Høland sogneselskap

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til: navigasjon, søk
Utlånsprotokoll for Høland Sogneselskap.

Høland Sogneselskap, Høland i Akershus, ble stiftet i 1811 under navnet Selskabet for Hølands prestegjelds Vel. Selskapet var en underavdeling av Det Kongelige Selskab for Norges Vel, og det kom sammen med en rekke andre prestegjeld i Akershus amt til å utgjøre Akershus distrikt. Siden fortsatte Selskapet for Hølands prestegjelds Vel som sogneselskap (kanskje fra omkring 1830) og inngikk som underavdeling av Akershus amts Landhusholdningsselskab. Den organisasjonsmessige sammenhengen blir litt uklar når det utenpå den eldste av protokollene etter sogneselskapets bibliotek står å lese: «Protocol over Udlaan af Bøger tilhørende Selskabet for Oplysningens Fremme ved Hølands Hovedsogn». Protokollen begynner i 1832, mens Selskabet for Oplysningens Fremme, som hadde som formål «å virke til Folkets Oplysning med særlig Hensyn til Folkeaandens Vækkelse, Udvikling og Forædling», først ble stiftet i 1851. Likevel fremgår det klart av innholdet at det er sogneselskapet en har med å gjøre.

Formål og oppgaver

Sogneselskapene ble dannet som lokale underavdelinger av Det Kongelige Selskab for Norges Vel, som ble grunnlagt i 1809. De tidligste sogneselskapene gikk snart inn, men dette ble etterfulgt av en periode med opprettelser av nye selskaper fra omkring 1830. Sogneselskapene skulle bidra til å styrke folkeopplysningen rundt om på bygdene, samtidig som de arbeidet med forbedringer innenfor områdene jordbruk og husflid. Hvor foretaksomme Høland sogneselskap var på sistnevnte områder er det vanskelig å si noe bestemt om. Derimot må arbeidet med å bygge opp en egen boksamling for allmuen – eller rettere den del av allmuen som tegnet seg som medlemmer - etter hvert ha inngått som selskapets kanskje mest sentrale oppgave. I de siste årene, før sogneselskapet gikk inn 7. mai 1877, besto det da også som leseselskap. Dette var for øvrig en utvikling som flere sogneselskaper fulgte.

Det kommunale allmuebiblioteket

Ut av det gamle sogneselskapets allmuebibliotek vokste i 1877 det kommunale allmuebiblioteket, som etter nærmere retningslinjer fastlagt av Kirkedepartementet 21. juli 1876 kunne tilstås bidrag av statskassen. I retningslinjene het det: ”At vedkommende Kommuner til Oprettelse af nye eller forøgelse af allerede bestaaende Bogsamlinger vedtager at yde, foruden et Bidrag engang for alle af Kommunens Kasse af mindst samme Størrelse, som det af offentlige Midler tilstaaede Bidrag, tillige et bestemt aarligt Beløb til Bogsamlingens Vedligeholdelse og Forøgelse”. Kommunen ble videre forpliktet til å garantere ”Bogsamlingens Bestaaen og Vedligeholdelse et visst Antal Aar”.

Fra 1. januar 1880 ble Høland allmuebibliotek fordelt på prestegjeldets tre sogn – Løken, Hemnes og Setskog. Samtidig fastsatte kommunen, i overensstemmelse med kongelig resolusjon av 10. juni 1876 og bestemmelsene fra 21. juli s.å., nærmere regler for organisering og virksomhet. Hvert bibliotek skulle ha sin egen bestyrelse, som besto av sognepresten og to personer fra hvert sogn som var oppnevnt av formannskapet. Bestyrelsens oppgaver skulle i hovedtrekk være å bestemme bokinnkjøp, føre utlånstilsyn, motta de offentlige bidrag fra stat og kommune samt årskontingenten fra medlemmene som ble samlet inn av en bibliotekar. Bibliotekaren ble videre pålagt å føre nøye fortegnelse over bibliotekets bøker og tidsskrifter og over utlånene. Utlån av bøker skulle skje ved kirkene etter endt gudstjeneste - og enhver som bodde i kommunen var låneberettiget. Ingen bok burde utlånes mer enn 14 dager av gangen. Kontingenten skulle fastsettes av hvert sogns bestyrelse til et sted mellom 50 øre og 1 krone pr. år.

Utlån

Allerede i 1830 ble det gjort forsøk på å utarbeide en bokliste til veiledning for allmuebibliotekene ved bokinnkjøp. Komiteen som ble oppnevnt for dette formålet, uttalte at boklistene skulle ”tage Hensyn saavel til Oplysning og Cultur i Almindelighed som til Landoekonomien i Særdeleshed”. I 1838 utga Kirkedepartementet, med hjelp fra Akershus amts landhusholdningsselskap, en slik liste. I tiden etter at de første allmuebibliotekene ble opprettet, sto direksjonen i Norges Vel for utdelingen av bøker til de enkelte selskaper. Fra omkring 1839 overtok Kirkedepartementet ved Opplysningsvesenets Fond en del av denne virksomheten.

Hva angår Høland sogneselskap, har også Akershus amts landhusholdningsselskap bidratt med så vel utdeling av bøker som penger. Det kan heller ikke utelukkes at det i tillegg kan ha vært private bidragsytere. Likevel er det grunn til å tro at utvidelse og vedlikehold av boksamlingen før 1877 hovedsakelig har vært basert på egne midler. Dette til tross for at årskontingenten i en rekke år ikke var høyere enn 24 skilling. Samtidig må inntektene fra salg av brukte bøker som var ”udtaget til Salg”, ha vært kjærkomment.

Tre utlånsprotokoller som er bevart etter allmuebiblioteket for perioden 1835-1895 gir opplysninger om forskjellige sider ved bibliotekvirksomheten. Fra 1832 til 1851, i en periode med 105 låntakere, har hver låntaker fått sin egen folio i protokollene med opplysninger om utlånsdato og avkryssing for innlevering. Alle utlånte bøker er videre angitt med eget fortløpende nummer. Fra 1877 og frem til 1895 står imidlertid låntakerne oppført kronologisk. At utlånslister mangler i disse protokollene for årene 1852-1876 må forklares med at de er blitt ført inn annetsteds.

Det er enkelt å konstatere hvem som må ha vært flittige lesere. Et vilkårlig utvalg av dem som stikker seg ut er: Christian Olberg, lensmann Paulsen, Christian Løren, Ole Olsen Støre, Olaus Olsen Christophersen Borgersrud, Peder C. Næss og Christian J. Rakestad. At sognepresten ikke figurerer på denne listen, må skyldes at han selv har hatt en rikelig boksamling å forsyne seg av. En fortegnelse viser at sogneselskapet i perioden 1852 – 1858 fikk 198 nye medlemmer, mens 75 på samme tid meldte seg ut. Til sammenligning hadde for eksenpel Sørum sogneselskap 31 medlemmer i 1849. Ellers kan nevnes at Hemnes allmuebibliotek ifølge bevarte regnskapsbilag hadde 39 medlemmer i 1844.

Katalog og boklister

Protokollene inneholder en gjennomgående katalog over sogneselskapets bøker fra 1858 til cirka 1879 på til sammen 1278 utlånsnumre. Her oppgis utlånsenhetens nummer og tittel samt til hvilken rode den er blitt utlånt. Katalogiseringen har imidlertid tatt til tidligere, for det første utlånsnummeret i 1858 starter på 594. I tillegg er det blitt påbegynt en rekke med nyinnkjøpte bøker fra 1877 – 1879 på til sammen 204 utlånsnumre. Under flere utlånsenheter står det at de er ”udtaget til Salg”. Dette forklarer hvorfor biblioteket har så høye utlånsnumre. Etter hvert som biblioteket er blitt tappet for eldre og uaktuelle bøker, magasiner m.v., er nye kommet til. Allmuebiblioteket hadde vanligvis en boksamling på 100 – 300 numre. Sammenligningsvis hadde allmueboksamlingen i Kråkstad 700 numre. Boklistene byr på et rikt litteraturutvalg – verker, enkeltbind og tidsskrifter av interesse både for embetsmannen og for allmuen. Her finnes fagbøker i jordbruk og husflid, kristelig oppbyggelig litteratur, historieverker, reiseskildringer, skjønnlitteratur og lettere underholdningslitteratur. Blant tidsskriftene er det særlig mange eksemplarer av Norges Vels eget organ Budstikken, Selskabet for Oplysningens Fremmes organ Folkevennen, Illustreret Nyhedsblad og Skilling-Magazin. Av disse var Budstikken svært preget av utenlandske artikler om jordbruk, og ble i samtiden nesten ikke lest av andre enn embetsmenn. Skilling-Magazin er det som synes mest gjennomlest.

Ellers kan et tilfeldig utvalg av boklistene gjengis slik:

  • Norges Historie av Rudolf Keyser
  • Det norske Folks Historie av P.A. Munch
  • Norsk Maanedsskrift av P.A. Munch
  • Fra Skov og Fjeld av Nicolai R. Østgaard
  • Naadens Undergjerninger paa aandelig Nødlidende av Gotthilf Heinrich von Schybert
  • Jordbeskrivelse for den norske Almue av Ludvig Kr. Daae
  • Exelcior, Et Ægteskab, See Tiden an, Skizzer fra London og For Halvandet Hundreaar siden – fortellinger av Israel Dehn (pseudonym for Frithjof Foss)
  • Tidsskrift for det practiske Landbrug
  • Storthings Efterretninger
  • Den norske Zulumission av Halfdan Sommerfeldt
  • Bondefortellingene av Bjørnstjerne Bjørnson
  • Ugeskrift for norske Landmænd
  • Mauritz Hansens Noveller og Fortællinger av Maurits Hansen
  • Udvalgte Skrifter av Ludvig Holberg
  • For Hjemmet av Andreas Munch
  • Joseph Garibaldi av Alexandre Dumas
  • Krigen i Nord Italien 1859 av Carl Sørensen
  • Optegnelser fra Finmarken av Fredrik Rode
  • Tidsskrift for den norske Personalhistorie av Bernt Moe
  • Om Huusfliden i Norge av Eilert Sundt
  • Norske Bygdesagn av Ludvig Daae
  • Tremasteren Fremtiden av Jonas Lie
  • Torv og Torvdrift av Peter Chr. Asbjørnsen
  • Om Bibelen av Johannes Belsheim
  • Danske Folkekalender
  • Nordisk Tidsskrift
  • Livsbilleder af Guds Riges Historie av Chr. H. Kalkar
  • Skuespillerens Eventyr av August Blanche
  • Giftermaal i Norge av Eilert Sundt
  • Om Husdyrenes Fodring i misvæxtaar av Johan Peter Arrhenius
  • Norsk Familieblad
  • Feltlægens Historie av Zacharias Topelius


Kilder og litteratur

  • Høland prestearkiv, diverse protokoller nr. 1 – 3 og diverse pakkesaker nr. 2 i Arkivportalen
  • S. Hasund: Det kgl. Selskab for Norges Vel II, Gjøvik 1941.
  • T. Monsen: Ullensaker sogneselskap 1832 – 1876. Fra eliteorganisasjon til folkebibliotek. Hovedoppgave i historie Universitetet i Oslo våren 1975.
  • O. Holtedahl: Høland og Setskogen herreder, Kristiania 1914.
  • G. Ruud (red.): Sørum herred bd. II, Sørum 1961.
  • Artikkelen er basert på ”Høland sogneselskap. Almuebiblioteket.”, artikkel av Sigurd Rødsten publisert i Romerike historielags årbok 1984.


Brukerlogo SAO.jpg Høland sogneselskap er basert på en artikkel publisert eller bearbeida av medarbeidere ved Statsarkivet i Oslo knytta til prosjektet Statsarkivet i Oslo – 100 år i 2014 og lagt ut under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen.
Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten.