Roa under Tomter

Roa under Tomter
Alt. navn:	Tomterroa
Fylke:	Innlandet
Kommune:	Hamar
Gnr.:	60
Bnr:	Umatrikulert, under bnr. 1
Type:	Husmannsplass/innerstplass
Denne siden er en del av prosjektet Digital bygdebok for Vang i Hedmark, som utarbeides av Vang historielag i samarbeid med Lokalhistoriewiki. Prosjektet bruker eksterne lenker i løpende tekst til den trykte Vangsboka som en tilpasning for bygdeboka.

Roa var en innnerstplass under garden Tomter (gnr. 60) i gamle Vang kommune, nåværende Hamar kommune.

Husmannsplassens historie

På et gardskart over Søndre Tomter fra 1892 er Roa inntegnet med et areal på 3,24 mål dyrket mark og ei stue. Arealet ligger i et hjørne, helt øst på Søndre Tomters grunn og grenser ved bygdevegen til Øvre Skråstad og i sør til Nedre Skråstad. Se gardskart Søndre Tomter fra 1892. Plassen var gjennom 1800-tallet «innerstbolig». Huset var i underkant av 40 kvadratmeter og inneholdt stue og et lite kammers. I gammel tid hadde stua hatt åpen peis.

Rostua ble solgt til husmann Lars Pedersen i 1885 og kjøpt tilbake av Martinus Tomter i 1902. Noen år senere ble stua eller tømmerkassa dratt på rundstokker bort til bygdevegen (Tomtervegen). Nils Mikkelsen Holseie fikk betalt 160 kroner av Martinus Tomter «pr. Akord af flytning af Stuehus» i 1910. Stua ble brukt som husrom for arbeidsfolk for arbeidet i fjøset fram til etter krigen. I aprildagene i 1940 evakuerte store deler av Hamars befolkning utover i Vangsbygda. Flere familier fikk bo på Søndre Tomter. En familie fikk husrom i Roa der budeia bodde. Roa ble solgt og brukt som hytte omkring 1952. I 1983 ble Roa påtent og brant. Restene av stua ble revet.  

1796 – 1797
Skoleholder og husmann Erik Andersen bodde på Tomtereie i 1796-1797. Det er nærliggende å tro at han bodde her i Roa med familien. Han flyttet fra Tomtereie til Store Hubred og er nevnt i skolehistoria for Vang som skoleholder i 1821. Se Egil Enemo: Vilje til Vekst - skolen i Vang gjennom 250 år. Ved folketellingen i 1801 bodde familien på Store Hubred, der Erik er husmann og skoleholder. Han døde hos sønnen Lars på Herset i 1846. Sønnen Lars Eriksen ble også skoleholder. Han kjøpte begge Herset-gardene av rittmester Ramm i 1839 og 1840. I 1850 kjøpte han tilbake til Herset plassen Bæk eller Hersetbakken. Se Herset.

1833 – 1840
Neste familie vi mener bodde i Roa er Niels Jensen og Eli Eriksdatter. Nils og broren Embret Jensen fikk skjøte på Stanger av mora Karen Nielsdatter i 1810. I 1822 solgte Embret sin part, og i 1826 ble Nils’ part solgt på auksjon etter konkurs. Niels er kalt «tidligere bruker» på Stanger fra 1819. Fra 1822 til 1829 er han bruker på Myrsbakken. Broren Embret   bodde på Tomtereie som innerst i 1838 og er nevnt som fadder i 1839. I 1843 bodde familien på en husmannsplass under Stor Imerslund. De bodde senere på Jesen under Sæli.

Brødrene Embret og Nils hadde slekt på Tomter, og det ser ut til at de ble tatt hånd om av familien i en vanskelig økonomisk situasjon. De var barnebarn av Åse Gudmundsdatter. Se Vangsboka 5, Vesle Oppsal s. 140.

1851 – 1865
Hans Olsen og Olive Eriksdatter var husfolk i Kullbekken fra 1821 til 1848. De flyttet til sønnen Ole i Trolldalen (1848-1852) og bodde der som innerster før de flyttet til Roa i 1852. Hans betalte en spesidaler i leie for husrommet her.  Plassen hadde ikke jord, men Ole og Olive var fortsatt arbeidsføre. Ole slo 16 ¼ mælinger (over 80 mål) slått og Olive skar 13 ½ mål korn. Sammen høstet de 980 kjerver løv og arbeidet 62 sommerdager og 49 vinterdager ifølge Jakob Tomters regnskapsbok fra 1849-1854. Hans kjøpte det de trengte av blandkorn, havre, bygg, flesk likedan rug, erter og malt og ved av husbonden Jacob. Hans var fortsatt hel slåttekar og slo 75 mål slått i utmarka og Oliv brukte sjyrua (sigden) og skar 11 mål.  De arbeidet 57 sommerdager i garden og 44 vinterdager.

De bodde her fram til Oliv døde i juni 1865, og Hans levde de siste måneder av livet på legd på Flagstad.

1866 – 1885
Kristian Simensen og Petronelle Eriksdatter.  I 1865 var Kristian husmann med jord på vestre Ingeberg.  I 1875 var Kristian vanfør og syslet med litt arbeid. I 1885 ser det ut til at familien flyttet til stua i Kullbekken. Kristian var legdslem på Nedre Skråstad i 1891 og 1900. Petronelle er i folketellinga i 1891 kalt omstreiferske og bodde «midlertidig tilstedeværende» på Blystadeie sammen med dattera Antonette og tre av hennes barn.  Antonette kaltes arbeiderske og forsørget sine barn selv. I 1900 bodde Petronelle i Torvgaten 2 på Hamar, og i 1910 bodde hun på Lihagen, Kirkekretsen i Vang.

Kristian og Petronelles sønn Simen, f. 1851, bodde her i 1875 og 1876 og syslet med forskjellig arbeid. Somme tider var han med som skomakerlærling, til andre tider som jordarbeider.

Pauline, f. 1866, arbeidet sommeren 1885 hos Martinius Tomter på Søndre Tomter og bodde i Roa. Hun skar til sammen 10 mål korn; to mål rug, 1,5 mål erter, to mål bygg, 2,5 mål blandkorn og 2,5 mål havre.

1885 – 1906
Lars Pedersen Se Øvre Stykket under Øvre Tomter og Marie Larsdatter, enke etter Halvor Kristoffersen, se Sveum under Tomter.
Enkemannen Lars som hadde vært husmann i Øvre Stykket under Nordre Tomter og Marie Larsdatter, husmannsenke fra Sveum giftet seg i 1885. Maries datter Inger vokste opp med foreldrene i Sveum og flyttet hit med mora og stefaren i 1885. Lars solgte da husa i Øvre Stykket og kjøpte Rostua av Martinus Tomter for 400 kroner. Samtidig fikk han husmannskontrakt på en liten åker i Roa. Tre mål var for lite til å fø ei ku på plassen, men kontrakta nevner «den fallende gjødsel på plassen», som tilsier at de hadde dyr. Se husmannskontrakt. Etter at Lars døde i 1901 solgte enka Marie Larsdatter Rostua tilbake til Martinus Tomter for 200 kroner. Han hadde planer om å dyrke opp arealet sør for husmannsplassen Grindstua og flytte Roa. 26.mai 1902 møtte lensmann A.Aas opp i Roa og Lovlig forkyndte for Marie: Enke Marie Tomtereie (Roa) bedes herved utsagt fra Beboelsen af den under min gaard Tomter Søndre værende Plads Roa saaledes at hun med Familie og alt sit Bohave fraflytter og ryddiggjør Pladsen inden 14 April førstk. Under Udkastelses Tvang. Men Marie og sønnen Anders ble boende her i omkring fem år til, ser det ut til. Anders står på Martinus arbeidslister fra 1897 (11 år gammel) sammen med faren fram til han reiste fra Vang omkring 1906 for å ta seg arbeid i Kristiania. Han giftet seg i Strømsø ved Drammen i 1910. I 1920 var han innlagt på Ullevål sykehus og oppga at han var sjåfør på Norske Gjær- og Spritfabrik i Treschowsgt.1 i Kristiania.  Marie flyttet til Grindstua sammen med dattera Inger en gang mellom 1906-1910.

1913–1914
Gønner og Laurits Rostuen er nevnt i Martinus Tomters regnskapsbok i 1913-1914, antagelig som leieboere.

1916 – 1932
Ole Johansen Bakstad, f. Løten 19.3. 1881 (sønn av Johannes Olsen og Lina Pedersdatter) se Vangsboka 2, s. 538, Bakstad under Dørum, d. Vang 8.12.1962, gift 13.4.1909 med Gina Hansen, f. Skråstadeie 21.2.1884 (far: husmann Hans Kristiansen), d. Vang 22.4.1964.

Ole kjøpte tomt og fikk skjøte på eiendommen Sørli av forsøksgarden Møystad tinglyst 7.4.1913. Han bygde hus her. Se Vangsboka 1, s. 103 Sørli.  Han solgte eiendommen i 1916 og flyttet til Roa som lå i nærheten av Ginas barndomshjem Skråstadstua. De leide husrommet for 3 kroner måneden. Ole var kalt dagarbeider og fra 1924 arbeidet han i kraftselskapet for hedmarkskommunene. Han arbeidet bl.a. på anlegg ved Kamfoss i Vinstravassdraget i Nord-Fron. Gina arbeidet på gardene i nærheten, bl.a. som budeie hos Jacob Tomter. «Ole Bakstad m/familie» hadde arbeidet til sammen ett årsverk hos Jacob Tomter på Søndre Tomter i 1926-1927. Halvparten fordelt på nydyrking og halvparten i gardsdrifta.  Ole og Gina flyttet til Asplund under Karset og leide hus der til omkring 1950. De bodde i Gammelstua ved Heistad under Store Ingeberg de siste åra.

1932 – 1938
Anders Granli, f. Ankerløkken i Hamar 4.2.1900, d. Hamar 20.5.1988, gift Furnes 7.12.1929 med Sanna Granli, f. Granli av Arnkvern, Furnes, 15.5.1901 (datter av Johannes Sannerud og Sina Olsdatter), d. Vang 23.12.1980.

Sanna var datter av maler Johannes Sannerud og Sina Olsdatter. Anders var sønn av Andreas Andersen og Agnete Børresdatter. Andreas var født i Arvika i Sverige. De bodde i Granli under Nordre Hol fra 1891. Agnete døde der i 1907. Andreas arbeidet i 1910 som murer. I 1920-åra er Andreas oppført på akkordarbeid for nydyrking, grøftegraving, tømmerhogging og vedhogging på Søndre Tomter. Sønnen Anders er ført i daglistene til Jacob Tomter fra våren 1914. Anders var med faren på arbeid de dagene han ikke var på folkeskolen og fra våren 1914. Som ukonfirmert hadde han kosten, men ikke lønn. Etter å ha gått for presten i 1915 fikk han 30 øre dagen.  Fra 1916 er Anders i fast arbeid 6 dager i uka, for 70 øre dagen.

I 1920 var Sanna Granli innepike på Skjeset Mellem. Høsten 1924 var hun i arbeid som stuejente på Søndre Tomter og fra 1926 er hun budeie her. Hun var fra Granli under Arnkværn i Furnes. Jacobs kone Sidsel kom fra Arnkværn.  Hun døde sommeren 1924 ved de tider Sanna kom til Tomter. Anders og Sanna ble faste tjenestefolk hos Jacob i nesten hele hans brukertid. Da de giftet seg i Furnes kirke i 1929 var Jacob Tomter og Ludvik Arnkværn forlovere. Ludvik var Sidsels bror og gardbruker i Arnkværn. Fra omkring 1932 bodde Anders og Sanna i Roa. Sanna var budeie på småbrukersetra på Brumund, mens Anders var sveiser på Tomter i 1930-årene. Han ble urolig hvis det rumlet av tordenvær og det lå mørke skyer oppe i Vangsåsen, forteller Martha Tomter (f. 1929). «Nå er det nok fælt vær på Brumunda», sa Anders bekymret.  Dattera Asta Solveig var med mora på Brumund i alle år. Hun bodde med foreldrene hele livet. De flyttet til et lite hus i Trehørningen like før krigen og Asta stelte for dem. Hun omkom i en bilulykke nær hjemmet like før jul i 1974.

Kålrotrensking på Grindstuåkeren på Søndre Tomter omkring 1947. Åkeren grenset til Roa i sør. Bildet er tatt mens Anna bodde i Roa. Fra venstre Harald Tomter, Anna Fløyen, Kåre Tomter, Marta Tomter, Pauline Bjørgeli. I bakgrunnen ser vi låven i Grindstua fra husmannsplassen som ble nedlagt omkring 1912. To lysstolper viser at det var innlagt strøm i Roa. Antagelig ble det innlagt i 1930 åra, i Ole Bakstads tid. Privat foto.

1938 – ca. 1950
Anna Fløyen var budeie hos Jacob Tomter fra omkring 1938 og bodde i Roa med den yngste dattera Magnhild. Fra 14. april 1941og ut året fikk hun utbetalt kr 180 i lønn. Av naturalier hadde hun fritt hus, to liter melk daglig og 300 kg poteter pr. halvår.  Det var bygd nytt fjøs på Søndre Tomter i 1937 og Anna var en av de første budeiene i nyfjøset. «Hu var så renslig og høldt det så rent i fjøsi, a Anna. Den ene vikua vaske’ a fjøsgølvet fra veggen og bortått skæntil’n på den ene sida. Den andre vikua gjorde a like ens på andre si’a. Hun bodde her til etter krigen», forteller Martha Tomter (f. 1929). Da krigen kom til Norge 9.april 1940 og kongefamilien kom til Hamar, begynte ryktene å gå om at Hamar kunne bli bombet. Hamars befolkning evakuerte utover på bygda i Vang. På Søndre Tomter tok de imot tre familier; en flyttet inn på to små rom i andre etasje i føderådsbygningen, en familie bodde i kjøkkenkammerset på garden og en familie bodde i Roa i noen dager. Roa var et lite husrom, men Anna hadde alltid rom for dem som kunne ha det vanskelig.

De siste åra var det vanskelig å klare fjøsstellet for a Anna, minnes Martha. «Bena mine tråtte itte fjøsarbe’ lenger», sa Anna. Hun bodde senere hos dattera Magnhild Lukassen i nærheten av Ingebergbakken skole der Magnhild var pedell.   

1952 – 1983
Signe Tomter, gift med  Leif Wettre kjøpte Roa av Signes bror Gudmund Tomter i 1952. Se brukere på Søndre Tomter.
På Roas tverrvegg i vest sto det da en vedskåle i reisverk og utedo på vedskålens vestvegg. På innersida av utgangsdøra var det malt fine landskapsbilder i de tre dørspeilene.

Familien Wettre bodde på Solvang der Leif var bestyrer på Cooperativ’en. De kjøpte Roa av Gudmund Tomter og brukte den som hytte. Hytta var flittig brukt, og var et godt samlingssted for familien. Se Minner frå Vang 1997, s. 7. Roa - husmænnsplassen som det vart hytte ta. Våren 1983 brant Roa og ble ikke gjenreist.

Familier som bodde her

1796–1797
Erik Andersen, husmann og skoleholder, f. ca. 1776, d. som innerst på Herset 11.9.1846, gift 11.6.1792 med Mari Larsdatter, f. ca. 1775.

Barn:
1.      Lars, f. Stor-Dørumseie, døpt 21.10.1792, d. her, begravet 25.2.1797.

2.      Anne, f. her 21.5.1796, begravet Stor Hubredeie 18.3.1798.

3.     Lars, skoleholder, f. Stor Hubredeie 11.6.1799, d. Herset 31.10.1865, gift 24.4.1826 med Berthe Olsdatter, f. ca. 1802 i Elverum.

1833 - 1840
Niels Jensen, f. Stanger, døpt 4.8.1780 (sønn av Jens Engebretsen og Karen Nilsdatter), d. Jesen 28.11.1860, husmann, gift 20.5.1812 med Eli Eriksdatter, f. Høgset 1790, (datter av Erik Monsen Høgset og Lovise Nilsdatter Herset), d. Sælieeie 27.8.1862.

Barn:
1.      Inge, f. Stanger 22.6.1812, d. Jesen 9.12.1851. Hun tjente på Tomter i 1846-1847.

Inge og Lars Jørgensen, Møystad, fikk sønnen:

Jens, f. her 29.8.1839, d. her 6.2.1840.

Med Ole Larsen, ungkar på Stanger, som står i militær tjeneste, fikk hun sønnen:

Jens, f. 30.11.1847, som døde før dåpen var stadfestet i kirken.

2.      Jens, f. Stanger 24.3.1814, d. Lille Mørkvedseie, Furnes, 22.12.1895.

Han ble gift 1835 med Marte Knutsdatter, f. Elverum 1811, d. Mørkvedseie, Furnes, 3.10.1889. De var husfolk på Stor Gålås og senere på Stramrud i Furnes. Fra 1865 er Jens forpakter og smed på Værket i Furnes. I 1891 bodde han på Mørkvedeie.

3.      Erik, f. Stanger 20.9.1816, gift med Oline Olsd. f. ca. 1817. De er innerster i Solberg.

4.      Christian, f. Stanger 20.6.1820, konfirmert her 1837.

Han ble gift i 1844 med Pernille Larsdatter f. ca. 1821. Kristian var baker. De bodde på Valum og i 1865 bodde de i Lillehagen.

5.      Lisbeth, f. Myhrsbakken 11.2.1824, konf. her 1838. d. Jesen (oppholdsted Broberg) 28.2.1884.

Med Ole Larsen fra Hamar som «ikke sto i militær tjeneste og var i dårlig forfatning» fikk hun sønnen:

Jens f. Jesen 20.12.1850.

Lisbeth og Kristian Engebretsen «ikke i militær tjeneste, dårlig forfatning» fikk dattera:

Anne f. Jesen 17.6.1853.

Lisbeth og Nils Andersen «ikke i militær tjeneste, dårlig forfatning» fikk sønnen:

Jens f. Jesen 5.5.1856.

Dette var hennes 3. leiermål og hans andre, og hun ble anmeldt til fogden.

I 1865 losjerer hun på Jesen og hadde barna Anne og Jens hos seg.

Med Johannes Mikkelsen, enkemann, som bodde på Sæli, fikk hun sønnen:

Nikolai f. Jesen 15.4.1868.

Lisbet oppga Gudbrand Larsen Stenbergrønningen som barnefar til sønnen:

Elias f. Jesen 27.5.1871.

Lisbet og Elias bodde som innerster hos Ole Andersen på Libakken i 1875.

6.      Anne, f. Myrsbakken 7.7.1827, d. Stor Imerslundeie 15.7.1843.

7.      Nils, f. Tomtereie 31.12.1833, d. Indgjerdingen av Sæli 17.11.1902.

Han ble gift med Agnete Pedersdatter f. Nordre Lundseie i Furnes 1825, d. Indgjerdingen av Sæli 17.10.1902. Nils var innerst på Sæli da de giftet seg i 1859, og de var husfolk i Indgjerdingen hele livet.

1851–1865
Hans Olsen og Olive Eriksdatter var innerster etter at de flyttet hit fra Trolldalen, se Kullbekken og Trolldalen.

1866 – 1885
Kristian Simensen, f. Søndre Klugeeie 8.10.1826 (sønn av Simen Olsen og Ane Olsdatter), d. 16.3.1905 på Vang gamlehjem, gift 30.9.1854 med Petronelle Eriksdatter, f. Stangeeie 28.11.1829 (datter av Erik Eriksen og Elen Marie Persdatter), d. 15.6.1917 på Vang gamlehjem.

Barn:
1.      Simen, f. Karseteie 29.11.1850. d. Myrsholen 6.11.1928.

Simen og Karoline Andersdatter, Skråstad, f. 21.12.1847, d. 23.8.1929 Bjørkeeie Løten, fikk sønnen:

Kristian, f. Midtre Imerslundeie 4.3.1876. Se Vangsboka 5, s.306, Dystvolleie, Østre og Vestre.

Simen ble gift 22.6.1884 med Oline Martinusdatter, f. Aas 13.11.1851. Se Myrsholen.

2.      Even, f. Nedre Karset 12.8.1854, gift Stor-Elvdal 1884 med Berte [Birte] Marie Nilsdatter f.  Hurdal 28.3.1860.

Da eldste dattera, Pauline, ble døpt 11.1.1885, bodde de på Landet på Koppang.

3.      Martine Hagen, f. Tommelstad 4.4.1858, d. Kampen, Oslo, 3.4.1914, gift i Fluberg, Søndre Land,

15.1.1892 med skomaker Andreas Jonassen, f. Sedalshagen S. Land 1865.

Martine var tjenestejente på Stanger i 1875. Hun bodde i fjøset.

4.      Antonette, f. Vestre Ingeberg 4.4.1862, d. Grønnegate 33 i Hamar 5.3.1933. I 1891 losjerte hun på Blystadeie.

Hun hadde tre barn å forsørge:

Med Jon Olsen f. Trysil 1860, tjener på Karset fikk hun sønnen:

Kristoffer, f. her 15.10.1880, d. her 10.6.1881.

Med Gudbrand Simensen, dagarbeider på Tomter, fikk hun sønnen:

Kristian f. her 13.8.1883. Se Vangsboka 5, s. 56, Stor Oppsalbakken.

Med Mathias Olsen, f.1865, dagarbeider Østre Holseie fikk hun dattera:

Pauline, f. her 13.10.1885. Innlegd på Ilseng i 1900.

Med Mikkel Johansen, f. 1858, veiarbeider, Engelstad. fikk hun sønnen:

Andreas, f. Myrseie 6.1.1888. Han var på legd på Nordre Blystad i 1900. Konfirmert på Ås i 1903.

I 1910 var Andreas malersvenn og bodde til leie i Birkeli på Solvang.

Med Hans Olsen Flakstadrønningen, Imerslundeie, f. 1873, fikk hun dattera:

Helga f. Blystadeie 22.10.1896. Hun bodde i 1910 hos mora og stefaren Ole i Lihagen (Li) under Vang prestegard.

I 1920 var Helga «månedspike» og bodde med foreldrene i Grønnegate 33. En månedspike var ansatt for en måned eller med kort oppsigelse.

Antonette ble gift 26.2.1899 med Ole Andreassen, f. Blystadeie 12.1.1859, d. Hamar 2.3.1938.

Han var bryggeriarbeider da de giftet seg, senere renovasjonsarbeider.

Deres barn:

1.      Martin, f. Myrseie 22.3.1894, gift 21.2.1931 med frisørdame Jenny Jensen f. Vang 17.11.1910.

I 1920 bodde Martin i Grønnegate 33 med foreldrene og var pølsemaker på slakteriet i Hamar.

2.      Olaf, f. Hamar 30.6.1900. I 1920 bodde Olaf med foreldrene i Grønnegate 33 og var verkstedarbeider.

I 1900 bodde Antonette og Ole i Torvgaten, Hamar. Ole var stallkar på Åker og Antonette var dagarbeiderske. Hennes mor Petronelle Eriksen bodde sammen med dem. I 1920 bodde familien i Grønnegata, Hamar.

5.      Pauline, f. Ingebergseie 8.2.1866, d. 24.4.1925. Hun arbeidet sommeren 1885 hos Martinius Tomter på Søndre Tomter.

Hun var budeie på Ingelsrud i 1891.

Med Anders Eriksen fra Bærum f. 1867 fikk hun sønnen:

Kristian Alfred, f. 25.4.1887 gift med Ninni Gustava fra Stange f. 18.5.1889. Han var ugift kjørekar i Kristiania i 1910.

I 1920 var han kjørekar og hadde kone og tre barn.

Pauline ble gift med Johan Andersen f. Sverige 1865. Han var i 1900 jernvarearbeider hos Vølun i Hamar. I 1900 bodde familien i Birkeli under Tommelstad.

Barn:

Berta Amalie, f. 1890,

Karl Sigfrid, f. 1895,

Signe Alfilde, f.1898,

Agnes Konstanse, f. 4.9.1900.

1885 – ca. 1906
Lars Pedersen Se Øvre Stykket under Øvre Tomter og Marie Larsdatter, enke etter Halvor Kristoffersen, se Sveum under Tomter. Lars var eier av husa i Øvre Stykket fra omkring 1861. Han hadde brannforsikret husa der i 1862. I 1866 er han kalt huseier i skattelistene. Lars og Marie flyttet til Roa i 1885. Barn:

Andreas, f. her 15.02.1886, gift Strømsø prestegjeld, Drammen 18.12.1910 med Nikoline Haugen f. Søndre Land 1880.

Maries barn fra hennes ekteskap med Halvor Kristoffersen vokste opp her:

1.      Martin Halvorsen, f. Sveum under Tomter 28.11.1880. Martin var i tjeneste på Flagstad i 1900.

Han giftet seg i 1910 med Johanne Larsdatter, f. 26.3. 1890, d. 18.10.1918. se Skålerud,Vangsboka 5 s. 630.

2.     Inger Halvorsdatter, f. Sveum under Tomter 10.8.1874. Se Grindstua under Nedre Tomter.

1916 - 1932
Ole Johansen Bakstad, f. Løten 19.3. 1881 (sønn av Johannes Olsen og Lina Pedersdatter) se Vangsboka 2 s. 538, Bakstad under Dørum, d. Vang 8.12.1962 gift 13.4.1909 med Gina Hansen, f. Skråstadeie 21.2.1884 (datter av Hans Kristiansen og Oline Børresdatter), d. Vang 22.4.1964.

Barn:
1.     Johanne, f. Fagerli under Prestegarden 4.12.1909, d. 13.2.1998.

Hun giftet seg 25.10.1930 med Halvard Kristoffersen f. Ottestad 29.10.1906, d. 26.7.1989. Se Vangsboka 4, s. 110, Evje, Sandbergvegen 10.

2.      Harald, f. Fagerli under Prestegarden 2.12.1911, d.18.9.1924.

3.      Olaf, f. Sørli av Møystad 23.11.1913, d. Stange 23.11.1998,

gift 1940 med Olga Skogly fra Skogly under Søndre Røhne i Stange f. 5.12.1913, d. Stange 13.1.1975. Olaf arbeidet på Bjørnstad i Stange hos Håkon Karset fra Vang.

4.      Oline, f. Sørli av Møystad 12.11.1915, d. Hamar 29.3.2004, gift 1.8.1936 med Henrik Simensen, f. Vang 25.3.1913, d. 13.10.1980.

De bodde på Solvang.

5.      Lina, f. her 9.2.1918, d. Oslo 10.3.1988. ugift. Reiste til sjøs.

6.     Gustava, f. her 25.6.1920, d. 12.3.2007, gift med Hans Engen f. 30.8.1918, d. 9.3.1989. Se Vangsboka 5, s. 417, Haga av Vestre Dystvoll.

Bodde i Heistad av Store Ingeberg.

7.      Sigurd Torstein, f. her 7.3.1923, d. 24.3.2010, gift med Helga Palerud, f. 7.12.1926, d. 10.12.2013.

Helga var datter av Helene og Martin Palerud i Smepalerud. Se Smepalerud (10/11) i digital bygdebok. Helga og Sigurd bodde i Furulund av Stanger og bygde senere Stangli av Stanger. Sigurd fikk arbeid i Hamar, Vang og Furnes Kommunale Kraftselskap like etter krigen og arbeidet i selskapet i 40 år.

8.      Helga, f. her 5.8.1925, d. 1969, gift med Arne Arnesen Bakken, f. Stavsjø på Nes 25.5.1927, d. 19.5.2007. Bodde i Furnes.

1932-1938
Anders Granli, f. Ankerløkken 4.2.1900 (sønn av bryggeriarbeider Andreas Andersen og Agnete Børresdatter), d. Hamar 20.5.1988, gift Furnes 7.12.1929 med Sanna Granli, f. Granli av Arnkvern, Furnes, 15.5.1901 (datter av Johannes Sannerud og Sina Olsdatter), d. Vang 23.12.1980.

Barn:

Asta Solveig, f. 2.2.1931, d. Vang 21.12.1974.

1941 -1950
Anna Arnesen Fløyen, f. Våler 10.2.1894, d. Vang 11.1.1965. Se Vangsboka 5, s. 369 Raustua under Dystvoll.

1952-1983
Signe Tomter f. Søndre Tomter 10.5.1921, d. Solvang 23.9.1991, gift med  Leif Wettre f. Solvang 4.11.1912, d. Hamar 21.3.2002.

Barn:
1.     Jan Erik, f. 21.1.1946, d. Levanger 2.3.2023, gift med Eva Brøndbo, f. 15.12.1950. Eva bor i Levanger.

2.    Sissel, f. 1.4.1949, gift med Tore Vidar Odnes, f. 18.2.1950, d. Trondheim 22.9.2011. Sissel bor i Trondheim.

Kilder

• Gardsmappe for Tomter. Dette er i hovedsak materiale fra Odd Stensruds bygdebokarbeid, men også eldre stoff. Mappene finnes på Statsarkivet i Hamar og inneholder omfattende notater for hver gard som var forarbeidet til Vangsboka. Gardsmappa har bl.a. med kildehenvisninger til pantebøker, tingbøker, matrikler m.m.
• Langlisten: Bygdebokforfatter Odd Stensrud, som skrev de tre første bindene av Vangsboka, utarbeidet en liste over alle som bodde på hver gard for perioden 1816 -1883. Når vi henviser til denne lista, kaller vi den for «langlista». Her finner vi bl.a. hvilke arbeidsoppgaver den enkelte hadde, bosted, status og hvilke år vedkommende hadde jobbet på garden.
• Stensrud utarbeidet også et kortkartotek med navn på familiemedlemmer som kan gi opplysninger utover langlistene.