Sarabråten

Motiv fra Sarabråten ved Nøklevann i Østmarka fra 1903, med telegrafdirektør Thomas Thomassen Heftye med famile i forgrunnen. Bygningen bak var bygget i 1897, men ble revet etter Aker kommunes oppkjøp av eiendommen i 1911.

Foto: Ukjent/Oslo Museum.

Motiv fra Sarabråten med Nøklevann i bakgrunnen. Til høyre skimtes husmurene etter tømmervillaen i dragestil fra 1897.

Foto: Stig Rune Pedersen (2013)

Sarabråten ved Nøklevann i Østmarka i Oslo var opprinnelig gården Jørgensrud. I 1856 ble stedet med omliggende områder kjøpt av konsul, forretningsmann og friluftsentusiast Thomas Johannessen Heftye (1822-1886), som gjorde det om til sitt feriested.

Heftye bygget opp Sarabråten med hjelp fra arkitektene Heinrich Ernst Schirmer og Wilhelm von Hanno. I likhet med Frognerseteren, som også var eid av Heftye, ble Sarabråten og skogene rundt gjort tilgjengelige for allmenheten, og ble hovedstadens første utfartssted. Veier og stier ble anlagt, og en periode ble hjulbåten «Sara» benyttet til lystfart på Nøklevann. En rekke av tidens kjente personer besøkte stedet som Heftyes gjester, herunder kronprins Carl (senere kong Karl XV) og kong Oscar II. I 1874 besøkte Henrik Ibsen stedet.

Etter Heftyes død ble stedet brukt av Heftyes etterkommere, blant disse telegrafdirektør Thomas Thomassen Heftye (1860-1921), som foretok ytterligere utbygginger, blant annet med et stort tømmerhus i dragestil i 1897, som noen år ble benyttet som helårsbolig.

I 1911 kjøpte Aker kommune Sarabråten av familien Heftye på grunn av at Nøklevann var blitt regulert til drikkevannsforsyning. Den store dragestilvillaen som Heftye jr satte opp nle revet i 1917. Det siste gjenværende huset ved Sarabråten, «Sperrestua» som Heftye sr satte opp i 1856, kalt «Kuskeboligen», gikk tapt i en brann i 1971. Denne hadde vært i bruk som serveringssted til 1943. En utskåren portal som hørte til rundt døra var til restaurering da huset brant, og er i dag bevart ved Oslo bymuseum. Elementer fra dragevillaen ble delvis gjenvunnet i nærliggende Østmarkseteren som ble oppført på 1920-tallet.

Husmurene på Sarabråten, blant annet av tømmervillaen fra 1897, er godt bevart i terrenget, og området er i dag fortsatt et mye benyttet utfartssted.

Ved Sarabråten står et Milorg-minnesmerke fra 1946, reist for ni falne fra hjemmefronten. Donsbautaen, en støtte ved veien mot nærliggende Hauktjern ble reist i 1955 til minne om grunnleggelsen av den norske speiderbevgelsen på Sarabråten i 1910.

Sarabråtrennet, også kalt Østkantens Holmenkollrenn, ble arrangert ved Sarabråten fra 1900 til 1928.

Galleri

Sarasbraaten.
Foto: Per Adolf Thorén
Henrik Ibsen hos Thomas Heftye på Sarabråten i 1874.
Foto: Ukjent/Oslo Museum
Th. Heftyes villa 1897.
Foto: Marthinius Skøien / Nasjonalbiblioteket
Villaen.
Foto: Marthinius Skøien / Nasjonalbiblioteket
Stabburet ved Sarabråten ca. 1865.
Foto: Ukjent/Oslo Museum
Det samme stabburet mellom 1880 og 1910.
Foto: Marthinius Skøien
Hjulbåten «Sara» på Nøklevann i 1915.
Foto: Ukjent/Norsk Folkemuseum
Notis om Sarabråtrennet i 1916, faksimile fra Aftenposten.
Skilt ved Sarabråten.
Foto: Stig Rune Pedersen
Husmurene etter tømmervillaen fra 1897 er godt bevart.
Foto: Stig Rune Pedersen
Husmurer ved Sarabråten.
Foto: Stig Rune Pedersen
Milorg-minnesmerket ved Sarabråten ble reist i 1946.
Foto: Stig Rune Pedersen
Korketrekkeren og Sarabråtveien var attraksjoner i seg selv.
Foto: Kjetil Ree (2012).