Kullbekken under Tomter

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Kullbekken under Tomter
Fylke: Innlandet
Kommune: Hamar
Gnr.: 60
Bnr: Umatrikulert, under bnr. 1
Type: Husmannsplass
Denne siden er en del av prosjektet Digital bygdebok for Vang i Hedmark, som utarbeides av Vang historielag i samarbeid med Lokalhistoriewiki. Prosjektet bruker eksterne lenker i løpende tekst til den trykte Vangsboka som en tilpasning for bygdeboka.

Kullbekken var en husmannsplass under garden Tomter (gnr. 60) i gamle Vang kommune, nåværende Hamar kommune.

Husmannsplassens historie

Kullbekken står avmerket i Grimseths, Lunds og Collins kart fra ca.1820 og lå i det sørøstre hjørnet av Tomter. Tomterbekken eller Kullbekken dannet i øst grense mot Karset. I sørvest grenset plassen mot Herset og rodestien som gikk gjennom sameieskogen Vestvollmarka. Dette var den gamle kirkevegen fra Veståsen ned til hovedbygda. I nord grenset plassen mot husmannsplassen Trolldalen.

På dialekt kalles området Kølbekken. Navnet har sin opprinnelse i bekken som danner grense mot Karset. Jacob Tomter (1884–1973) mente navnet Kølbekken kom av at det var brent kull (køl) her i gammel tid.

Ifølge bygdebokforfatter Odd Stensrud kan plassen ha vært ryddet tidlig. Han mente at plasser som er nevnt med navn i 1801 kan være ryddet i middelalderen. Kullbekken er i så fall lagt øde i siste halvdel av 1300-tallet, da Svartedauens herjinger mer enn halverte Norges befolkning. Husene forfalt, innmarka ble lagt brakk og grodde igjen. Kullbekken kan ha blitt gjenryddet en gang i løpet av første del av 1600-tallet, da plassen er nevnt i skriftlige kilder så tidlig som i 1664 som en av to plasser der husmenn var bosatt, se mer nedenfor.

Plassen ble nedlagt i 1890 og antas å ha ligget der det i dag er dyrket mark. Ei stor steinrøys er anlagt nordvest for den dyrka marka i Kullbekken, antagelig etter at husmannsplassen ble nedlagt. Plassen kan ha ligget i skråningen der steinrøysa ligger. Martha Tomter, f.1929, som vokste opp på Søndre Tomter, har fortalt om en brønn som lå i skråningen 50 meter fra bekken. Den ble brukt til skylling av klær på 1930-tallet. En tydelig forsenkning i terrenget kan ha vært husmannsplassens brønn.

Det er betalt skatt for en husmann på Tomter i 1618-28. I fogdens manntall i 1664–1666[1] finner vi to husmenn på Tomter, Eric Tollufsen 30 år og Oluf Ingvoldsen 40 år. Vi vet ikke hvem som bodde i Trolldalen og hvem som bodde i Kullbekken.  

Ifølge Odd Stensruds arkiv er husmannen Ellof [Elluf] Tolloffssen [Tolluffsen] håndverker (skredder i 1662) og skattlegges med ½ dr.


Ca. 1695
Den første som er nevnt ved navn i Kullbekken er Ole Gundersen som ble begravet 9.1.1724. Sønnene Torger og Kristoffer fortalte i vitneavhør i en rettsak 9.8.1728 angående en grensetvist i skogssameia Vestvollmarka at foreldrene var husfolk i «Kulbækken» for over 30 år siden. Slektskap til Tomterfolket kan være grunn til at Ole Gundersen kom til Kullbekken. I skiftet etter Kristoffer Olsen Åsvistad i 1693 møtte Ole Gundersen fra Mangerud i sin bror Kristoffer Gundersens sted. Dette kan være Ole Gundersen som bodde i Kullbekken omkring 1700. Kristoffer Gundersens sønn Ole giftet seg 1702 med Marte Gudmundsdatter fra Tomter. I militære ruller for Vang 1693 (MR 1693), er registrert i legd 42, Lille Åsvistad, at han oppholdt seg på Røros verk. Se Vangsboka 2, s. 53, Lille Åsvistad.


1725 – 1742
Lars Hansen og Karen Alvsdatter bodde her i 1725. Karen var datter av Alf Nielsen og Marte Larsdatter fra Karset. Lars og Karen hadde vært husfolk på en plass under Karset fra de giftet seg i 1712. Lars døde her i 1733 og Karen bodde her til hun døde i 1742. Sønnen Hans kan ha fortsatt å bruke plassen etter faren døde. Broren Alf fikk sønnen Lars på Tomtereie i 1755 og kan ha fortsatt å bruke plassen etter moras død i 1742.


1738–1754
Hans Larsen og Marte Larsdatter

Hans var sønn av Lars Hansen og Karen Alvsdatter, se over. Etter at han giftet seg med Marte i 1838 ble han kalt husmann på Tomter. Hans vitnet i en rettsak i 1757 der han fortalte at han hadde tjent på Tomter for 19 år siden og sammen med eldste sønnen på garden, Ole Gudmundsen, ryddet to sveer i sameieskogen. Etter at han var blitt husmann på Tomter, hadde han fått lov til å hogge staur i sameia og senere også et par favner kostved og noen lass reisved.

Hans og Marte møtte i tingretten på Stanger tingstue sommeren 1741 for å vitne i en rettsak om ulovlig brennevinsbrenning på Tomter. Hans og Marte er kalt «husmann Hans Larsen og hans Quinde». Ole Trolldalen og hans kvinne vitnet i samme sak. Hans og Marte var faddere for Christopher, sønn på en husmannsplass på Nedre Skråstadeie i 1746 og Marte var fadder til Hieronymus Gundmundsens datter Mari i Trolldalen i 1754. Senere vet vi ikke mer om dem før Hans hadde forpaktningskontrakt (festeseddel) på Nedre Skålerud i 1757. Se Vangsboka 5, s. 626.


 1818–1820
Jens Mikkelsen og Gunnor Jonasdatter kom hit i 1818 og flyttet til en plass under Myr to år senere. Jens døde der i 1847 og Gunnor bodde på Skålerudbakken hos dattera Marte til hun døde i 1859.  


1821–1848
Hans Olsen og Oliv Eriksdatter kom hit i 1821. Hans var sønn av husmann Ole Helgesen og Mari Alisdatter, husfolk på Lerhus. Olive var datter av Erik Jensen og Olia Toresdatter.  Olive tjente på Tomter i 1801. Da Hans og Oliv giftet seg tjente de begge på Hveberg. De var husfolk på Vestre Flagstad fra 1812 til 1818 og husfolk på Nordre Karset 1818-1820. Da Jacob Kristoffersen tok over Tomter i 1843 tinglyste han husmannskontraktene med de fire husmennene sine. I avtalen var det avtalt at husmennene disponerte sætra Tørbustilen i Vang almening. Hvert andre år skulle de høste høyet på seterløkka med en av de andre husmennene. Da Hans Olsen fikk husmannskontrakt i 1843, hadde han vært husmann på Tomter i over 20 år og kan ha hatt en lignende muntlig avtale med den forrige gardbrukeren.

Etter å ha vært husfolk her i 27 år hadde Hans blitt «en gammel og fattig innerst» og Hans og Oliv bodde hos sønnen Ole som var husmann i Trolldalen fra 1848 til 1850. Hans betalte en spesidaler i husleie i Trolldalen og begge var fortsatt med i slåttonn og skuronn. Han slo 14 mælinger (ca.70 mål) utmarkslått, og hun skar 11 ½ mål korn. Korn og poteter kjøpte de av bonden ved å arbeide for det.  I 1851-1852 etter at de flyttet til innerstboligen Roa var de like aktive i slåttonn, skuronn og lauvtaging Etter 1856 er de ikke nevnt i skattelistene og var nok ikke arbeidsføre lenger, men fram til Oliv døde i 1865 bodde de i Roa, se Roa under Tomter. Den vesle stua må ha fungert som en slags kårbolig for en trufast husmannsfamilie som hadde vært i tjeneste på Tomter fra 1821 til de døde i 1865.


1849–1851
Andreas Hansen og Johanne Jensdatter kom hit i 1849. Han var sønn av Hans Larsen og Pernille Embretsdatter fra Kåtorp under Vang Prestegard. Johanne var datter av Jens Mikkelsen og Gunnor Jonasdatter og hadde bodd her i sin barndom. Se ovenfor.

Andreas og Johanne kom hit fra Frognereie og hadde sønnene Peter og Hans. De betalte full husleie i Kullbekken i 1849 og 1850 med henholdsvis 11 og 9 spesidaler.  De flyttet etter ett par år til husmannsplassen Støkket under Tomter som Johannes Toresen hadde bygd opp fra omkring 1820. Se Nedre Stykket under Tomter.


1851–1863, 1866–1881
Hans Hansen og Olea Olsdatter var husfolk her fra 1851. At Hans er kalt selveier, kan bety at han eide husa på plassen. Plassleia var 9 spesidaler og skulle betales med arbeid. I tillegg betalte han for å leie hest i garden og for såfrø til bruk på plassen, noe som nok hadde vært vanlig tidligere også. Hans betalte med sitt arbeid for to setting (ca. 10 kg) erter, 9 setting blandkorn (ca. 45 kg), og tre setting havre (ca. 15 kg) og to settinger (ca. 10 kg) rug.  Dessuten betalte han også for litt mel og brød til husholdningen. Til sammen arbeidet husfolkene for 14 spesidaler og 23 skilling. Dette ble gjort ved at de arbeidet seks høidager (kåing og såting av høy), Hans slo 13 mælinger (65 mål) utmarksslått og tok 1650 løvkjærver. Allerede det første året, i 1851, skar Olea 13 ½ mål kornåker. Dessuten hadde Hans i tillegg arbeidsplikt i garden 79 sommerdager og 92 vinterdager. To år senere er plassleia økt til 10 spesidaler, men arbeidsplikten var omtrent den samme. Han arbeidet 128 dager i garden. Riktignok hadde han bare slått tre mælinger slått og tatt 75 løvkjerver og det var ikke skåret noe i kornåkeren. Dette hadde nok sin årsak i at han mistet kona Olea i barselseng og at barnet også døde i august dette året. Han pådro seg likevel ikke mer gjeld enn fire ort og 21 skilling det året.  Året etter slo han sine 13 mælinger slått og skar de 11 ½ målene og arbeide 180 dager i garden. Han giftet seg igjen med Karen Gautesdatter i 1854.

Hans og Karen flyttet til Asplien omkring 1862. I 1867 er de tilbake i Kullbekken. Da Tomter ble delt i 1881 avsluttet Karen og Hans husmannskontrakta med Jacob Kristoffersen Tomter og flyttet til sønnen Ole i Skråstadføderåden av Nedre Skråstad like øst for Kullbekken.


1863–1866
Anders Kristoffersen og Olia Engebretsdatter var husfolk her i tre års tid mens Hans og Karen bodde i Asplien i Furnes. Olia vitnet i en tyverisak mot sin mann, Anders Kristoffersen Finsal, 17.6.1837, etter at de hadde giftet seg i mai samme år. De bodde i Prestegarden etter de giftet seg og ble senere husfolk på Alderslyst og Liberg. I 1875 bodde de hos dattera Anne og svigersønnen Håkon Larsen som var husfolk i Haugen under Prestegarden. Anders døde som legdslem på Nashaug i 1885. Olia døde på Ingvoldstadeie hos dattera Anne to år før.


1881–1883
Peder Tomassen og Marie Johannesdatter fikk husmannskontrakt med Jacob Kristoffersen Tomter, siste eier av hele garden, Peder arbeidet på Tomter i 1881 hos Jacob Tomter og hos Martinus Tomter på Søndre Tomter i 1882 etter at garden ble delt. Peder og familien flyttet til Furnes før han ble stallkar på Hafsal og familien bodde på Åltomten under Hafsal. I 1910 var han jordbruksarbeider og arbeidet på Stor-Oppsal. se Vangsboka 5, Store Oppsalbakken s, 57.

I 1920 bodde Peder og Marie i Asker. Peder var gardsarbeider på Heggedal, Asker. Dattera Oline, gift med Jonas August Jensen bodde også i Asker. Se Vangsboka 2, s. 251, Sørlibakken.

Tomter ble delt ved skylddeling 4.11.1881 og Søndre Tomter (Nedre Tomter) ble fradelt. Kullbekken fulgte ved gardsdelinga Søndre Tomter. Yngste sønnen til Jacob Kristoffersen, Martinus Jacobsen, fikk fradelt Søndre Tomter, som var en tredel av gardens areal, ca. 500 dekar. Noe av jorda i Trolldalen, men ingen hus, ble med i Søndre Tomters areal dessuten hele Kullbekken og Sveum.


Ca. 1885-1890
Kristian Simensen og Petronelle Eriksdatter var de siste som bodde i Kullbekken. Martinus Tomter la ned Kullbekken som husmannsbruk i løpet av 1880-åra. Stua i Kullbekken ble flyttet til den nyetablerte husmannsplassen Grindstua. Kristian og Petronelle flyttet til innerstboligen Roa, like sør for inngjerdinga til Grindstua.


1886 - 1888
Andrea Kullbekken og Oline Kullbekken er nevnt som onnearbeidersker i 1886 til 1888. Det er sannsynlig at dette er døtrene til Lars Andersen og Karen Kristiansdatter.

 

Familier som bodde her

Ca. 1695 Ole Gundersen Kulbæcken, d. 1724

Barn:
1.      Kristoffer

2.      Torger, tjente hos Kjersti Tomter i 1699 og fem år framover.


1725 - 1733
Lars Hansen, f. ca. 1682, begravet 10.5.1733 (54 år) gift 4.12.1712 med Karen Alvsdatter, f. ca. 1683, (datter av Alf Nielsen og Marte Larsdatter fra Karset), d. her, begravet 23.9.1742 (60 år)

Barn:
1.      Hans, f. Karset, døpt 22.10.1713, d. Nedre Skålerud 1772.

Han var gift med Marte Larsdatter, f. Dalfarmen 1708, d. Nedre Skålerud 1784. Se nedenfor.

2.      Maren, f. Karset, døpt 3.5.1716.

3.      Else, f. Karset, døpt 13.11.1718.

4.      Alv Larsen, f. her, døpt 01.08.1725, d. Kirkeby, begravd 30.7.1758, gift 26.10.1753 med Marthe Arnesdatter, f. Kirkeby 1719. Alv og Marthe fikk sønnen:

Lars, f. her, døpt 4.5.1755.


1738–1756
Hans Larsen, f. Karset 1713, d. Nedre Skålerud 1772, gift 1738 med Marte Larsdatter f. Dalfarmen 1708, d. Nedre Skålerud 178.4. Se Vangsboka 5, s. 626, Nedre Skålerud.

Barn:
1.    Lars, f. her, døpt 24.1.1740, d. Nedre Skålerud i 1767.

2.    Kari, f. her, døpt 24.6.1746, d. Nordre Karset 1827, gift med Lars Pedersen, f. Dalsengstua 1751, d. Nordre Karset 1792.  Se Vangsboka 5, s. 626, Nedre Skålerud.


1818 - 1820
Jens Mikkelsen, f. ca.1780, d. Myrseie 29.12.1847, gift 28.10.1808 med Gunnor Jonasdatter [Johansdatter] døpt 30.7.1780, (datter av Jonas Hansen og Pernille Olsdatter), d. Skålerudbakken 30.11.1859.

Barn:
1.     Mikkel, f. Skattumseie 16.5.1809, d. Jørgensborgen, Brøttum 7.3.1896.

Han var gift 28.12.1835 med Oliv Olsdatter, Stangerødegarden, f. ca. 1808. De flyttet fra Myrsbakken til Brøttum i 1838.

2.      Johanne, f. Skattumseie 21.11.1811, gift med Andreas Hansen. Husfolk her 1849-1850.  Se nedenfor.

3.     Marte, f. her 25.6.1819, gift med Anders Eriksen, f. Ilseteie 31.1.1821. Se Vangsboka 5, s. 636, Skålerudbakken.


1821 – 1848
Hans Olsen, f. ca. 1790, d. Vestre Flagstad 6.12.1865, gift 25.10.1811 med Olive Eriksdatter, f. ca. 1783, d. Roa 13.6.1865.

Barn:
1.     Olia (Olea), f. Vestre Flagstadeie 30.6.1812, d. 22.11.1812.

2.      Ole, f. Vestre Flagstadeie 3.1.1817, konf. her 1831, gift her 28.11.1843 med Marte Olsdatter, f. Røsbak ca. 1815. Se Trolldalen.

3.      Mikkel, f. Karseteie øvre 26.9.1819. d. 30.8.1820.


1849 - 1850
Andreas Hansen, f. 3.7.1811, (sønn av Hans Larsen og Pernille Embretsdatter). d. 22.12.1874, gift 2. gang med Johanne Jensdatter, f. 21.11.1811 (datter av Jens Mikkelsen og Gunnor Jonasdatter). Andreas var husmann Nedre Stykket 1852 – 1874.

Se Nedre Stykket under Tomter.


1851 – 1858 og 1867 -1881
Hans Hansen, (bror av Andreas Hansen, forrige bruker), selveier, f. Prestgardseie 1.7.1826, d. Skråstadføderåden (senere Granli) 4.12.1885, gift 1. gang 29.11.1851 med Olea Olsdatter, f. Veldre ca. 1824, d. her 12.8.1853.

Barn født her:

Oline, f. 4.7.1853, d. her 15.9.1854.

Hans blir gift 2. gang 8.8.1854 med Karen Gautesdatter, f.  Ringsaker 1832, d. Skråstadføderåden (senere Granli) 16.11.1894.

Barn:
1.      Peder, f. her 20.10.1854, d. 13.7.1919.

Han ble gift 22.8.1880 med Karoline Lukasdatter, f. Skaven i Stange 10.3.1855, d. Hamar, 29.6.1943. I 1910 drev han eget gartneri i Hamar. Han kalte seg Peder Hansen Granli.

2.      Ole, f. her 8.11.1857, gift med Agnethe Eriksdatter, f. 19.2.1859.

I 1920 arbeidet han ved A/S Skråstad frørenseri, Vang, husmann på husmannsplassen Skråstadføderåden av Nedre Skråstad.

3.      Gulbrand, f. Aspelien, Furnes 9.3.1861, konfirmert her 1875. Etter konfirmasjonen tjente han på Tomter.

4.      Nils, f. Aspelien i Furnes 27.1. 1864, konfirmert her 1878.

Han var gift med Agnethe, f. Vang 25.8.1854. I 1900 og 1920 bodde de i Maridalsvegen, Kristiania. Han kalte seg Nils Hansen Asplie, malermester.

5.      Hans, f. her 20.3.1867. I 1900 bodde han i Kristiania og var bryggearbeider. Han kalte seg Hans Hansen.

6.      Gustav Hansen Granli, f. her 9.3.1870. Det var tatt opp hjemstavnsforklaring 14.12.1887 i Kristiania.

Han var hos kjøpmann Heier i Kristiania, men ble innlagt for diflensk lamhet.

7.      Karen, f. her 13.9.1873, d. 25.1.1874.

8.      Agnethe, f. her 16.4.1875, d. 26.11.1880.


1863 – 1866
Anders Kristoffersen, f. ca. 1810, d. som legdslem på Nashaug 27.7.1885, gift 23.4.1837 med Olia Engebretsdatter, f. Hørsandstua i Romedal, døpt 13.4.1804, d. Ingvoldstaseie 14.2.1883.

Barn:
1.      Kristian, f. Prestgardseie 17.5.1837, gift 27.12.1863 med Eli Monsdatter, f. Hårstadeie 14.10.1841.

I 1865 bor de på Stuen, som kan være ei Ingvoldstadstue. Fra 1875 bodde de i Enerstua, se Enerstua under Sæli. En Kristian Andersen skrev husmannskontrakt i Trolldalen under Tomter i 1896. Avtalen som var underskrevet av Kristian Andersen og Kristoffer Tomter ser ikke ut til å bli satt ut i livet.  Vi vet ikke om dette er overnevnte Kristian.  Se Trolldalen under Tomter.

2.      Anne, f. Alderslysteie 11.10.1843, d. Dingsrud 22.12.1928, gift 7.12.1871 med Hågen Larsen Ophus, f. 29.11.1849, d. Dingsrud 21.11.1926.

Se Vangsboka 2, s.396, Elvsveen under Stor-Ingvoldstad.


1881 – 1883
Peder Tomassen, f. Nordre Holseie 13.9.1851, gift 14.6.1880 med Marie Johannesdatter, f. Lerhuseie 1.6.1856. Se Åltomten under Hafsal.

Barn født her:

Teodor, f. her 6.7.1882. Teodor og Emma Pedersdatter Dørumseie f. 1879 fikk dattera:
Marta f. 4.10.1903.
Da var Teodor «sjømann på reise, oppholdssted ukjent». Marta var pleiedatter hos besteforeldrene Peder og Louise Eriksen i Nysted i 1910. I 1920 var hun cafeekspeditrise på Nøkterhets Cafeen i Hamar. Teodor og Emma reiste til Amerika 14.9.1907.


Ca. 1885-1890
Kristian Simensen, f. Søndre Klugeeie 8.10.1826 (far: Simen Olsen), d. 16.3.1905 på Gamlehjemmet, gift 30.9.1854 med Petronelle Eriksdatter, f. Stangeeie 28.11.1829 (datter av Erik Eriksen og Elen Marie Persdatter), d. 15.6.1917 Vang gamlehjem.. I 1865 er Kristian husmann med jord på vestre Ingeberg.

Kristian arbeidet hos Martinius Tomter og bodde her fram til stua ble flyttet til Grindstua. se Roa under Tomter.


1886 - 1888
Andrea Kullbekken og Oline Kullbekken

Kilde

  • Gardsmappe for Tomter. Dette er i hovedsak materiale fra Odd Stensruds bygdebokarbeid, men også eldre stoff. Mappene finnes på Statsarkivet i Hamar og inneholder omfattende notater for hver gard som var forarbeidet til Vangsboka. Gardsmappa har bl.a. med kildehenvisninger til pantebøker, tingbøker, matrikler m.m.
  • Langlisten: Bygdebokforfatter Odd Stensrud, som skrev de tre første bindene av Vangsboka, utarbeidet en liste over alle som bodde på hver gard for perioden 1816 -1883. Når vi henviser til denne lista, kaller vi den for «langlista». Her finner vi bl.a. hvilke arbeidsoppgaver den enkelte hadde, bosted, status og hvilke år vedkommende hadde jobbet på garden.
  • Stensrud utarbeidet også et kortkartotek med navn på familiemedlemmer som kan gi opplysninger utover langlistene.

Eksterne lenker


Vang historielag Hedmark logo.JPG Denne siden er en del av prosjektet Digital bygdebok for Vang i Hedmark, og er lagt ut under lisensen cc-by-sa. Prosjektet er en videreføring av den trykte Vangsboka b. 1–5. Denne digitale utgaven av gards- og slektshistoria for tidligere Vang kommune er et samarbeid mellom Vang historielag og Norsk lokalhistorisk institutt – Nasjonalbiblioteket. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen. Du kan også ta direkte kontakt med Vang historielag.

Se også: Om prosjektetMatrikkelgarder