrigsårene var han en av Frams og Vestfolds beste på mellomdistansene i friidrett og skøyter. Teigen var blant de fremste i hoppbakken og hadde fast plass på A-laget i håndball. Les mer …
 Petter Leifsens barndomshjem. Foto: Roy Olsen (2011) (født 2. mai 1905 i Moss, død 1981 i Larvik) var snekker, langrennsløper og skihopper. Han tihørte Idrettsforeningen Fram i Larvik. Leifsen kom som ganske ung til Torstrand. I gutteårene spilte han fotball om somrene, men om vintrene var han en kløpper såvel i langrennsløypa som i hoppbakken. I flere år var han en gjenganger på premielistene i lokale skirenn og ble også kretsmester. Leifsen utpekte seg som selve basen under anleggelsen av Frambakken og senere av Lille-Fram. I det vesle snekkerverkstedet i Drnoningens gate mottok han ski fra omtrent hele Larvik by til reparasjon, preparering samt smøring. Les mer …
 Forsida på det første nummeret av Jarlsberg og Laurvigs Amtstidende 4. januar 1834  Jarlsberg og Larviks Amtstidende 12. januar 1904  Faktura fra Jarlsberg og Larviks Amtstidende fra 1909. Merk skrivemåten, man har gått over til å skrive Larvik istedet for det opprinnelige Laurvig. Jarlsberg og Laurvigs Amtstidende var ei avis som utkom i Larvik 1834-1940. Da statsrådssaken og vetostriden var over og hadde skilt vannene, gled avisa over til Høyre, ikke bare grunnet redaktørs Lauritz Schmidts politiske syn, men også fordi Østlands-Posten hadde startet som Vestre-avis i 1881. Jarlsberg og Laurvigs Amtstidende måtte derfor søke et annet grunnlag for sin eksistens. Da så Laurvigs Blad tok Moderate Venstres standpunkt, hadde de tre politiske retningene hvert sitt talerør. Siste nummer utkom 13. april 1940. Jarlsberg og Laurvigs Amtstidende ble etterfulgt som Høyre-avis av Larvik Blad (1945–1946) og Larvik Morgenavis (1947–1965).
Adresser
Avisas første lokale var øverst i «Jochums gang», men etter noen måneder flyttet den til enkefru Hammers hus øverst i Kongegaden. Avisa opphørte i 1836, men ble reorganisert i 1838 med lokaler i det som ble Schultzes gate 1. Senere skal den ha holdt til i sorenskriver Thaulows gård i Storgaden (nåværende Storgata 24) og i Zachariassens gård i Torvgaden innen den rundt 1860 flyttet til nåværende Prinsegata 31 (som Johan Sverdrup hadde flyttet fra). Murbygget, nåværende Prinsegata 33, ble oppført av Jarlsberg og Laurvigs Amtstidende i to etapper: første del i 1885 og siste i 1918/1919
Historie
<onlyinclude>Avisa ble grunnlagt av boktrykker Hans Christian Hansen, og første nummer utkom 4. januar 1834. Les mer … | 
.jpg)
