Forside:Tvedestrand kommune

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge FYLKE: Agder TIDLIGERE FYLKE: Aust-Agder (Distrikt: Setesdal) • Vest-Agder KOMMUNE: Arendal • Birkenes • Bygland • Bykle • Evje og Hornnes • Froland • Gjerstad • Grimstad • Iveland • Lillesand • Risør • Tvedestrand • Valle • Vegårshei • Åmli Om Tvedestrand kommune Tvedestrand er en kommune i Agder fylke (før 1. januar 2020 i Aust-Agder). Kommunen ligger mellom Arendal i vest og Risør i øst, og grenser også til Froland, Åmli og Vegårshei. Tvedestrand fikk sine nåværende grenser i 1960, ved sammenslåing av tidligere Dypvåg og Holt kommuner, og ladestedet Tvedestrand. Det har vært kontinuelig bosetning i området som idag omfatter Tvedestrand siden stenalderen. Det er oppdaget flere stenalderboplasser i området. Blant disse er Huverstøboplassen som stammer fra eldre stenalder, og boplassene på Viten og Narestø som begge stammer fra yngre stenalder. Stedsnavn som Ulltveit og Frøyrak stammer fra vikingtiden.   Les mer ...   Smakebiter fra artikler <Onlyinclude> Silhuett av Henrik Ernst Schæffer fra boken "Kristiania borgerskole i gamle dage" av Victor Holst fra 1913. Henrik Ernst Schäffer (født 17. september 1794 i Christiania, død 21. februar 1865 samme sted) var lærer, tollkasserer og legatstifter. Han tok artium ved Christiania katedralskole i 1817, tok senere anneneksamen og var fra 1819 lærer ved Christiania Borgerskole, hvor han ble styrer i 1825. Da han etter en utenlandsreise i 1838 fikk beskjed om at lønnen var satt ned pga sviktende elevtall, søkte han seg bort fra skolen. Han var deretter ansatt i Tollvesenet i Tvedestrand i årene 1839 til 1861. </onlyinclude> Han var ugift, men var fosterfar for Marcus Thrane. En måned før sin død i 1865 opprettet han et testamente hvor han ga sin formue på 15 000 spesiedaler til et legat, kalt Schäffers legat, eller Tollkasserer Schäffers legat: hvorav Renterne skulle uddeles til unge Mennesker, der have Lyst og naturlige Anlæg til de skjønne Kunster og navnlig til Maler-, Billedhugger- og Digtekunsten, men som mangle de fornødne Midler til at kunne paabegynde og fortsætte deres Studium. Legatbestyrer var Kirkedepartementet og dette legatet har vært viktig for en rekke av våre senere kjente kunstnere til å utvikle seg som kunstner i sine formative år hvor det har vært vanskelig å få tilstrekkelige inntekter på det kunstneriske arbeidet. Han har fått Schæffers gate på Grünerløkka oppkalt etter seg. Gaten ble navnsatt i 1879. Kilder og litteratur Henrik Ernst Schäffer i Historisk befolkningsregister. Holst, Victor. Kristiania borgerskole i gamle dage. Utg. Dybwad. 1913. Digital versjon på Nettbiblioteket. Norges statskalender. 1850. Digital versjon på Nettbiblioteket. Svensgam, Arild. De er døde - men lever fortsatt i Oslo!. Utg. Galehuset forl. 1999. Digital versjon på Nettbiblioteket.   Les mer … Vera Margrethe Henriksen f. Roscher Lund (født 22. mars 1927 i Oslo, død 23. mai 2016) var forfatter. Under andre verdenskrig var hun motstandskvinne. Blant hennes mest populære bøker er en rekke historiske romaner, men i sitt omfattende forfatterskap har hun også skrevet samtidsromaner, skuespill og sakprosa.   Les mer … Knut Knutson Fiane som nybakt student. Foto: Ivar Aasen-tunet (1914) Knut Knutson Fiane (født 13. april 1895 i Tvedestrand, død 21. september 1944) var jurist og NS-politiker. I 1941 ble han trafikksjef i Televerket i Oslo. Han var også medlem av Granskningskommisjonen av 1943, også kalt Aall-kommisjonen, som gikk gjennom Norges forhold før 9. april 1940. I sin ungdom var Fiane styremedlem i Noregs Mållag og formann i Bondeungdomslaget. Etter hvert vendte han seg mot nasjonalsosialismen, og han ble særlig interessert i Alfred Rosenbergs pangermanske tanker. Fiane var en av få i Norge som aktivt fremmet Rosenbergs tanker. Den illegale presse identifiserte ham som en farlig angiver, og den 21. september 1944 ble han likvidert av to mann fra Milorg utenfor Majorstuveien 18. Man kunne ikke i ettertid dokumentere at han hadde vært angiver. Fra NS’ side ble drapet forklart med at Milorg ville ha tak i dokumentmappen hans, som skal ha inneholdt kompromitterende materiale om kongefamilien.   Les mer … Thor Rejersen Lilleholt (1770-1822) representerte Nedenes amt på Riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814. Han var gårdbruker på gården Lilleholt i Holt prestgjeld fra 1790, lensmann i Holt fra 1803 til 1807, og lensmann i Dypvåg fra 1803 til 1812. På Eidsvoll var Lilleholt valgt inn som deputert fra Nedenes sammen med Jacob Aall og Hans Jacob Grøgaard. Han stemte med unionspartiet hele veien. Jacob Aall har senere berømmet ham for å kunne uttale seg klokt om spørsmål, selv om Lilleholt selv aldri uttalte seg offentlig, verken muntlig eller skriftlig.   Les mer … Adelsvåpen tildelt stiftanmtmann Hans Hagerup ved adelspatent 23. februar 1781. Blasonering: sjå biletfila. Hans Hagerup Gyldenpalm (fødd 21. mai 1774 i Kristiansand, død 31. desember 1827) var teolog og adelsmann. Han var res.kap. i Lom, sokneprest i Holt (nå i Tvedestrand kommune) og prost i Nedenes. Bestefaren Hans Hagerup de Gyldenpalm, stiftamtmann i Kristiansand, hadde vorte adla i 1781, og sonesonen Hans Hagerup Gyldenpalm var ein av dei som søkte og fekk anerkjent sitt adelskap i samband med adelslova 1821. Foreldra var Eiler Hagerup Gyldenpalm (1740-1817) og Aasille Andrea Dedekam (1752-1793). Faren var president og borgarmeister i Kristiansand, seinare mellom anna lagmann i Skien og justisråd. Hans var den eldste av åtte sysken. Hans Hagerup Gyldenpalm vart student 1792 og cand. theol. 19. januar 1802 ved Universitetet i København. Han gifta seg i København 15. august same året med danske Karen Marie Mariager (1779-1851). Ho var dotter til reipslagarmeister Christian Nielsen Mariager og Karen Ammonsdatter. Etter mannens død flytta ho attende til familie sin i København. Ekteparet hadde ikkje born.   Les mer … Jacob Aall avbildet i 1839. Jacob Aall (født 27. juli 1773, død 4. august 1844) var godseier, politiker, historiker og statsøkonom. I 1814 representerte han Nedenes amt på Riksforsamlingen. Aall var sønn av kjøpmann og verkseier Nicolai Benjamin Aall og Amborg Jørgensdatter Wesseltoft (1741–1815). Fra 1791 studerte han på Nyborg skole i Danmark, og i 1795 tok han teologisk embetseksamen. Etter å ha forsøkt seg som geistlig taler i Slemdal kirke mistet han troen på sine evner, og i 1796 vendte han tilbake til København for å studere naturvitenskap. I årene 1797–1799 var han i Tyskland, hvor han utdannet seg til bergmann i Freiberg og ved forskjellige gruver. I 1799 dro han hjem til Norge. Faren hadde gått bort året før, og Aall brukte 170 000 riksdaler av arven på å kjøpe Nes jernverk i Holt. Han giftet seg samme år med Lovise Andrea Stephansen. Ved jernverket rasjonaliserte han driften. Da det brøt ut krig i 1807, fikk bedriften vansker. Aall klarte å holde den i gang, og gjorde også en stor innsats for å avverge sult i befolkningen i omegnen.   Les mer …		Se også Bibliografi: Tvedestrand kommune Arbeidsoppgaver   Kategorier for Tvedestrand kommune Tvedestrand kommune ingen underkategorier   Andre artikler Tvedestrand kommune Næs Jernverksmuseum Jacob Aall Kristine Hansen Hans Hagerup Gyldenpalm (1774–1827) Sigge Pantzerhielm Thomas Ragnar Vogt (1870–1943) Tormod Knutson (1863–1955) Lyngør fyrstasjon Holt prestegjeld Tvedestrand - For den som ikkje vett det! Tvedestrand Elise Wærenskjold Karl Falch Wasserfall (1833–1911) Johan Reinert Eldrup Agnes Helga Risø Jens Brøndelsbo Christian Grønbech Døderlein (1816–1898) Julius Nilsen Ole Olsen (f. 1841) Peter Olrog Schjøtt Henrik Ernst Schäffer Lyngør Håvard Austad (1889–1966) Gjeving Gjeving Træsliperi Johan Herman Lie Vogt Josef Biørn-Hansen Hovedgata (Tvedestrand) Holgata (Tvedestrand)