Storesand (Fevik)

Storesand på Fevik. (Udatert postkort fra www.nb.no - foto: Schønberg, Arendal)

Arendalsgutter på Fevik i 1932. Til høyre Erling Berner Terjesen. (Fra Erling B. Terjesens album v. Jarl V. Erichsen)

Storesand er en av de store badestrendene ved Fevik. Det har også vært omfattende turisttrafikk, leirer og arrangementer her.

Eiendomsforhold

Aagot Gundersens tomt (Gnr/bnr 50:56)

Gjennom et bygselbrev datert 2. oktober 1928 gir skipsbyggeren Randulf Hansen informasjon om strandstykket som ble brukt av Fevik Strandbad. Hansen eide et stykke av Fevik gård - Gnr 50, bnr 11 av skyld 3.64. Våren 1928 bygslet Hansens datter, Aagot Gundersen, en del av hans eiendom. Festet skulle gjelde for 99 år med en årlig grunnleie på fem kroner. Denne tomten gikk ned til Storesanden der hun hadde bygget et hus mot sjøen. Datteren skulle ha de samme rettigheter til Storesand som faren hadde hatt. Grensene for denne tomten beskrives slik: "Grænsene imod Naboeiendommen findes i tomtens øvre ende, begrenset ved de gamle merkesteiner, fra disse gaar grænsen nedimot vandet iflugt med husets langvægger."

På et senere tidspunkt har nok Aagot Gundersen frikjøpt sin tomt fra faren. For 3. desember 1942 utstedte hun overdragelsesskjøte på sin eiendom, gnr 50 bnr 56 - "Fevik Strandbad" - til Tibor Belaze Trygve Torma (født 18/3 1914) Torma betalte kroner 10.000.- for eiendommen. Eiendommen var da skyldsatt til 0,02 skm. (Det er foreløpig uklart hvordan denne overdragelsen skal forstås - siden eiendommen i 1943 ble solgt til Arendal kommune av eieren av hovedbruket)

Etter at Randulf Hansen døde 5/9 1942 gikk hans eiendom (50:11) over til Ludvig Johnsen, født 1/12 1886. 11. juni 1943 utstedte han skjøte på Fevik Strandbad (g/bnr 50:56) til Arendal kommune. I skjøtet ble det fastslått at festebrevet fra 1928 skulle falle bort og at Arendal kommune skulle eiendomsretten til eiendommen for kr 125.-

Storesand (Gnr/bnr 50:68)

I 1938 ble det skilt ut en parsell fra gården Storesand (Fjære gnr. 50/68). Den utskilte parsellen beskrives slik:

"Parsellen tar sin begynnelse i et fjellrab på vestre side af Storesands veien N.Vest for Torval Weibys eiendom hvor et bytte blev opført, går over veien i østlig retning og parsellens østside begrenses så af gamle bytter og steingjerder til sjøen, hvor den danner en strandlinje på 25 meter, bort til et svafjell mellem Kjøper og selger hvor en bolt blir isat. Går så i N W. retning på toppen af fjellet hvor en bolt blev isat, og videre i S.V. ned af fjellet, til stranveien Storesand, hvor en fjelnese med en bolt i danner grensen. Føler så veien langs selgeren og T. Wibys eiendommer i Nord W til en fjelskrent på vestre side af veien, hvor dne bolt blev sat. Følger så veien i samme retning op til utgangspunktet."

Arendal kommunes interesser i Storesand

Seint på høsten 1942 tok Aust Agder faglige samorganisasjon et initiativ til at Arendal kommune burde kjøpe Storesand. I bytinget 21/12 1942 var saken oppe. Rådmann Havig samarbeider med advokat Simon Holmesland om saken og man håpte på en positiv løsning. "Rådmannen pekte forøvrig på at kommunen burde kjøpe mere enn selve sanden, man burde også erverve Ranviga og klippene omkring. Han henviste til den veldige utfart, og minnet om den betydning det hadde at folk som ikke hadde båt fritt kunne få anledning til å nyte godt av dette prektige utfartssted. Hundre og ett ville være ute hvis det kom et stort hotell på Storesand."

Arendal bystyre - ved ordføreren - vedtok 8/3/1943 å kjøpe Storesand etter et tilbud fra fotograf Torma. I debatten ble det vedtatt å søke om å ekspropriere tilstøtende tomter. Det ble også bedt om at Arendals befolkning skulle ha fortrinnsrett til stranden.

10. juni 1943 utsteder Tibor Belazs Trygve Torma, f 18. mars 1914, et skjøte der han selger og overdrar tre eiendommer til Arendal kommune. Dette gjelder:

• Fevik Strandbad (gnr/bnr 50:56) - skyld 2 øre
• Storesand (gnr/bnr 50:68) - skyld 1 øre
• Furulund (gnr/bnr 50:102) - skyld 1 øre

Kjøpesummen fastsettes til kr 18.978.-

I 1944 behandles en søknad fra Arendal kommune om å ekspropriere "Storesand og Lillesand - Ranvika og de omliggende strøk". Herredsstyret i Fjære frarådte dette på det mest bestemte. Fjære begrunnet sin motstand slik:

"Storesand er en av de mest benyttede badestrender på Sørlandet. Den er benyttet ikke bare av folk fra Arendal og Grimstad, men fra alle byer fra Oslo og nedover Sørlandet. Det har også vært tradisjon å henlegge stevner og møter til disse omgivelser, og har alltid stått til fri avbenyttelse for alle. At der har vært betalt en liten avgift for teltplass og bilpark er ikke mer enn rimelig.

Nå ser vi at Arendal vil underlegge seg Storesand og dets omgivelser og meningen er visstnok å forbeholde den Arendals befolkning. Dette vil virke helt ødeleggende for bruken av Storesand som badestrand og møtested for den store masse av ferierende og stedlige befolkning.

For fortsatt å la badestranden være til fri avbenyttelse for alle vil Fjære kommune gjøre bruk av sin forkjøpsrett, og overta stranna etter takst."

• 

  1942: Signaturen J. Ol." i Agderposten 11/8 er bekymret for privatisering og hotelldrift ved Storesand. Han anbefaler at nærliggende kommuner kjøper stranda.

• 

  1942: "Arendalsmann" mener 12/8 det er bedre at et hotell e.l. vil bidra til inntekter og mer ordnede forhold. Han er lei av at "lyssky individer, fyllebøtter etc. ødelegger Storesands navn."

I februar 1946 behandlet herredsstyret i Fjære en henstilling fra Idrettslaget Express om at kommunen skulle kjøpe badestrendene Storesand og Moysand. Herredsstyret valgte en komite for å "ta seg av saken".

I juni 1951 hadde Fjære kommune fått signaler fra Arendal kommune om at de kunne få overta Storesand på visse betingelser. Ordfører Karl Ugland i Fjære ble intervjuet i Agderposten. Han fortalte at det nok var ulike meninger om dette i Fjære, men at han selv så positivt på at kommunen fikk hånd om dette området - og setter "en mann som vi hadde tillit til og så drive det hele under ett. På den måten ville vi kunne få så god orden som det vel er mulig å få dernede. - Veispørsmålet har gjort saken aktuell for Fjæres vedkommende."

Fjære kommune overtar Storesand

Signaturen "X" skrev i Agderposten før jul i 1955. Da hadde Fjære overtatt Storesand fra Arendal kommune. Men "X" var absolutt ikke tilfreds med tingenes tilstand. Overskriften på innlegget var "Da Fjære overtok Storesand ble det ufred og ødeleggelse. Har de fastboende skatteytere mindre verdi enn de bråkende sommergjester?" I innlegget var han (?) særlig urolig over bruk og slitasje på veiene. "Vi hadde en deilig strand med fred og ro, og der var aldri noe kluss med veien, den klarte de berettigede å holde i orden. Men da Fjære kommune ble eier og fikk fullt opp av turister som ingen respekt har for andres eiendom, da var all fred forbi og det ble bare ødeleggelse."

Fjære kommune har et eget styre for enkelte friluftsområder. I 1963 valgte man å la ett styre samlet ha ansvaret for både Randvika og Storesand frilufts- og badeområder.

Torvald Weibyes eiendom (Gnr/bnr 50:15)

Torwald Weibye var født 17/4 1888. 28. november 1947 utstedte han en erklæring om forhold omkring sin eiendom til og ved Storesand. Han skriver at den

"...for alltid skal være åpen for almenheten. Den kan ikke bebygges utenom det som trenges til driften av stedet som badested (restaurant, eventuelt beboelse for betjenening og vakthold, avkledningsrom, garderober og avtreder). Eienodmmen skal ikke på noen somhelst måte kunne stykkes ut i parseller.

Det areal av min eiendom som omfattes av denne erklæring er på 33,37 dekar og er inntegnet med rødt i vedlagte kart opptatt av forstkandidat C. A. Boe i tiden 4.5 til 11.5 1943.

I tilfelle av at denne del av min eiendom kommer til å gå over til ny eier - dog unntatt mine søsken og min svoger Olav Wick - skal Arendal kommune ha rett til å overta denne del av min eiendom etter takst. Hovedbruket kan dog forbeholde seg det i kartet med blå strek inntegnede areal som eiendom, med de begransninger som inneholdes i 1. og 2. avsnitt."

Turist- og serveringsvirksomhet

Helene Olsen, Fevik

Helene Olsen søkte våren 1927 om "ret til at sælge brus, landsøl, kaffe og mat, chokolade og cigaretter paa badestranden Storesand, Fevik i badesæsongen". I debatten peker Austad på at der var "mange landliggere" der om sommeren og at det vil være greit å få kjøpt forskjellige ting der. Men Austad gikk mot salg av landsøl. Avisa refererer også "flere talere hævdet ogsaa det uheldige i at sælge cigaretter." Helene Olsen fikk tillatelse til å selge kaffe, mat og mineralvann, men altså ikke sigaretter eller øl.

Helene Olsen var født i 1879 og døde i 1931. Hun omtales da som kafévertinne. Moren het Jørgine Olsen.

Sommerpensjonat: Fevik strandbad

Våren 1928 ble det bygget et sommerpensjonat på Storesand. Lokalavisen forteller at det skal ha åtte værelser og kjøkken. I slutten på april er grunnmuren støpt og man tenker at huset er ferdig til sesongen.

I juli stod Fevik strandbad ferdig og Adressas Rep forteller gjerne leserne om det nye tilbudet:

"Fevik Strandbad, indehaver fru Aagot Gundersen er nyt av aaret. Badet er beliggende paa Storesand lidt østenfor Fevik i nærheten, av Søm. Storesand har fra gammel tid været en søkt badeplads. Der er en herlig badestrand og stedet er vakkert beliggende, omgit av naaleskog, med frit utsyn over den vakre skjærgaard. Selve badehotellet virker som en hyggelig sportsvilla tiltalende i sit ydre og praktisk og bekvemt indredet. Der er tydeligvis fra indehaverens side lagt alt an paa at gjæsterne skal faa det saa bekvemt og saa hyggelig som mulig.

Fevik strandbad betyr et plus som tiltrækningspunkt for Sørlandet, et led i at faa turist- og badelivet paa disse kanter tid at vokse og dermed ogsaa gjøre vor omegn og skjærgaard mere og mere kjendt.

Hvad der trænges baade derute og ellers i vor vakre natur er virkelig sol og sommer. Hittil har det desværre været smaat med begge dele iaar, men vi faar haabe at vi endnu maa ha nogen gode dage ivente og at vi ogsaa iaar faar virkelig sommer.

Rep."

1930: Fevik kafe med filial på Storesand

Sommeren 1930 har Fevik kafe en filial på Storesand.

Ågot Gundersens virksomhet

Ågot Gundersen annonserer i Agderposten 8/8 1941 for sin virksomhet ved Storesand og Randvika

Se mer om hennes tomt på Storesand over.

Ågot Gundersen, født 17/4 1884 som datter av Randulf Hansen, drev en variert virksomhet på og ved Storesand. I en omtale i Agderposten 6/8/1942 opplyses det at hennes virksomhet, Strand kafe, hadde vært i drift siden 1928.

I 1941 annonserte hun for "mine leirplasser" i Storesand og Randvika.

Sommersesongen 1942 åpnet den 14. mai. Ågot Gundersen reklamerte i Agderposten med brussalg. I august annonserte hun: "Storesand: Min funkisdisk i Ranvika tilleie som tomannstelt. Ågot Gundersen."

1942: Intervju med Ågot Gundersen

"Tante Ågot på Storesand er velkjent av alle Arendalsfolk. Det vil derfor bli mottatt med en viss porsjon vemod at hun nå akter å legge inn årene, idet man underhandler om salg av Storesand til en Arendalsmann. Vi hadde en svipptur til Storesand igår, og under en prat med tante aagot fikk vi denne opplysning. Hun har drevet Strand kafé derute siden 1928.

- De kommer sikkert til å lengte skrekkelig tilbake til Storesand når våren kommer med lauvsprett i li og kvidrende småfugl og hvit sand og blå sjø og det hele, ikke sant?

- Det er nok så, men jeg kommer ikke til å flytte så langt unda. Jeg har slik en deilig tomt like borte i Ranvika derborte - ja, De ser den? Der er så lunt og pent der.

Og tante Ågot bar til oss brus og vørterøl (Der er så meget mat i vørterøl, bemerket hun) og kirsebær og bringebær og kaker. Og så lå der noen glasslokk på brettet og det viste seg at disse glasslokkene var til å drikke av. Håndtaket kunne en bare stikke ned i sanden. Dessuten hadde disse glasslokkene den fortreffelige egenskap at de på grunn av sitt bastante glassmateriale kunne kokes. Og oppdragelsen var festet til en stor krepp-papirbete. Hele brettet var lekkert pyntet med kirsebærblader. Dette servert på et glinsende reklamebrett for Sossidisigaretter på sandstranden var sannelig saker og ting det.

Og sannelig - da tante Aagot øyensynlig fant ut at vi var ensomme og trengte adspredelse ved bordet etter at rettene hadde passert strupehodet for nedgående, kom hun til oss med et ludospill, skjenket henne til odel og eie av 2 forlovede par som endog hadde skrevet noen morsomme og begeistrede ord under lokket på ludospillet."

Minner omkring tante Ågot

Arne Johan Ribe forteller om Hotellet på Storesand:

"- Jeg kan huske hotellet på Storesand, det ble revet under krigen, forteller Arne Johan Ribe. Han er født i 1937, og var som guttunge mye på Storesand.

- Det var en som het Victor Hansen som kjøpte det, og han brukte materialene til å føre opp et hus øverst i Skippergada.

Ribe forteller at det var en dame som het Ågot som eide hotellet. - Vi kalte henne tante Ågot, og det var også skrevet en sang om henne. «Tante Ågot skal du bade, har du håndkle. Ho, ho.» Og når vi sang den, ble hun sint, ler han.

Tore Claussen forteller:

"Vi var seks gutter tidlig i tenårene fra Kolbjørnsvik på Hisøya som ferierte på Storesand og i Ranviga sommeren 1941 og 1942. Første året lå vi i telt, andre året i lauvhytte da teltet var tatt av tyskerne. En av guttene «bodde» i en gammel kjøttdisk som sto på plassen. Vi var forøvrig de eneste «camperne» i hele området.

Grunneier var «tante» Ågot, og hun møtte opp i egen person for å kreve inn leia for teltplassen. Var det regn og dårlig vær og fuktig i vår ringe bolig, fikk vi lov til å oppholde oss i den blåmalte kafeen hos «tante» Ågot. Der var det ingen matservering, naturlig nok, men hun underholdt oss da gjerne med historier fra fortiden."

Arne Bjørklund forteller:

"Tante Ågot, som hun ble kalt, må ha vært en eksentrisk dame, og hennes drift av stedet rettferdiggjorde vel ikke navnet «strandhotell». Det sies at hun hadde meget spesielle nattmøbler til sine gjester: Damene fikk hermetikkbokser, og herrene fikk melkeflasker.

Hun hadde også differensierte priser på mineralvann. Der var et par bord på baksiden og forsiden av huset. De som skulle drikke brusen sin på baksiden, betalte 10 øre flasken, og de som skulle nyte den på forsiden med flott sjøutsikt, måtte ut med 25 øre. Ågot Hansen var visstnok en tid gift med overrettssakfører Gundersen i Grimstad.

Jeg husker forresten en episode fra min tid på Strand Hotel. Vi hadde restauranten full med et privat arrangement, og der kom Ågot Hansen trinende inn, elegant og med pelsboa over skuldrene. Jeg prøvde å forklare henne at dette var et privat arrangement, men det virket ikke på henne. Hun ville forresten bare snakke fransk den dagen, vi hadde en fransk kjøkkensjef på den tiden, og hun skulle absolutt ha en samtale med ham. «Unnskyld, men er det ikke tante Ågot?», spurte jeg, og da gikk liksom luften ut av henne, og hun forsvant."

Gerd Waagbø forteller :

"...gjennom de fleste av mine år har Fevik vært «mitt» sommersted og Storesand «min» badestrand. Jeg var bofast på Fevik årene 1931-34, og et fotografi fra sommeren 1932 viser at «hotellet» da stod oppført. Muligens var dette åpningsåret for «Fevik strandbad» som Ågot Gundersen selv kalte det. Ellers er nok det som er fortalt om denne eksentriske damen riktig - og flere pussigheter kan føyes til, som f. eks. inngjerding en tid av hennes del av stranden (med hønsenetting), utleie av «strandkurvstoler» - mens to stiger av ulik lengde opp etter berget skulle lette adkomsten til Ranvika (pris henholdsvis 10 og 15 øre), salg av «icecream» fra eks-kjøttdisk og av «strandkaker» fra veranda. Men bak all denne eksentrisiteten skjulte det seg egentlig en flott og modig dame med et raust sinnelag og en kunstnerisk sjel, som prøvde å virkeliggjøre noen av sine drømmer. Min honnør til «tante Ågot»,alias fr. Hansen, eller «fru sakfører Gundersen»."

Debatt om Storesand

Eierskap, aktiviteter og fri bruk av Storesand har i ulike tider skapt utfordringer for naboskapet. Dermed har det ofte vært debatt omkring Storesand.

I mai 1951 henvendte Klara Sørensen seg til Fjære kommune. Hun var nabo og opplevde stor sjenanse av trafikken til Storesand. Det gikk hele fem veier over hennes eiendom. Hun ønsker at kommunen skal stenge teltplassene på Storesand og i Randvika. I debatten i herredsstyret fikk hun forståelse, men det var ikke mulig for kommunen å stenge leirplassene.

Storesand camping

Se Storesand camping, Fevik.

Arrangementer og aktiviteter på Storesand

Høsten 1917 drar folkeskolen i Grimstad på tur til Storesand. Bernt Fuglestved forteller:

"Folkeskolens tur til Soresand var fra først til sidst meget vellykket. Smukt veir, prægtig sjøtur med Trafik, og en deilig og bekvem lekeplads paa den hvite sandstrand med smaa rullende havdønninger indover. Barna badet og plasket under idel jubel - til avveksling lek og sang.

Herr skibsreder O. T. Tønnevold og herr brukseier J. A. Gundersen fortjener og faar herved skolens varmeste tak for sit store bidrag til den for barna og personalet opfriskende utflugt."

Sommeren 1927 arrangerer IOGT i Arendal stevne på Storesand. Annonsen lyder:

"I. O. G. T. Stevne avholdes på Storesand ved Fevik søndag 31 juli kl. 3 eftm. Kaffe, brus og kake paa stedet. Talere pastor Berggreen og frk. Kitty Knudsen."

Og:

"Lysttur. D/S Tromøsund gaar tur til Storesand førstk. søndag ianledning stevnet. Avgang fra Arendal kl. 2 hvis godt veir. Tur og retur kr. 1.50."

Sankthans i Randvika

Se i denne artikkelen.

Smått og stort ved Storesand

I 1933 og '34 ansetter Fevik vel en egen vaktmann på Storesand. "Han er forsynt med politimyndighet, og skal paase at alt gaar skikkelig for sig."

17. januar 1941 ble dødsdommen over Rolf Hansen fra Herøya eksekvert på Storesand.

• 

  Retterstedet på Storesand (Foto: Jarl V. Erichsen)

• 

  Minneplakett på Storesand ved retterstedet der Rolf Adolf Hansen ble henrettet 17. januar 1941. Denne ble satt opp av Fevik vel. (Foto: Jarl V. Erichsen)

Sommeren 1943 foretok Arendalspolitiet og lensmannen i Fjære en razzia på Storesand. Politiet slo hardt ned på ulovlig dans, og de dansende ble forelagt mulkt på kr 40 hver. I tillegg ble lensmannen slått i ansiktet, og dette førte til et ekstra oppgjør med politiet.

Annet omkring Storesand

Se også:

• Storesand (Fjære gnr. 50/68)
• Storesand camping, Fevik