Hestedrosjer i Oslo

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til: navigasjon, søk
Hestedrosjer på Jernbanetorget
Foto: Oslo Museum (1880)

Hestedrosjer i Christiania oppsto første gang da det rundt 1750 eksisterte et «Vognmannslaug» som hadde enerett på all tjenestekjøring innen byen.

Dette blle en ordning som etter hvert fungerte dårlig og i et reskript fra 1789 ble ordningen opphevet og i stedet «forplikte alle byen borgere som holder hest, kongelige betjenter unntagne, til å forrette skyss etter de for vognmennenes fastsatte takster». Den som trengte skyss, måtte henvende seg til den enkelte vognmann hjemme hos ham.

I 1828 var det fire vognmenn i byen som disponerte 50 hester.

Lauget ble opphevet i 1840, og det ble fritt for alle å utøve slike transporttjenester. Grunnleggeren av Bennetts Reisebureau, engelske Thomas Bennett, kom til Christiania i 1849 og startet en butikk, spesielt for britiske turister. Butikken utviklet seg etter hvert til et reisebyrå, og i 1852 importerte han et antall engelske «handsome cabs» («hestevogner», som ofte benyttes i turistvirksomhet i dag). Bennett opererte med fast holdeplass og faste takster, men vognene viste seg lite hensiktsmessige og han måtte gi opp virksomheten.

Fra 1860-tallet samlet vognmennene seg på Egertorget og Stortorget, og i 1866 fastsatte politiet ordensregler og takster. Det var imidlertid ikke før på 1880-tallet at virksomheten kom inn i fastere former, med politivedtekter som fastsatte uniformering i form av en felles lue og jakke, og registeringsnummer på vognene som skulle være hvite tall på sort bunn.

Da bilene kom, med den første drosjebilen i 1908, sank etter hvert antall hestedrosjer. Mens hestedrosjene i 1900 hadde 35 holdeplasser, hadde tallet falt til 19 i 1912. Fram mot andre verdenskrig var det til slutt bare fire hestedrosjer igjen. Virksomheten fikk imidlertid et oppsving under okkupasjonen på grunn av bensinmangel og tilhørende rasjonering, og allerede høsten 1940 var det 18 hestedrosjer i sving.

De siste årene holdt hestedrosjene til i Studenterlunden, og den siste vognmannen ga seg i 1951. Den siste vognmannstallen lå i Balders gate.

Kilder

  • Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon. Utg. Kunnskapsforlaget, Oslo 2010.
  • Oslo kan få hestedrosjer, NRK, 19. oktober 2017. NB: denne artikkelen på lokalhistorie.no er delvis kilde for NRKs artikkel, mens NRKs artikkel er kilde for antall holdeplasser i 1900 og 1912.