Tomterødegarden under Tomter

Tomterødegarden under Tomter
Fylke:	Innlandet
Kommune:	Hamar
Gnr.:	60
Bnr:	Umatrikulert, under bnr. 1
Type:	Husmannsplass
Denne siden er en del av prosjektet Digital bygdebok for Vang i Hedmark, som utarbeides av Vang historielag i samarbeid med Lokalhistoriewiki. Prosjektet bruker eksterne lenker i løpende tekst til den trykte Vangsboka som en tilpasning for bygdeboka.

Tomterødegarden var en husmannsplass under garden Tomter (gnr. 60) i gamle Vang kommune, nåværende Hamar kommune.

Husmannsplassens historie

Først litt om
Østre Syljeset/Syljeset engeslet

En del av Østre Syljeset/Syljeset engeslet ble i 1710 til Tomterødegården.

Øverst i Vangsåsen, med grense mot allmenningen ligger Syljeset. De øvre deler av gården ble på 1600-tallet benyttet til slått og beite. Det kalde klimaet egnet seg ikke til kornavl. Syljeset, som ligger mellom Markestad i vest og Kirkeby i øst, hadde på 1600-tallet vært brukt under Gutteberg. Generalmajor Georg Reichwein på Åker hadde på 1660-tallet tilegnet seg mye jordegods på Hedmarken. Deriblant store deler av Syljeset. Se Per Øivind Sandberg: Åker i Vang. Georg Reichwein døde i 1667 og enken, Inger Rytter, giftet seg med Nikolaus Lauritssøn Helvaderus. De var bosatt i Bergen og Helvaderus som var generalveimester sønnenfjells, var ikke innstilt på å fortsette driften av Åker og solgte alt hans forgjenger hadde tilegnet seg før han solgte Åker 1.mai 1670. Ole Gudmundsen Tomter og sønnen Gudmund Tomter fikk overdragelsesbrev i Østre Syljeset 26.10.1669 av Nicolaus Helvaderus og tilskikkelsesbrev på «en hud i Sylliset» tinglyst 18.3.1670.

Gudmund Olsen Tomter døde allerede i 1677, mens faren Ole Gudmundsen Tomter levde til 1687.  Arveoppgjøret etter Ole og Gudmund ble komplisert og tok lang tid. Gudmunds søster Karen Olsdatter (d. 1684) var først gift med lensmann Erik Pedersen Øvre Skråstad og hadde tre barn med ham (Lars, Ragnhild og Åse).  Etter Eriks død giftet Karen seg med Lars Kristensen Pind som fortsatte som lensmann og bruker på Øvre Skråstad. Lars Kristensen Pind krevde tidlig (1682) arv etter sin kone Karen Olsdatters foreldre (faren Ole Gudmundsen levde ennå). Etter Karens død i 1684 fortsatte Lars Pind å fremme arvekrav på sine stebarns vegne. I 1687 hadde arvingene kommet til enighet, men krav om arv av forskjellige arveberettigede dukket stadig opp de neste 20 åra uten at de ble utbetalt. I 1708 deles eiendommen Østre Syljeset i Skråstads del se Pinnødegården og Tomters del Tomterødegården se under.

I 1687 bekrefter tingboka at «den ene hud» (i Østre Syljeset) har vært brukt under Skråstad og «ved gifting dit kommen». Ragnhild Eriksdatter (Karen Olsdatters datter) og ektemannen Amund Eriksen var i 1708-1720 brukere på Pinnødegarden.  

Lars Eriksen (Karen Olsdatters sønn) bosatte seg i Trolldalen fra omkring 1684. Trolldalen var boplassen for den militære rytter for Tomter. Lars Eriksen hadde tre sønner. Peder overtok Trolldalen, Erik tok i bruk Tomterødegarden, se under, og Lars flyttet til Veldre og tok over Hulleberg.

Åse Eriksdatter (Karen Olsdatters datter) «får annet jordegods».

Tomterødegården
Etter delingen av Østre Syljeset med Skråstad (Pinnødegården) skulle Tomter fra 1708 ha den søndre delen av Østre Syljeset (Tomterødegården).  Syljeset østre ble et bruk under Tomter i laveste skatteklasse (Ødegardsklassen) med skyld 1 hud 4 skinn. Bosetningen av en husmann skjedde nok både her og på Pinnødegården på denne tida. I en grensetvist om gjerdehold på Tomter i perioden 1754-1778 fortalt vitner at beitedyra på Tomter hadde sin daglige reksleveg fra Tomter, nord og østover, gjennom Nashaugsameia opp til Tomters eiendom «Tomter Haugen» (Tomterødegården).

I et rettsdokument (bevilling for bruk av sæter) fra 1771 går det fram at Tomter fikk bevilling til å sætre på Tørbustilen med så mange dyr som de kunne fø på Syljeset:

Ligesom Tomters Opsiddere, for ødegaarden Syllieset (der skylder 1 Huud 4 skind og henhører under Soldater Lægderne) bestandig og fra Alders Tiid haver hafft deres Sæther Havn udi Sæthren Torbistelen; Saa bør og saadant for eftertiiden skee. Til hvilken Ende Dragon ud Rederen Jacob Gudmundsen (som ellers for sin ejende og paaboende Gaard Tomter, er af den forrige Foged bevilget Sæther udi Bringeboe) hermed bevilges, for det under Tomter, brugende Soldater Lægd bemte Syllieset, fremdeles om Sommeren med saamange Creature, som fornævnte Syllieset kand underholde, at havne og sæthre udi forskrevne Torbistelen, og til samme Sæther at nyde all den Berættigelse, som de øvrige Sætherliggere haver efter Loven, Hvorimod Han ej til Sætheren Bringeboe med de Creature (som underholdes paa Syllieset) maae rejse, eller sammestæds havne, for ej at give bemeldte Bringeboe Sætherliggere aarsage til Klage. – Nordvie gaard d. 15 Januarii 1771. – L. Robsahm Anno 1771 den 9de Julii er forestaaende bevilling Læst og forkyndt for opsiderne og Beboerne af Gaardene Lyndbye, Pind-ødegaarden og Findborud. -     testr                                                           Iohanes Findsahl           Amun Haagensen

I 1771 hørte Tomterødegården til soldatlegdene og hadde ansvar for å stille med egen soldat. Fra denne tida er husmennene selv dragoner. Dokumentet ser ut til å bekrefte at sætra Tørbustilen allerede før dette var i bruk for husmannens husdyr. Etter hvert som det ble flere husmenn på Tomter, fikk de sætre med dyra sine på Tørbustilen. Omkring 1760 hadde brukeren på Tomter, Jacob Tomter, satt ned ny seter på Bringbu. Husmannen skulle sende husdyra sine til Tørbustilen og hele arealet på Syljeset østre (Tomterødegården) skulle være slåttland.  Husmannen fikk ansvar for å slå hele arealet. Allerede omkring 1720 nevnes en husmann her. Han må ha ryddet en plass og satt opp hus for å brødfø familien sin. I en husmannskontrakt til Even Olsen for Tomterødegården i 1881 går det fram hvordan Tomterødegården skulle brukes. 

Det er sannsynlig at Erik Larsen var den første husmannen her. Han var sønn av Lars Eriksen som var husmann i Trolldalen under Tomter. På Pinnødegarden var Amund Eriksen og Ragnhild Eriksdatter husfolk. De hadde fått tildelt Skråstads andel og var antagelig de første husfolk der. Se forklaring over. Ragnhild var Lars Eriksen Trolldalens søster.

Vi vet lite om husmennene på Tomterødegården videre fram til 1750. De harde åra fra omkring 1740 og et tiår framover med hungersnød og nedgang i folketallet. I Trolldalen døde husmannen og alle barna, i Kullbekken døde husmannen og bonden på garden døde alle i løpet av 1740-1742. Antagelig bodde det ikke folk på Tomterødegården mellom 1740-1750.

I 1817 skrev Kristoffer Jakobsen Tomter brev til Kongen der han ber om å bli fritatt for dobbel beskatning av «et Engeland, Syliset kaldet, har aldri har været benyttet til andet enn Høelande. Det finnes ikke andre hus der enn en høyløe til å ha avlingen i og en liten stue der husmannen bor, står det i brevet som Kristoffer Tomter egenhendig skrev til kongen.  Se brev fra Kristoffer Jakobsen til Kongen.

I folketellingen i 1865 var det tre kuer og seks sauer på plassen og i 1875 to kuer, seks sauer og en gris. I 1865 satte de ei tønne poteter og ti år senere 1 ½ tønne. Av kornvarer ble det sådd ca.15 kg bygg (ca. ½ mål) og ca.160 kg blandkorn (omkring 5 mål) i 1875.  Det ble sådd litt havre i 1865, men i 1875 hadde de økt potetarealet.

Brukerne var håndverkere ved siden av arbeidet på plassen. Flere var snekkere og bygningsarbeidere og Ole Olsen som var her fra 1832 til 1880 var skredder. Sønnen hans Johannes var skomaker og yngstesønnen Olaus gikk på Hamar seminarium fra 1873 og utdannet seg som lærer. Olaus brukte da etternavnet Tomter og gikk på seminariet sammen med Tore Jakobsen Tomter.

Den 3. januar 1881 skrev Jacob Tomter husmannskontrakt med Even Olsen, se husmannskontrakt over, der husmannen hadde ansvar for å høste høyet på Tomters slåttland. Han måtte ikke slå mer enn 50 mål slått på en gang og ikke samtidig slå noe av sitt eget. Husmannen hadde ikke så mye pliktarbeid nede på Tomter som de andre husmennene. Tomter ble delt i 1881 og Tomterødegården fulgte Øvre Tomter som slåttland og husmannsplass.

Simen Kristiansen Svenkerud skrev kontrakt med Kristoffer Tomter da han kom til Tomterødegården i 1893. Han skulle slå og høste slåtten på slåttenga utenfor sin egen inngjerdede husmannsplass.

Høsten 1898 fornyet Kristoffer Tomter kontrakta med Simen Svenkerud. I et tredje punkt står det at «S. Svenkerud har ikke ret til at Havne med sine Kreature Vaar og Somer verken paa Slotødegaarden eller Hesthavningen førend om høsten efter at jeg har taget hjem Melkekuene derfra.  Endringen kan bety at Kristoffer Tomter hadde melkekyrne sine fra Tomter på Tomterødegården og innskrenket eller avsluttet bruken av setra på Bringbu til fordel for sommerbeite på Tomterødegården.

1710 – 1727
Erik Larsen, f. Trolldalen, døpt 4.3.1691, se Trolldalen, d. Ormseter 1757, gift 26.10.1719 med Gunild Eriksdatter, f. Busterud døpt 6.3.1692. Erik var i slekt med folket på garden. Han var sønn av husmannen i Trolldalen. Broren Lars tok over husmannsplassen Trolldalen etter faren. Tomter hadde et overordnet militært ansvar og Trolldalen er mest trolig plassen der gardens soldat hadde sin bopel.

1750 – 1764
Peder Larsen og Ingeborg Eriksdatter er husfolk på Tomterødegården.

1764 – 1771
Jens Svensen er skattlagt på Tomter i 1764.
Jens Svendsen var innstevnet som vitne i en rettstvist for Jacob Gudmundsen Tomter på det alminnelige saketing 19.mars 1771.  Jacob Tomter var stevnet av Justisrådinne Jentoft for med vold å ha brutt opp døra og låsen på et størhus på Tørbustilen sæter som tilhørte Anders Andersen Pinnødegården. Jacob Tomter hadde innkalt to husmenn som vitner i saken; Embret Sveum og Jens Svendsen husmann på Tomterødegården. Fru Jentoft erklærte saken opphevet og forlikt på høsttinget 9.10.1771. Jens var gift med Kari Jensdatter og bodde på Åltomten 1755–1761.  

1771 – 1777
Jens Engebretsen, f. ca. 1741, d. Valsig i Furnes 4.3.1831, dragon, gift 30.10.1766 med Sigri [Siri] Kristoffersdatter f. Skramstadeie, døpt 28.4.1737, d. Dystvolleie 10.8.1814. Sigri var datter av Kristoffer Eriksen og Pernille Eriksdatter som var husfolk på Skramstad i 1737-1744. Jens og Sigri var husfolk på Skramstad fra 1767 og kom til Tomterødegarden omkring 1770. I 1801 bodde Jens og Sigri på Dalfarmeneie. Siri døde som innlegg på Dystvoll og var kalt Siri Priis. Ved dødsfallet til Jens i 1831 opplyses det at han kom fra Stange i 1829, han var enkemann og innerst og bodde i Valsig.

Jens Tomterødegarden stevnes for brennevinssalg, kortspill og dans på tinget 18.3.1772. I tingboka fra dette året kommer det fram at på Tomterødegarden var det samlet en del folk første søndag i advent 1771. Jacob Tomters tjenestepike hadde uten hans tillatelse vært der en søndagsaften og danset. Johan Olsen Schougen var der en søndagsaften og spilte på viol(in). Det ble også skjenket brennevin. Noen hadde kort i hånden, men om det ble spilt (nei, det visste ingen). Engang ble det spilt kort om en honningkake. Det ble også solgt brennevin. Brennevinet ble oppgitt å tilhøre en bevorben (vervet) soldat. Jens var dragon og hadde soldatansvaret.

1777 – 1806
Tore Mikkelsen, f. Kirkebyeie, døpt 23.10.1735, d. Kirkebyeie, begravet 3.5.1808, gift 31.10.1771 med Mari Olsdatter, døpt 14.8.1746. Mari var datter av Ole Pålsen Røsbak og Gønner Anstensdatter Øvre Gålås i Furnes. Maris søster, Gunild, ble gift med Tore Olsen Skjeset. De fikk dattera Gunnor som i 1805 ble gift med Kristoffer Jacobsen Tomter. Mari var tante til Gunnor.

1806 – 1817
Anders Giertsen, f. Skogsrud under Nordre Hol 1775, d. Slemsrudeie 4.8.1838, gift 11.4.1806 med Sirie Olsdatter, f. Skramstad 1782, d. Ner-Slemsrudeie. Se Vangsboka 4, s. 54 Nedre Slemsrudeie,

1816 – 1824
Peder Andersen, f. 1755, d. Berg 27.9.1825, gift med Kari Bentsdatter, f. 1753, d. Berg 27.3.1825. Peder er registrert som husmann og snekker. Flere av husmennene på Tomter var snekkere på begynnelsen av 1800-tallet. Det er sannsynlig at de forbedret husværene på husmannsplassene de bodde på.

1825 – 1832
Ole Olsen, f. Stor Opsal 1791, d. Sandvoll 20.3.1863, gift 25.3.1825.med Kirsti Pedersdatter, f. Enereie 1790, d. Sandvoll 27.3.1859. Ole var gjørtler i sin ungdom og bodde på Bjørgeødegården i 20 år fra han var 14 år. Han kom hit i 1825 og giftet seg med dattera til forrige husmann. Etter 6-7 år flyttet de til Sandvoll (143/1).

1832 – 1880
Ole Olsen fra Palerud under Vang prestegard, f. 4.4.1806, (sønn av Ole Børresen og Guri Torgersdatter) d. Syljeset 2.8.1889, gift 18.10.1830 med Marte Olsdatter fra Syljeset, f. 26.2.1807, d. Pinnøgarden 2.8.1900. Ole var skredder og var husmann her i 48 år. De siste åra bodde de på Pindødegården sammen med sine to yngste sønner Johannes og Olaus.

1881 – 1885
Even Olsen, f. Velt-Dørumseie 11.5.1847, d. 17.8.1930, gift 11.12.1877 med Olea Olsdatter, f. her 26.4.1842, d. Endebo 14.10.1924.

1885 – ca. 1893
Erik Mikkelsen Aas, smed, bygningssnekker f. Frøberg, Furnes. 10.12 1845, (sønn av Mikkel Eriksen og Berte Larsdatter), d. 20.10.1929, gift 9.10.1864 Vestre Flakstad med Pernille Pedersdatter Aas, f. Slemsrudeie 4.4.1839 d. Vestre Sveum av Nashaug 10.11.1918.

1893 – 1910
Simen Kristiansen Svenkerud, f. 3.8.1839, d. Skålerud 2.5.1923, gift 3.12.1873 med Eli Sveinsdatter. fra Grytting, f. 8.3.1850, d. 6.3.1919.

1910 – 1930
Nikolai Børresen, se utskilte eiendommer

Tomterødegarden ble fradelt ved skyldelingforretning fra Øvre Tomter i 1918.
I 1930 fikk Kristoffer Syljeset skjøte, tinglyst 1.5.1930. Nikolai Børresen fikk skjøte av Kristoffer Syljeset tgl. 1.11.1930 på den delen av eiendommen han hadde brukt som husmannsplass.  Se Tomterødegården (60/6) og Tomterødegården Østre (60/10).

Familier som bodde her

1710 – 1727
Erik Larsen, f. Trolldalen, døpt 4.3.1691, se Trolldalen under Tomter, d. Ormseter 1757, gift 26.10.1719 med Gunild Eriksdatter, f. Busterud døpt 6.3.1692.

Barn:
1.     Jacob, døpt 25.08.1720, død etter 1764, gift med Anne Samuelsdatter, tjente på Tomter i 1741. Se Øvre Kirkeby (49/4)

2.      Berthe, døpt 03.01.1723, gift 26.8.1763 med Mons Pedersen. Husfolk på Spikedalseie i Furnes, senere på Halseteie i Furnes.

1750 – 1764
Peder Larsen, f. Hamarhagan , døpt 16.8.1716, (sønn av Lars Larsen og Gunille Olsdatter), d. Busterud 28.3.1805, gift 30.10.1738 med Ingebor Eriksdatter, f. 1712, begravet  Rabstadeie (Braset) 8.4.1784.

Barn:
1.      Lars, f. Åltomteneie, døpt 30.8.1739. d. Grytting 1813. Se Vangsboka 3, s. 242, Braset under Rabstad.

2.     Erik, f. Heggvin Opsaleie, døpt 20.1.1743. I de militære rullene 4.kvartal 1763 er han «afgaaet til de geborbne» (avgått til de vervede).

3.      Gunnil, f. Mangerudeie, døpt 15.1.1747. I 1801 er hun innerst på Tomten, går i dagleie. Med Jørgen Larsen får hun dattera Lisbet f. 1779.

4.      Dorthe, f. her, døpt 6.1.1750, gift 16.6.1778 med dragon Kristoffer Olsen.  Se Åltomteie.   

5.      Ole, f. her, døpt 30.4.1752. Se Vangsboka 3, s. 242, Braset under Rabstad.

6.      Ingebor, døpt 22.12.1754

7.      Pernille, døpt 20.11.1757, begravet. 16.8.1761.

1764-1771
Jens Svensen f. 1718, d. 1783, gift med Kari Jensdatter. Se Åltomteie

Barn:
1.     Sigri, f. Åltomten døpt 28.12.1755.

2.    Jens, f. Åltomten døpt 1.11.1758.

3.     Pernille, f. Åltomten døpt 20.12.1761.

1771 – 1777
Jens Engebretsen, dragon, gift 30.10.1766 med Sigri Kristoffersdatter f. Skramstadeie , døpt 28.4.1737, d. Dystvolleie 10.8.1814.

Barn:
1.      Arne, f. Skramstadeie, døpt 5.7.1767

2.      Pernille, f. Skramstadeie, døpt 29.10.1769

3.      Engebret, f. her, døpt 21.7.1771, se Vangsboka 1, Østre Holseie, s. 321

4.      Erik, f. her, døpt 17.7.1774, gift 1799 med Marte Mikkelsdatter. Se Vangsboka 1, s. 439, Ilsengeie.

5.      Ane, f. her, døpt 8.6.1777.

1777–1808
Tore Mikkelsen, f. Kirkebyeie, døpt 23.10.1735, (sønn av Mikkel Pedersen og Berthe Thoresdatter), d. Kirkebyeie, begr. 3.5.1808, gift 31.10.1771 med Mari Olsdatter, døpt 14.8.1746 (datter av Ole Pålsen Røsbak, Furnes og Gønner Anstensdatter, Gålås Øvre, se Furnes bygdebok 1, Røsbak, s. 604, d. Østre Tomten 2.2.1835.

Barn:
1.      Mikkel, f. Kirkebyeie, døpt 13.9.1772, konfirmert her 1788, se Tømte av Syljuset.

2.      Gunnor, f. Kirkebyeie, døpt 29.3.1775, d. Slettsveen av Dørum 18.7.1843.

Gunnor tjente på Tomter fra 1801 til hun giftet seg i 1810 med snekker Mikkel Olsen f. Lundseie på Furnes 1774, d. Slettsveen av Dørum 30.4.1842. Se Vangsboka 2, s. 559 Slettsveen av Dørum.

3.     Ole, f. her, døpt 15.6.1777, d. Østre Tomten 2.3.1863. Han bodde her i 1801 og var skomaker, flyttet til Berg i 1823, og var bruker av Østre Tomten 1827 – 1846.

4.     Johannes, f. her, døpt 15.6.1777, konfirmert her 1794, fadder i 1803. Det ser ut til at han ble første husmann på Stykket av Tomter i 1826. Se Stykket.

1806 –1817
Anders Giertsen, f. Skogsrud under Nordre Hol 1775, d. Slemsrudeie 4.8.1838, gift 11.4.1806 med Sirie Olsdatter, f. Skramstad 1782, d. Ner-Slemsrudeie. Se Nedre Slemsrudeie, Vangsboka 4, s. 54.

Barn:
1.     Marie, f. her 12.4.1807, begr. 27.7.1811.

2.      Gulbrand, f. her 28.12.1808, begr. 28.7.1811.

3.     Mari, f. her 12.6.1812, gift med Peder Madsen. Se Vangsboka 2, s. 117, Nymoen under Vestre Hårstad.

4.      Gulbrand, f. her 10.9.1814, d. her 4.3.1816.

5.      Eli, f. her 22.2.1817, d. Slemsrudeie 19.12.1818.

6.     Eli, f. Nedre Slemsrudeie 27.12.1819, d. 18.10.1893. Nevnt i skiftet etter Eli Gundersdatter på Pettersbakken av Myr i 1874.

Døde som ugift fattiglem hos søstera Mari i Nymoen.

7.     Gulbrand, f. Slemsrudeie 31.1.1823, d.? gift med Anne Kristine Nilsdatter fra Slagen i Sem i Vestfold.

Gulbrand flyttet fra Lageråa til Kristiania i 1842 for å la seg verve. I 1875 var han losjerende garver og bodde i Borre i Vestfold.

8.     (Dødfødt gutt)], f. og d. Slemsrudeie 31.1.1826.

1816– 1824
Peder Andersen, f. 1755, d. Berg 27.9.1825, gift med Kari Bentsdatter, f. 1753, d. Berg 27.3.1825. Peder var husmann og snekker. Se Vangsboka 4, s. 354 Kolbua (senere Plassen).

Barn:
1.      Kjersti, f. Enereie, døpt 22.8.1790, d. Sandvoll 27.3.1859, gift med Ole Olsen, neste bruker. Se nedenfor og se Vangsboka 3, s. 455 Sandvoll.

2.      Bent, f. Palerud, døpt 3.5.1793, d. 23.8.1867, gift 10.6.1824 med Lisbet Pedersdatter, f. ca. 1796, d. Berg 19.3.1835.

Bent var skomaker fra 1817 og bodde hjemme fram til han kjøpte Berg i Veståsen. Se Berg, gnr. 41

1825 – 1831
Ole Olsen, husmann, f. Stor Opsal 1791, d. Sandvoll 20.3.1863, gift 25.3.1825.med Kirsti Pedersdatter, se over.

Barn født her:
1.      Olea [Olia], f. 15.6.1826, d. Kirkeby 16.3.1874, ugift. I 1865 bodde hun på Sandvoll hos broren Peder.

2.      Peder [Per], f. 17.9.1830, d. Rugsveen i Nordskogbygda 31.12.1898, bruker i Sandvoll 1863 – 1866, Se Vangsboka 3, s. 456 Sandvoll.

1832 - 1880
Ole Olsen fra Palerud, Vang prestegard, husmann og skredder, f. 4.4.1806, (sønn av Ole Børresen og Guri Torgersdatter) d. Syljeset 2.8.1889, gift 18.10.1830 med Marte Olsdatter fra Syljeset, f. 26.2.1807, d. Pinnødegarden 2.8.1900.

Barn:
1.     Ole, f. Syllieseth 5.10.1830, konf. her 1845, d. Tomter 27.2.1850

2.      Gunnor, f. 8.3.1833, bodde her i 1848 – 1852, 1862 – 1863, se Vesle Blystad

3.     Mikkel, f. 24.5.1835, d. 29.1.1836.

4.      Marthe, f. 1.12.1836, bodde her i 1852–1854, se Nerstuen og Nysveen under Nedre Narmo.

5.     Elias, f. 1.10.1839. Elias bor på Tomtereie fra 1855 til 1863. Se Vangsboka 4, s. 59 Sandberg av Slemsrud.

6.      Olia [Olea], f. 26.4.1842, d. Endebo 14.10.1924, gift med Even Olsen, se neste bruker.

Olia og Martinus Mikkelsen, Bjørgeeie fra Furnes, fikk sønnen:

Martin, f. Tomterødegården 24.3.1864. Han vokste opp hos sine besteforeldre her.

7.     Mikkel, f. 28.10.1844, d. 5.2.1848

8.      Kristine, f. 28.1.1847. I 1865 var hun tjenestepike på Åker sammen med søstera Olea.

Hun ble gift 14.4.1904 i Løten med Ole Kristiansen, Risenghagen, selveier, f. 1861, d. Lilleberg, Vang, 23.3.1917 (sønn av selveier Kristian Jensen).

Med Kristoffer Knudsen fikk hun sønnen:

Kristian, f. Tokstad, Stange, 13.12.1878, konfirmert 1.4.1894 fra Narmoeie.

9.     Johannes, f. 14.9.1849, skredder, skomaker, gift 10.12.1877 med Marie Mikkelsdatter. Se Pinnødegarden.

10.  Olavus, f. 13.12.1852, d. Skogbryn 17.10.1937, gift 1882 med Syverine Mikkelsdatter, f. Bjørnerud, Furnes, 20.3.1856.

Olavus var seminarist ved Hamar Seminarium i 1873 og skolelærer ved Østås skole fra 1900. Olavus og Syverine fikk 10 barn. For mer informasjon, se Vangsboka 3, s. 271, Brenna.

1881 – 1885
Even Olsen, f. Velt-Dørumseie 11.5.1847 (sønn av Ole Olsen Bjørnstad og Eli Kristoffersdatter Vindhol), d. 17.8.1930, gift 11.12.1877 med Olea Olsdatter, se over.

Barn:
1.     Ole, f. Kraftrud 5.12.1878, gift med Oline Kristiansdatter, se Veiborg under Kallerud

2.     Olaf, f. Erlandsrud 7.2.1881, reiste i 1903 til Wisconsin

3.     Elias, f. her 29.10.1884, d. Svenkerud 24.2.1888

4.      Agnete, f. Søndre Svenkerud 15.12.1886

Familien flyttet hit i 1881, bodde på Søndre Svenkerud fra 1885 og tok over Kallerudsødegarden våren 1888.
Se Vangsboka 3, s.127 Lia, Kallerudsødegarden av Kallerud.

1885 – ca. 1893
Erik Mikkelsen Aas, smed, bygningssnekker, f. Frøberg, Furnes 10.12 1845 (sønn av Mikkel Eriksen og Berte Larsdatter), d. 20.10.1929, gift 9.10.1864 Vestre Flakstad med Pernille Pedersdatter Aas, f. Slemsrudeie 4.4.1839 d. Vestre Sveum av Nashaug 10.11.1918.

Barn:
1.      Berte, f. Vestre Flakstadeie 20.12.1864, d. før dåpen var bekreftet i kirken.

2.      Marie, f. Vestre Ås 21.2.1868. Fosterdatter hos besteforeldrene Mikkel Eriksen og Berte Larsdatter,

gardbruker og forpakter og brukte en part (var lotbruker) på Ås i Veståsen.

3.      Karen, f. Vestre Ås 15.1.1870, gift med Karl Anton Lauritsen. De bodde i 1897 - 1898 i Grindstua av Nedre Tomter.

4.      Bernt, f. Vestre Ås 14.11.1871, konf. her 1887, d. 21.10.1961.

Han ble gift 5.5.1894 med Andrine Jakobsdatter, f. Huseeie 16.9.1865, d. 5.7.1955. I 1910 er Bernt forpakter på Spikkerud nordre. Familien tok etternavnet Spikkerud.

5.      Pauline, f. Vestre Ås 07.07.1874, konf. her i 1889, se Korslund av Øvre Skråstad

6.      Eline, f. 11.7.1876, konf. her i 1891, gift 16.5.1897 med Martin Gulbrandsen f. 7.4.1878, d. 29.8.1936.

Martin var veivokter i Vang. se Vestre Sveum av Nashaug.

7.      Peder, f. Stramrudeie, Furnes, 16.9.1880, se Grindstua av Nedre Tomter.

8.      Mikkel Eriksen, f. Tomtereie 19.11.1882, d. Vang 5.1.1964, gift med Inga Kristine Jensdatter f. 26.12.1885, d. Vang 24.1.1976.

Mikkel var forpakter og skogsarbeider bosatt i Slæperud under Sæli. I 1920 var han husmann på Sæli og bodde på Knausen på Solvang.

Erik og Marthe Andersdatter Gjørsli, f. 1865 fikk sønnen:

Anders, f. Høkset 20.12.1906, gift 1924 med Martha Esbjørnsen Moberg, se Greften, Vangsboka 4, s. 171.

Erik var inderst på Vestre Flagstad i 1864 og flyttet omkring 1867 til Vestre Ås der foreldrene hans var lotbrukere og forpaktere. Fra omkring 1870 var han husmann på Åsbakken under Øvre Skjeset, en plass ovenfor garden Ås som tilhørte Øvre Skjeset.  Fra ca. 1882 til 1885 er Erik og Pernille husfolk på Tomtereie, sannsynligvis Sveum. I 1900 kalte han seg forpakter og bygningssnekker for egen regning og bodde i Korslund av Øvre Skråstad.  

1893-1910
Simen Kristiansen Svenkerud, f. 3.8.1839, d. Skålerud 2.5.1923, gift 3.12.1873 med Eli Sveinsdatter fra Grytting, f. 8.3.1850, d. 6.3.1919.

Se husmannskontrakt datert 1. april 1893.

Barn født her:

Harald, f. 12.8.1894. Harald utvandret til USA i 1913.

Se Vangsboka 5 s. 614 - 616 Skålerudenga.

1914
Laurits Martinsen, f. Nashougeie 4.1.1881, d. 13.12.1966, gift 16.5.1913 med Johanne Larsen, f. Opstad 24.9.1887, d. 6.7.1944. Laurits var murer, gardsarbeider (sønn av Martin Kristiansen og Evine Eriksdatter,  Se Gardiststua under Bersvensrud, Vangsboka 5, s.553-554.)

Barn:
1.      Bjarne, f. Tomterødegården 12.3.1914, d. desember 1955

2.      Jorun, f. Karseteie 2.5.1918, d. Ringsaker 25.3.1979

3.      Odd, f. Vestbyeie 14.10.1920, d. Vang 20.10.2005, gift 1944 med Ingebjørg Furali, f. Løten 15.3.1924, d. 3.5.1991

4.      Leif, f. Narmoeie 21.6.1923, d. 5.3.1926

Johanne og Kristian Antonsen hadde sønnen:

Artur f. 15.11.1910

1910 – 1930
Nikolai Børresen var siste husmann på Tomterødegården. Han fikk deretter skjøte.

Tomterødegarden ble fradelt ved skyldelingforretning fra Øvre Tomter i 1918.
I 1930 fikk Kristoffer Syljeset skjøte, tinglyst 1.5.1930. Nikolai Børresen fikk skjøte av Kristoffer Syljeset tgl. 1.11.1930 på den delen av eiendommen han hadde brukt som husmannsplass.  Se Tomterødegården (60/6) og Tomterødegården Østre (60/10).

Kilder

• Gardsmappe for Tomter. Dette er i hovedsak materiale fra Odd Stensruds bygdebokarbeid, men også eldre stoff. Mappene finnes på Statsarkivet i Hamar og inneholder omfattende notater for hver gard som var forarbeidet til Vangsboka. Gardsmappa har bl.a. med kildehenvisninger til pantebøker, tingbøker, matrikler m.m.
• Langlisten: Bygdebokforfatter Odd Stensrud, som skrev de tre første bindene av Vangsboka, utarbeidet en liste over alle som bodde på hver gard for perioden 1816 -1883. Når vi henviser til denne lista, kaller vi den for «langlista». Her finner vi bl.a. hvilke arbeidsoppgaver den enkelte hadde, bosted, status og hvilke år vedkommende hadde jobbet på garden.
• Stensrud utarbeidet også et kortkartotek med navn på familiemedlemmer som kan gi opplysninger utover langlistene.