Idrettslaget Express
Idrettslaget Express er et allsidig idrettslag med base på Fevik i nåværende Grimstad kommune. Laget ble stiftet 1/5 1919. Som stiftere regnes Johannes Zakkariassen, Hagbart Jensen, Henry Nord Helliksen, Thomas Uldal Hansen og Oskar Bjørklund. (Andre kilder peker på at det var Zakariassen, Jensen og Helliksen som stiftet laget.[1] Express ble opptatt i NFF i 1921.[2]
Historiske overblikk
Fra Traumas historie ved Alf M. Sandberg:
"Express 60 år
Idrettslaget Express pa Fevik fylte 60 år l.mai 1979. Laget ble stiftet i 1919. da guttegjenger fra Bådstø og Flødda gikk sammen om å lage klubb. Det var trolig tilflyllere fra Bergen og Fredrikstad, arbeidere ved Feviks to jernskipsbyggerier. som hadde bragt fotballinteressen med seg. og klubben var de første årene en ren fotballklubb. Som stiftere regnes Johannes Zakariassen. Hagbart Jensen, og Henry Helliksen. Navnet "Express" ble man enige om i 1920. med begrunnelse i klubbens hurtige fremgang. Klubben fikk imidlertid et skudd for baugen allerede i 1921. da Sørlandets Skibsbyggeri ble nedlagt, og mange ansatte måtte flytte. Express hadde dog et godt fotballag i 1922. et lag som det året slo Eydehavn IF med 5-1. Grane med 9-0. Nedenes-laget Orkan med 18-0. og et Rygene lag med 13-0. om man skal tro gamle overleveringer i Express. Å få en fast jobb. var datidens "profftilbud", så fire mann fra dette laget fikk jobb på Eydehavn og gikk inn i Eydehavn IF. I 1924 mistet Express sin fotballbane. Breivigen. og laget slo seg deretter mere på bryting og skisport. Kraftkaren Jørgen Hallen var ikke bare en god bryter, men også en god skrønemaker.
Moåsbakken sto ferdig i 1924. og det ble fra da av holdt årlige renn med store folkefester, og på slutten av 20-tallet var klubben en ren skiklubb. Arnold Bjørklund er vel det navnet som har størst historisk tyngde i Express. Han var en stor drivkraft. særlig innen skiidretten, og satt i styret uavbrutt fra 1921 til 1974. Bjørklund var ogsæ initiativtaker til Fevikstafetten i 1931. en stafett som holdt seg til 50 årene, og som ble talt opp igjen i 1978. Hans sportslige høydepunkt var nok deltakelse i Holmenkollen i 1929.
Express ble splittet i 1933. ved dannelsen av et arbeideridrettslag pa Fevik. Dette tapte en lei navnestrid med den '"borgerlige" del av laget, og kalte seg deretter Fevik Arbeideridrettslag. Arbeideridrettslagel arrangerte f.eks. NM i terrengløp i 1936. og opparbeidet fotballbanen pa Moi Moner. ferdig i 1934. De to idrettslagene kom sammen igjen ved et forlik høsten 1940. først under navnet Terje Vigen. og så ved krigens slutt som "nye" Express.
Idrettslaget Express' klubbhus på Moi Moner ble innviet lørdag. 18. april 1953. etler 5 års arbeide, bygget etter de samme tegninger som Traumas Kjennheim. Saula Idrettsplass pa Fevik ble tatt i bruk i 1972. og da Fevikhallen kom i 1978. fikk også innendørsidrettcn i Express et stort oppsving."
Om idrettslaget Express
Formenn
- 1919 Hagbart Jensen[3]
- 1920 Joh. Zakariassen[4]
- 1923 Oscar Bjørklund[5]
- 1925 Peder Krogmoen[6]
- 1930 Arnold Bjørklund[7]
- 1932 Oliver Tjomsland[8]
- 1935 Knut Voje[9]
- 1937 Ove Steensohn[10]
- 1938 Einar Steensohn[11]
- 1945 Are Skjeggedal[12]
- 1945-46 Einar Steensohn[13]
- 1947 Harald Hansen[14]
- 1949 Ole Stensvand[15]
- 1954 Einar Steensohn[16]
Styret
- I 1950: Ole Stensvand (formann), Are Skjeggedal (viseformann), Harald Hansen (sekretær), Helge Hansen (oppmann), Ole Pedersen [17]
Om aktivitetsgrupper
- I 1950 hadde laget følgende grupper:
- Fotball
- Skisport
- Friidrett
- Håndball
- Orientering (nevnt 1957)
Anlegg
- 4. august 1949 signerer formann Harald M. Hansen en kjøpekontrakt der Express kjøper eiendommen 29:6 - Moy - av Lars Martinius Olsen. Eiendommen er skyldsatt til 0.37 skyldmark og laget betaler kr 3.000.- kontant for eiendommen.[18]
- 6. mai 1950 avholdes skylddelingsforretning på gnr 39:8 i anledning av at Margrethe Andersen skal selge en parsell (gnr 39:45) til idrettslaget Express. Den utskilte parsell skyldsettes til 3 øre.[19] Samtidig deler Express av en parsell - gnr 39:46, skyldsatt til 34 øre - som selges til Ole Stensvand.[20]
- I 1950 har laget en grusbane (100x100 m) og to hopp-bakker (Moåsen og Kjennheia).[21]
- I 1952 bygde Express idrettshuset på Moy (gnr 48:127-128). Eiendommen er 11 da og huset har et areal på 280m2.[22]
Idrettshuset på Moi Moner
"Kjennheim-kopi på Moi Moner[23] Idrettslaget Express hadde mange driftige medlemmer, og etter først ha jobbet frem¨en fotballbane, gikk de direkte igang med tomt til klubbhus. I desember 1949 ble tegninger av et '"Idrettens og Ungdommens hus" presentert i avisene. Hovedbygget på 20 x 10,5 meter skulle inneholde kjøkken, bad. garderober, en stor sal og en revyscene. På baksiden kom også et utbygg på 6 x 9 meter. Bygget ble innviet lørdag 18. april 1953. med blant annet Rolf Hofmo fra STUI til stede, han var på inspeksjonstur i Vestfold. Telemark og Aust-Agder. og innvielsen av Express' nye klubbhus ble derfor til og med omtalt i Arbeiderbladet. Lokalavisene dekket selvfølgelig også begivenheten. "Vi fikk tak i en hustegning av arkitekt Boye i Drammen", sa byggekomitéens formann. Arnold Bjørklund i den anledning. Ingen nevnte med et ord at bygget var en kopi av Kjennheim. Trolig la ingen merke til det heller, ettersom Kjennheim lå høyt på en hei. mens klubbhuset på Moi Moner ble liggende pa en flat tomt. Express la på to meter i husets lengderetning og en halv meter i bredden, ellers var hovedbygget helt likt Traumas klubbhus. At arkitekt Nils Boye hadde flyttet til Drammen kan så være. men Express fikk nok tak i tegningene fra Theodor Thorstensen i Trauma. Han og en av lederne i Express. Didrik Steensohn, jobbet begge for Aust-Agder Kraftverk og var gode venner."
Medlemsutvikling
- 1950: 130 medlemmer[24]
Andre forhold
- I Traumas omfattende historikk fortelles det at Idrettslaget Express og Fjære idrettslag 11. oktober 1940 gikk sammen til Idrettslaget Terje Vigen. Først etter krigen tok laget tilbake Express-navnet.
- I 1948 brukte fotball-laget en drakt med hvit trøye med rød besetning og to røde ringer rundt brystet. Blå bukse.[25]
Galleri
Referanser
- ↑ Norske skiløpere, 1957
- ↑ Aktive fotballspillere. Idrettsforlaget 1953
- ↑ Norske skiløpere, Erling Ranheim 1957
- ↑ Norske skiløpere, Erling Ranheim 1957
- ↑ Norske skiløpere, Erling Ranheim 1957
- ↑ Norske skiløpere, Erling Ranheim 1957
- ↑ Norske skiløpere, Erling Ranheim 1957
- ↑ Norske skiløpere, Erling Ranheim 1957
- ↑ Norske skiløpere, Erling Ranheim 1957
- ↑ Norske skiløpere, Erling Ranheim 1957
- ↑ Norske skiløpere, Erling Ranheim 1957
- ↑ Norske skiløpere, Erling Ranheim 1957
- ↑ Norske skiløpere, Erling Ranheim 1957
- ↑ Norske skiløpere, Erling Ranheim 1957
- ↑ Norske skiløpere, Erling Ranheim 1957
- ↑ Norske skiløpere, Erling Ranheim 1957
- ↑ Aktive fotballspillere. Idrettsforlaget 1953
- ↑ SAK, Vestre Nedenes/Sand sorenskriveri, G/Gb/Gba/L0059: Pantebok nr. A 12, 1949-1950, Tingl.dato: 01.08.1949 Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/tl20080429320555
- ↑ SAK, Vestre Nedenes/Sand sorenskriveri, G/Gb/Gba/L0059: Pantebok nr. A 12, 1949-1950, Tingl.dato: 01.05.1950 Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/tl20080429321083
- ↑ SAK, Vestre Nedenes/Sand sorenskriveri, G/Gb/Gba/L0059: Pantebok nr. A 12, 1949-1950, Tingl.dato: 01.05.1950 Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/tl20080429321083
- ↑ Aktive fotballspillere. Idrettsforlaget 1953
- ↑ Norges bebyggelse
- ↑ Fra Lokalidrett i 100 år. Traumas historie v Alf M. Sandberg
- ↑ Aktive fotballspillere. Idrettsforlaget 1953
- ↑ Norges fotball-leksikon 1948
<References>