Bankgata 13 (Tromsø)

Bankgata 13 er fremdeles et vakkert hus. Fredrik Langes gate 20 ble revet i 2017 og nybygget er i ferd med å reises.

Foto: Einar Dahl (2018).

Det var et imponerende skue da Bankgata 13 sto ferdig i 1880. Dette bildet er nok tatt omtrent på denne tiden, Giævers fjøs på hjørnet ser ikke ut til å være ombygd til avisformål.

Foto: Ukjent ( 1880-årene).

Bankgata 13 da huset var sjømannsskole, i 1914. Første del av rødbanken var på plass, andre del under bygging.

Bankgata 13 var et fryktet sted under krigen.

Den beryktede kjelleren under Bankgata 13. Her hadde Gestapo sine forhørsrom.

Foto: Erling Bangsund (1945?).

Bankgata 13 er et berømt og beryktet hus i Tromsøfolks minne. Berømt fordi Cora Sandel bodde der – beryktet fordi det var tyskernes hovedkvarter under krigen.

Opprinnelig besto eiendommen matr.nr. 164 av det som i dag er Fredrik Langes gate 20 og Bankgata 13. Ved delingsforretning datert 27. juli, tinglyst 5. aug. 1880, ble Bankgata 13 skilt ut fra eiendommen. - For den tidligere historien, se Fredrik Langes gate 20.

Familien Giæver

Huset ble bygd av hvalfanger Johannes H. Giæver i 1880. Det var, sammen med Macks bryggeri, en av de to første murgårdene i byen.

Skjøte fra H.A. Giæver til Daniel Mack Giæver og Magnus Klerck Giæver, i 1880.

Kontrakt ang. en del av 3. etg. mellom brødrene Giæver og T. Tengelsen, i 1886. - Kontrakt vedr. 1. etg. mellom brødrene Giæver og biskop Skaar for tre år, i 1886.

I 1891: Johannes Wilsson Skaar med kona Cathinka Wilhelmine, tre barn og tjenestepikene Gurine Pedersen og Eleonore Eriksen, Jakob Andreas Rivertz med broren Johan Albrigth og tjenestepiken Kristine Marie Mikalsen.

Bekjentgjørelse fra Kristiania skifterett om at Magnus Klerck Giævers bo var tatt under konkursbehandling, i 1899. Skjøte fra o.r.sakfører Finn Erichsen, som bestyrer for boet, til fru Magna Giæver, i 1900.

Magna Fernanda Wilhelmine Giæver, f. Mack, døde 26. aug. 1906.

Skjøte fra Magna Giævers dødsbo til Tromsø kommune, i 1913.

Cora Sandel

Fra 1893 var huset bolig for krigskommissær Jens Schow Fabricius med familie, deriblant den unge Sara, senere kjent som forfatteren Cora Sandel. Cirka 1897 dro Cora Sandel til Kristiania for å studere maleri hos Harriet Backer, men økonomien tvang henne tilbake.

I 1900 hadde Jens Fabricius tittelen kommandørkaptein/overlos og bodde her med sin familie, det samme gjorde restauratrice ved privat klubb, Hanna Haldorsen. Etter århundreskiftet flyttet familien Fabricius til Storgata 95. Først i 1906 kunne Sara reise ut, hun dro da til Paris for å studere kunst.

Bestyrerinne Lina Johannesen, adjunkt Axel Jørgensen, og sorenskriverkontorist Jahn og Marie Figenschou bodde her i 1910.

Sjømannsskole

I 1913-14 etablerte Tromsø Sømandsskole seg i gården. I 1920-21 hadde den nesten hundre elever og 5 lærere, men elevtallet sank utover på 1920- og 30-tallet.

Andre brukere i 1916: Tromsø Arbeidsformidlingskontor, Tromsø maskinistskole, Tromsøy infanteriregiment nr.16, (oberst Nyquist), pedel Lars Didrik og Magdalena Johannesen, underfoged Doram G. Nilsen hadde kontor her, oberst Johan Nyquist med familie, samt bestyrerinde Henriette Marie og malersvenn Einar Andr. Rønning m/familie.

Byens mondene herreklubb, Athenæum, hadde foreningslokaler her fra 1927. De ble overtatt av tyskerne i 1940.

Eid av Tromsø kommune i 1932 og 1946.

SS-hovedkvarter

Fra 1. juli 1940 ble Bankgata 13 leid av Sipo u.SD, en sammenslutning av kriminalpolitiet (Kripo), sikkerhetspolitiet (Sipo) og det hemmelige statspolitiet (Gestapo). Under krigen var det Gestapo som ble mest kjent og fryktet, det var de som aksjonerte på mistanker om samarbeid med fienden og det var de som hadde ansvaret for forhørene av mistenkte. I kjelleren ble det innredet fangerom. Tortur var ikke uvanlig. De første som havnet her var karene fra «Isbjørn» som hadde forsøkt å rømme til England fra Svalbard. De ble senere skutt i Oslo. Den kanskje mest kjente og skremmende tildragelsen fant sted da veikasserer Karl Rasmussen fra Alta begikk selvmord ved å kaste seg ut av et vindu i toppetasjen den 16. juni 1944. Rasmussen var med på overvåkningen av Tirpitz, han ble tatt inn til forhør og var redd for å røpe det han visste.

Etterkrigstiden

Arbeidskontoret, tannlege Gudrun og lege Martin Davanger, Solveig Pedersen, som drev St. Hanshaugen kiosk, (1957).

Arbeidskontoret, Statens pristilsyn, distriktskontor, Britisk konsulat, (1962), tannlege Rolf Danielsen (Han hadde kontor i nabogården, Fredrik Langes gate 20), (1962).

Skjøte fra Tromsø kommune til Tromsø Sparebank, fra 1990 med navnet Sparebanken Nord-Norge.

Fjellanger-Widerøe A/S, (1972/77), Løwener Mohn A/S, maskinforretning, avd. kontor, (1972/77) Aasmund Sollid, entreprenørforretning, (1972), arkitekt Gunnar Haugen, (1972/82) Dagbladets Nord-Norgekontor, v/Arthur Arntzen og Kjell Fjørtoft, (1972/78), flyttet til Storgt. 73. Lofotpostens Tromsøkont., v/Herman K. Sørensen, (1972).

Bankgata 13 var opprinnelig en del av Fredrik Langes gate 20.

Kilder

• Folketellingen 1891-1910 for Tromsø.
• Fortegnelse over faste eiendomme i Tromsø kjøbstad. Tromsø, 1904.
• Adressekalender for Tromsø. Tromsø, Sverre Melvær, 1916. 1. utg.
• Fortegnelse over faste eiendommer i Tromsø by med skattetakster og branntakster. Tromsø [1918]
• Fortegnelse over faste eiendommer i Tromsø by med skattetakster og branntakster. Tromsø 1932.
• Fortegnelse over faste eiendommer i Tromsø by med skattetakster og branntakster. Tromsø 1946.
• Nils A. Ytreberg: Tromsø bys historie. B. 1- 3, 1946-71.
• Adressebok for Troms fylke med skatteligninger. 18. utg. Oslo, Bryde, 1958.
• Adressebok for Troms fylke med skatteligninger. 20. utg. Oslo, Bryde, 1962.
• Adressebok for Troms fylke med skatteligninger. 23. utg. Oslo, Bryde, 1968.
• Telefonkatalogen for Nordland, Troms og Finnmark, 1972-99.
• Eilertsen, Roar: Næringslivet i Tromsø. Tromsø, Tromsø Sparebank, 1984.
• Harbitz, Georg P.: Fra Longyearbyen til Rosenkrantz gate. Tromsø sparebank gjennom 150 år. 1986.
• Buvik, Martin: Tromsø Athenæum. Tromsø, 2000.