Forside:Risør kommune

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge FYLKE: Agder TIDLIGERE FYLKE: Aust-Agder (Distrikt: Setesdal) • Vest-Agder KOMMUNE: Arendal • Birkenes • Bygland • Bykle • Evje og Hornnes • Froland • Gjerstad • Grimstad • Iveland • Lillesand • Risør • Tvedestrand • Valle • Vegårshei • Åmli Om Risør kommune Risør er en by og kommune i Agder fylke (før 1. januar 2020 i Aust-Agder). Risør fikk kjøpstadsrettigheter 7. mai 1723, men stedets historie går i alle fall enda 150 år tilbake. Risør ble slått sammen med Søndeled i 1964 og fikk dermed et omland. Kommunen grenser nå til Kragerø, Gjerstad og Tvedestrand.   Les mer ...   Smakebiter fra artikler M/S Polarulv i isen Foto: Ukjent (1976) Ishavsskuta Polarulv ble bygd i 1945 for Thorstein Paulsen fra Dyrøyhamn i Dyrøy kommune i Troms, ved båtbyggeriet K. Christensen & Co, Moen i Risør kommune.   Les mer … H. Carstensen. Etter maleri av C. Lehmann. Henrik Carstensen (født 30. oktober 1753, død 1835) var jernverkseier, kjøpmann, eidsvollsmann og reder fra Risør. Carstensen var av patrisierslekt og ervervet seg store landeiendommer under nødsårene i 1813–14. Henrik Carstensen ble født i 1753 på Risøya i dagens Tvedestrand kommune, men familien flyttet snart til Laget i Risør kommune. Faren, Carsten Henriksen, var koffardikaptein og nedstammet fra den flamske patrisierslekten Van Der Straten som hadde kommet til Christiania omkring 1680. Moren, Ingeborg Thorsdatter Tvede var av bondeslekt. Hjemmet var velstående og som et resultat fikk barna i huset privatundervisning av Holt prestegjelds kapellan, Søren Bugge. I kraft av å være Sørlandets rikeste forretningsmann ble Carstensen valgt som Risørs representant i riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814. Som en av få sørlandsrepresentanter gikk han over til selvstendighetspartiet, noe som førte til et kjølig forhold til blant andre den unionsvennlige Jacob Aall.   Les mer … «Dagmar Los» «Dagmar» ble bygd i 1900 av båtbygger Nils Eriksen i Narviken ved Søndeled, Risør. Den 36 fot lange skøyta var byggenummer 47. Den var originalt bygd som losskøyte til los Martin Nilsen, Rauane ved Kragerø. I 1908 ble det installert motor, en Grei på 10 hk. Den ble solgt til Flekkerøy loslag da Nilsen døde i 1912. Dagmar gikk på Flekkerøya som losskøyte til 1934. Etter dette overtok los Thor Christiansen den og brukte den til fiske til 1954. Videre gikk den til Gøteborg i 1954, da los Harald Palmqvist kjøpte henne. Palmqvist restaurerte henne og holdt henne etter svenske forbilder slik en svensk losbåt kunne ha vært på 1920-tallet. Denne innredningen er fortsatt om bord. Dagmar ble på 80-tallet kjøpt tilbake til Norge av Ingeborg og Sigurd Bjørnstad i Oslo. Flere interessenter, blant annet Kristiansand Havnevesen, kjøpte henne hjem til Kristiansand i 1993. I dag eies og drives Dagmar av Bragdøya kystlag. Dagmar los har fast båtplass på Bragdøya. Dagmargruppa i Bragdøya Kystlag har det daglige ansvaret for vedlikehold og drift båten. Seilsesongen starter om våren så fort temperaturen tillater det og avsluttes med Vet seil seilasen i september. Det arrangeres dagsturer, helgeturer, lengre seiltokter som for eksempel til Danmark og langs Svenskekysten, og selvsagt også langs Sørlandskysten.   Les mer … Gravminne, Stian Herlofsen Finne-Grønn, Vestre gravlund i Oslo. Foto: Stig Rune Pedersen (2012) Stian Herlofsen Finne-Grønn (født 31. august 1869 i Risør, død 1. november 1953 i Oslo) var arkivar, slektsforsker og museumsdirektør, og også interesserte seg også for lokalhistorie. I tillegg til å være en av landets best kvalifiserte arkivarer så var han en ekspert på ikonografi og virket som direktør for Oslo Bymuseum i en årrekke, men det var hovedsakelig for sitt slektshistoriske arbeid at Finne-Grønn ble kjent. Som lokalhistoriker gjorde han seg mindre bemerket, med kun en bygdebok om Elverum. Foreldrene hans var amtsingeniør Samuel Grønn (1838–98) og Jacobine Finne (1845–1912), og han ble den 29. oktober 1900 gift med Margrethe Borchgrevink (1873–1963), som var datter av premierløytnant Hans Fredrik Leganger Borchgrevink (1839–77) og skolebestyrer og bystyremedlem Sofie Borchgrevink (1846-1911).   Les mer … Historielagets logo. Søndeled og Risør Historielag er et historielag i Risør kommune i Agder. Det ble stiftet som Søndeled Historielag 19. november 1949, hjemme hos Tergjerd og Gunhard Ausland i Søndeled. Formålet var å «Samle og bevare gammel skreven og uskreven historie av alle slag med tanke på å få i stand en bygdebok for Søndeled». Søndeled kommune ble sammenslått med Risør kommune i 1964, men først i 1986 ble ordet Risør med i lagets navn.   Les mer … Risør er en by og kommune i Agder fylke (før 1. januar 2020 i Aust-Agder). Risør fikk kjøpstadsrettigheter 7. mai 1723, men stedets historie går i alle fall enda 150 år tilbake. Risør ble slått sammen med Søndeled i 1964 og fikk dermed et omland. Kommunen grenser nå til Kragerø, Gjerstad og Tvedestrand.   Les mer …		Se også Bibliografi: Risør kommune Arbeidsoppgaver   Kategorier for Risør kommune Risør kommune Søndeled ingen underkategorier Avisklipp fra Nedenæs Amtstidende ingen underkategorier   Andre artikler Risør vinmonopol Søndeled og Risør Historielag Niels Henrik Saxild Simonsen Stangholmen fyrstasjon Skøy (fiskeskøyte 1960) Odd Lindstrøm Aksel Sandemose Emilie Jensen Inger-Johanne Kraft-Strøm Joseph Gabrielli RS 30 «Risør II» (1914) Hans Bang (1863–1945) Gustav Schönberg K. Christensen & co Moens Båtbyggeri H. Gregersen båtbyggeri Adina Limyr Torvild Stefanus Aakvaag Håkon Pedersen (f. 1918) Theresie Frivold Jennie Karoline Abrahamsen (1898–1943) Steen Meum Ishavsskuta Polarulv H. M. Albretsens jernvarehandel Trond Øigarden Finn Lützow-Holm Manny Altern (1879–1961) Alf C. Holst Bybrannen i Risør 1861 Kirsten Schøyen Ågoth Kristine Horjen