Grindstua under Tomter

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Grindstua under Tomter
Fylke: Innlandet
Kommune: Hamar
Gnr.: 60
Bnr: Umatrikulert, under bnr. 1
Type: Husmannsplass
Denne siden er en del av prosjektet Digital bygdebok for Vang i Hedmark, som utarbeides av Vang historielag i samarbeid med Lokalhistoriewiki. Prosjektet bruker eksterne lenker i løpende tekst til den trykte Vangsboka som en tilpasning for bygdeboka.

Grindstua var en husmannsplass under garden Tomter (gnr. 60) i gamle Vang kommune, nåværende Hamar kommune.

Husmannsplassens historie

Husmannsplassen ble etablert omkring 1891. Stua i den nedlagte husmannsplassen Kullbekken ble flyttet hit. Plassen lå i nord-østre hjørnet av Søndre Tomter og grenset i nord til Olstad under Nordre Tomter, i øst mot Tomtervegen og i sør mot innerststua Roa. Gardsvegen til Søndre Tomter gikk fra Tomtervegen på den tida. Grinda dit ga navnet til plassen.  Garden fikk innkjøring fra vest da Gåsbuvegen ble anlagt omkring 1924. På gardskartet over Søndre Tomter fra 1892, «opptaget» av Hans Bakkerud, er det 1, 95 dekar dyrket jord og 11, 2 dekar udyrket areal på plassen. Grindstuåkeren er i dag fem dekar og jorda ligger sør for hustuftene.

Grindstua var i bruk som husmannsplass fram til ca. 1910. De siste som bodde her var Inger Halvorsdattter, hennes tre barn og hennes mor Maria. Tømmerbygningen ble tatt ned og flyttet ned på garden ett par år senere og brukt som bryggerhus med et drengestuerom i vestre enden. Se bryggerhuset på Søndre Tomter. Fjøset på plassen lå i kjelleren under låven. Det var gravd ut i en bakkeskråning og hadde plass til 2-3 kuer. Låven i reisverk sto over. Den sto tom utover 1950–tallet. Lenge hang det tobakksplanter oppunder taket. De stammet fra krigens dager da det hadde blitt dyrket tobakk her. Reisverkslåven ble tatt ned og flyttet til Hagtun (gr.nr 60, br.nr. 23) som Kåre Tomter hadde kjøpt i 1956. Restene av murene med døråpning og vindusåpning står fortsatt.

Oline Olstad (f. 1896) som vokste opp i Olstad var ofte på besøk i Grindstua. Hun har fortalt at hun møtte hun opp tidlig om morgenen og satte seg på steinhella foran inngangsdøra og ventet på «silsupen». Dette var mjølka som ble klemt ut av mjølkefilteret som lå i silen.


1891 – 1896
Lars Pedersen og Kari Halvorsdatter var de første husfolkene i Grindstua. Lars var født i Lilleåsen (Vildåsen) i Vardal i Oppland og Kari var datter av Halvor (Halvar) Gammelsveen under Lille Ingeberg. Da de giftet seg i 1875 var de losjerende på Klukebakken og Lars var kusk på Kluke. De bodde i Broberg under Flagstad i 1878 og var senere husfolk på Børstad og Lille Ingeberg før de ble husfolk i Nystuen under Herset omkring 1886. Lars er nevnt i Martinus Tomters regnskapsbøker fra 1887–1891 som Lars Pedersen Herseteie og fra 1891 som Lars Pedersen Grindstuen. De flyttet til Grindstua etter at husmannsstua fra Kullbekken var flyttet og satt opp igjen her. På gardskartet for Søndre Tomter fra 1892 er tre dekar jord oppdyrket, og det må da være Lars som har gjort arbeidet. Han kjøpte det første året såfrø av brukeren Martinus og sådde korn på et areal som tilsvarer såfrø til tre dekar. Etter seks år flyttet de til Haugom under Ingeberg og kjøpte eiendommen etter skylddelingsforretning, tinglyst 4.8.1898. Ved skylddelingsforretning 4.6.1908 delte Lars fra parsellen «Sollien», gnr. 24/6, og bygde hus der. Ved skjøte tgl. 6.7 1909 solgte han Haugom til sønnen Martin.  I folketellinga i 1910 er Lars og Kari selveiere i Sollien. I folketellinga 1920 står Lars registrert med etternavnet P. Vildaasen.


1897 – 1898
Karl Anton Lauritsen og Karen Eriksen bodde her da dattera Anna Karoline ble født i 1897. Han var sønn av Laurits Knutsen og Maria Andersdatter Brubakkeie i Vallset. Karen var datter av Erik Mikkelsen og Pernille Andersdatter, husfolk på Tomterødegarden. I 1900 bodde Karl Anton og Karen i Tynnsakerstua i Stange. I 1902 hadde de flyttet til Nysveen under Ålstad. Se Vangsboka 2, s, 360, Nystua under Ålstad, Her ble sønnen Karl Anton født 3.7.1902. Faren, Karl Anton, ble drept av lynet 19.7.1902.  Barnet Karl Anton ble døpt på farens begravelsesdag og gitt farens navn. Karen giftet seg igjen i 1911 med Hans Larsen f. 18.12.1868, gardskar på Kallerud omkring 1910. Se Vangsboka 2, s. 397, Tånga under Stor-Ingvoldstad.


1898 – 1899
Emil Bentsen [Bensen, Bengtsen/Bengtzen] fra Frydenerud i Vãrmland, Sverige ca. 1854, gift 30.12.1875 med Marte Knutsdatter. fra Stanger bodde her et års tid. Emil var tjenestedreng på Østre Imerslund i 1875 og arbeidet på Østre, Midtre og Store Imerslund i årene fram til han skrev husmannskontrakt med Martinus Tomter i 1898.

Emil har ingen avgift å betale, men skal høste tre mælinger slått og 320 kg halm og forsyne bonden med avlingen i løpet av vinteren. Han kan låne hest av bonden når denne finner det beleilig, men det kan skje uten betaling. Betaling for arbeid hos bonden er kr 0.80 for sommerdagen og kr 0,60 for vinterdagen. Det kom svenske arbeidere til Norge for å arbeide med grøftearbeid og nydyrking av jord. Emil kan ha vært en av disse. Året etter finner vi familien på Sælieie, da er Emilie tjenestejente på Nordre Tomter og bare tvillingene Ole og Marie bodde hjemme.

Familien kom til Grindstua våren 1898. Emil kjøpte såkorn (36,5 kg bygg, 19 kg havre og 17 kg blandkorn) av brukeren Martinius Tomter i mai/juni 1898. Det var tilstrekkelig til å så ca. 3,5 dekar kornvarer på plassen. Like før de flyttet 12.april 1899 fikk Emil sitt siste oppgjør fra gardbrukeren for 5 2/3 dager a kr. 0,60.  I 1900 bodde de på Knausen under Sælid. I 1920 bodde de i Karistuen under Broberg, gnr. 27/2, og Emil arbeidet som fast arbeidskar hos Arne Imerslund på Store Imerslund.


1899 – 1900
Andreas og Lisabet Grindstuen bodde her vinteren 1899/1900.
Andreas betalte ifølge Martinus Tomters regnskapsbøker 15 kroner i husleie for ½ år 14. oktober 1899 og Lisabet betalte husleie for ni måneder 12. april 1900.  


1900 – 1904
Peder Eriksen og Lina Martinusdatter, f. Suterudeie 25.9.1880.
Peder var sønn av Erik Mikkelsen og Pernille Andersdatter, husfolk på Tomterødegarden. Se Tomterødegarden. Lina var datter av Martinus Jensen og Helvig Larsdatter, se Vangsboka 5, s. 518 Suterudeie.

De var husfolk her omkring fire år. I 1905 bodde de på Øvre Skjeseteie og i 1910 bodde familien på Aasbakken under Skjeset og tok navnet Aasbakken. Antagelig bodde de på Aasbakken hele tida.


1905
Martinus Larsen og sønnen Martin Martinussen bodde her noen måneder vinteren 1904/1905. se Sørlien og Hjemli. De bodde sannsynligvis hos Maria Larsdatter (se under) som er stemor til Martinus. Martinus og Martin var dagarbeidere på Søndre Tomter.


1905 – ca. 1910
Inger Halvorsdatter, f. Sveum 10.8.1874 og mora Maria Larsdatter bodde her.
Inger hadde i 1891 vært tjenestepike på Sælid og i 1900 tjenestepike hos bestyrer Ole Wennevold ved ostefabrikken «Kultur». Etter at stefaren Lars døde bodde Inger sammen med mora i Roa og etter 1905 var Inger budeie på Søndre Tomter og bodde sammen med mora her i Grindstua. Maria var enke etter Halvor Kristoffersen, husmann i Sveum og senere enke etter Lars Pedersen, husmann i Øvre Stykket. I 1885 kjøpte Lars innerstboligen Roa av Martinus Tomter for kr 400,-. Etter at Lars døde i Roa i 1901, solgte Maria Roa tilbake til Martinus Tomter for kr. 200,- og måtte etter utkastelsesbrev fra lensmannen to år senere flytte fra stua. Det er sannsynlig at Inger og Maria da flyttet til Grindstua. Det ser ut til at Inger, hennes tre barn og mora Maria var de siste som bodde her.

Familier som bodde her

1891 – 1896
Lars Pedersen, f. Lilleåsen, [Vildaasen] i Vardal 26.9.1847, d. Vang 3.1.1933, gift 10.7.1875 med Kari Halvorsdatter, f. Gammelsveen av Ingeberg 12.4.1850, d. 28.3.1915.

Barn:
1   Johanne, f. Kluge 8.4.1876, d. 8.2.1877.

2   Peter [Petter], f. Broberg 29.1.1878, konf. her 1893, d. Oslo mars 1958.

I 1900 bodde Petter i bakgårdsbygningen i Hermann Foss gt. 14 i Kristiania. Han var kjørekar ved fabrikk. I 1920 bodde han sammen med søstera Karen og mannen i Lilleheim, Nordstrand Aker. Han var da «Jord og Fjeldarbeide», ugift. Han brukte etternavnet Larsen Haugom.

3   Hans, f. Børstadeie 15.6.1880, konf. her i 1895, d. Oslo mars 1958.

I 1900 var Hans dagarbeider på Herset. I 1920 bodde han sammen med søstera Karen og mannen i Lilleheim, Nordstrand Aker. Han var da «Jord og Fjeldarbeide», ugift. Han brukte etternavnet Larsen Haugom

4   Martin, murer, f. Børstadeie 14.11.1882, d. 26.12.1952.

Martin ble gift 29.9.1904 med Mina Jensdatter, f. Grubhol 28.10.1880 *), d. 14.3.1969. I 1909 får Martin skjøte på Haugom gnr. 24/2 fra faren og brukte familienavnet Haugom. *) I kirkeboka er det oppgitt feil person.

5   Johannes, f. Lille Ingebergeie 23.6.1885, d. ?.

I 1900 var han dagarbeider og bodde hjemme i Haugom. I 1920 bodde han med faren i Sollien.

6   Ludvig, f. Herseteie 6.2.1887, d. Oslo 25.4.1967. Han brukte etternavnet Larsen Haugom.

7   Karen, f. Herseteie 12.1.1891, d. Oslo 16.3.1985

Karen ble gift i Nordstrand, Aker, 8.3.1916.med Erling Hansen, f. Østre Aker 25.2.1884, d. 3.1.1933. I 1920 bodde familien Ekebergvegen, Aker.
I 1910 var hun tjener hos buntmaker Olaf Peter Olsen i Strandgata 3, Hamar.


1897- 1898
Karl Anton Lauritsen, f. Brubakkeie i Vallset 8.11.1875, d. Ålstadeie 19.7.1902 (drept av lynet). Han ble gift med Karen Eriksen, f. Vestre Ås 15.1.1870 (datter av Erik Mikkelsen og Pernille Pedersdatter), d. Vang 17.9.1954.  Se Tomterødegarden.

Barn født her:

Anna Karoline, f. 13.2.1897, d. Hamar 19.02.1972.
Hun giftet seg 26.5.1923 med Ingebrigt Olaf Nylund. Se Vangsboka 2, s. 360, Nystua av Ålstad.


1898-1899
Emil Bentsen, [Bensen, Bengtsen] f. Frydenerud, Vãrmland, Sverige ca. 1854, Sverige, d. ? Vãrmland, Sverige, gift 30.12.1875 med Marte Knutsdatter. fra Stanger, f. 13.1.1850, d. 19.10.1923.

Barn:
1     Knut, f. Stor-Imerslund 2.3.1876, d. Hamar 27.7.1942. Brannkonstabel i Hamar.

Han ble gift 25.11.1900 med Ingeborg Andreasdatter, f. Monsløkken Ringsaker 25.4.1874.
Med Pauline Olsdatter fra Kjøssveen, f. 17.12.1867, d. Kornelius i Eidsvoll 16.12.1898, fikk han dattera:
Olava, f. Kjøssveen 3.11.1890. Se Kjøssveeie, Vangsboka 5, s. 264 - 265.
Med Nikoline Larsdatter. fra Solhjem, Grubhol, f. 23.11.1873 fikk han sønnen:
Ludvig, f. 27.12.1897.

2   Oline, f. 12.12.1877, d. Fredrikstad 12.5.1968.

Hun ble gift i Østre Aker 18.11.1899 med Magnus Hagbart Mathisen, f. Bergerstuen, Eidsberg 1.6.1878, d. Fredrikstad 7.5.1942.

3   Stina, f. 2.1.1882, d. ?, I 1900 var hun tjenestepike i Kristiania, reiste til Minnesota 23.6.1905.

4   Eline, f. 22.9.1884, konf. her 1899, d. ?. Stuepike på Øvre Tomter i 1900.

5   Marie, f. 26.11.1889, d. ? I 1910 var hun tjenestepike i Kristiania, ugift.

6   Ole, f. 26.11.1889, d. ?. I 1910 var han tjenestegutt hestestell Storhamar.


1899-1900
Andreas og Lisabet Grindstuen bodde her vinteren 1899/1900.


1900-1904
Peder Eriksen (senere Aasbakken), f. Furnes 16.9.1880, gift 1.2.1900 med Lina Martinusdatter, f. Suterudeie 25.9.1880, se Vangsboka 5, s. 518, Suterudeie.

Barn:
1.      Emilie, f. her 29.8.1900, d. 5.3.1960, gift med Nils Solheim, f. Furnes 7.5.1891, d. 19.2.1947.

2.      Martin, f. her 5.9.1902, d.7.11.1971, gift 11.8.1928 med Thora Hansen f. Ottestad 4.2.1895, d. 13.10.1966.

3.      Helga, f. Øvre Skjeseteie 5.12.1905, d. 8.11.1983, gift 9.12.1929 med Karl Olsen Stensbak f. Nes 27.12.1899, d. 22.9.1969.

4.      Pauline, f. Øvre Skjeseteie 4.11.1907, d. Vang 18.3.1983.

5.      Petter, f. Skjeset 22.9.1909, d. 4.9.1996.

Han ble gift 20.1.1933 med Marie Eliassen f. Løten 19.5.1902 (datter av forpakter Elias Knutsen), d. 3.2.1993.

6.      Lovise, f. 10.11.1911, d. 4.5.1996.

Hun ble gift 27.4.1931 med Leif Ottosen f. 15.3.1910, d. 31.5.1982. Se Vangsboka 4, s.107, Renhaug.

7.      Jenny, f. 23.8.1913, d. Vang 14.5.1969.

8.      Harald, f. 4.11.1915, d. Aasbakken 19.1.1916.

9.      Harald, f. 27.1.1917, d. Hamar 9.4.1997.

10.  Tora, f. 25.9.1919, d. 21.7.1991. Hun ble gift med Ole Sofus Bakker, f. Åsnes 13.11. 1913, 13. 2.1981.

11.  Erling, f. Skjeseteie 22.7.1923, d. Hamar 24.10.1993.


1905
Martinus Larsen og sønnen Martin Martinussen bodde her noen måneder vinteren 1904/1905 som dagarbeidere, se Sørlien og Hjemli. De bodde sannsynligvis hos Maria Larsdatter (se under) som er stemor til Martinus.


1905 - 1910
Inger Halvorsdatter, f. Sveum 10.8.1874, d. Stange 20.6.1967. I 1910 bor hun sammen med moren, Marie Larsdatter, enke, se Sveum, Stykket og Roa.

Ingers barn:
1.      Marie Olsdatter, f. Ingebergsbakken 29.12.1897 (far: Ole Pedersen, tjener på Herset), d. Oslo 26.6.1973.

Marie og Johan Kristiansen, f. Jevanordeie, Furnes, 13.12.1892 giftet seg i Furnes kirke 29.3.1920. De fikk sønnen:
Kaare, f. Furnes 12.9.1920.

2.      Nora Nilsdatter, f. Roa under Søndre Tomter 29.12.1901.

Hennes far: Nils Nilsen, Voll f.19.2.1880, d. i Løten 5.5.1930 ugift, forpaktet ei tid en farm i Wisconsin og var agronom på Bjørke og Dalfarmen.
I 1920 var Nora budeie og tjener hos Anders Tomter på Tomten. Nora fikk sønnen:
Ingvar Solstrøm, f. Dælieie 18.6.1924, d. Hamar 19.4.2011, med Almar Vitalis Solstrøm f. 1891 fra Arestad i Sverige. Almar var feier.  Om Almar, se Vangsboka 2, s. 261, Lyngstad under Vesle Vindhol.

3.     Harald Mikkelsen, f. her 19.09.1906, d. 27.10.1906, far: Mikkel Eriksen

4.      Helge Augustsen Blystad, f. her 3.7.1908, far: smed August Andersen, fra Smedbakken under Øvre Skråstad (Øverli), d. Oslo 27.1.1981.

Han ble gift i Vang14.10.1939 med Ragna Gunvor Marie Nilsdatter Ottesen fra Hamar f. 4.5.1912.

Kilder

  • Gardsmappe for Tomter. Dette er i hovedsak materiale fra Odd Stensruds bygdebokarbeid, men også eldre stoff. Mappene finnes på Statsarkivet i Hamar og inneholder omfattende notater for hver gard som var forarbeidet til Vangsboka. Gardsmappa har bl.a. med kildehenvisninger til pantebøker, tingbøker, matrikler m.m.
  • Langlisten: Bygdebokforfatter Odd Stensrud, som skrev de tre første bindene av Vangsboka, utarbeidet en liste over alle som bodde på hver gard for perioden 1816 -1883. Når vi henviser til denne lista, kaller vi den for «langlista». Her finner vi bl.a. hvilke arbeidsoppgaver den enkelte hadde, bosted, status og hvilke år vedkommende hadde jobbet på garden.
  • Stensrud utarbeidet også et kortkartotek med navn på familiemedlemmer som kan gi opplysninger utover langlistene.

Eksterne lenker


Vang historielag Hedmark logo.JPG Denne siden er en del av prosjektet Digital bygdebok for Vang i Hedmark, og er lagt ut under lisensen cc-by-sa. Prosjektet er en videreføring av den trykte Vangsboka b. 1–5. Denne digitale utgaven av gards- og slektshistoria for tidligere Vang kommune er et samarbeid mellom Vang historielag og Norsk lokalhistorisk institutt – Nasjonalbiblioteket. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen. Du kan også ta direkte kontakt med Vang historielag.

Se også: Om prosjektetMatrikkelgarder