Bolette Gjør

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til: navigasjon, søk
Bolette Gjør fotografert på 1880-tallet
Foto: Ukjent/Oslo Museum

Bolette Margrethe Gjør (født Nissen 11. mai 1835 i Trondheim, død 4. november 1909 i Kristiania) var forfatter, redaktør og misjonsforeningsleder. Hun var en ledende skikkelse i misjonskvinneforeningsbevegelsen, herunder var hun redaktør for Det Norske Misjonsselskaps kvinneblad, Missionslæsning for Kvindeforeninger. Hun redigerte også barnebladet Børnebibliotheket, og hun utga en rekke bøker. Gjennom forfatterskapet og sin øvrige virksomhet regnes Gjør gjerne som en av 1800-tallets mest betydelige bidragsytere til moderniseringen av kvinneidealet i kristne kretser.

Familie

Bolette Gjør var datter av kjøpmann Martinus Nissen (1800-1836) og Ida Susanne Amalie Hagerup (1808-1885) og ble gift i 1872 med sogneprest Fredrik Julius Emil Gjør (1839-1916). Hun var søster av sykepleiepioner Rikke Nissen (1834-1892), brordatter av skolemannen Hartvig Nissen (1815-1874), grandniese (søsterdatters datter) av naturforsker, filosof og forfatter Henrich Steffens (1773–1845) og kusine av jurist, politiker og diplomat George Francis Hagerup (1853-1921).

Liv og virke

Bolette Gjør er gravlagt i familiegrav på Vår Frelsers gravlund i Oslo. Gravminnet er preget av tidens tann og er vanskelig lesbart.
Foto: Stig Rune Pedersen (2015)

Bolette Nissen ble født i Trondheim, men faren døde tidlig. Moren giftet seg igjen med Severin Henrik Ræder, og hun vokste hun opp i et embetsmannsmiljø i Romedal i dagens Stange kommune, der Ræder kom fra. I 1849 begynte hun på Nissens Pigeskole i Christiania, som onkelen Hartvig Nissen hadde etablert samme år.

Som 22-åring leste Bolette Nissen engelsk i hovedstaden, og hun kom da i kontakt med vekkelsesmiljøet omkring teologiprofessor Gisle Johnson. Her fikk hun et religiøst gjennombrudd, og med impulser fra Henriette Gislesen fattet hun interesse for misjonskvinneforeninger og misjonssaken. 1858-1860 var hun på Madeira på grunn av lungesykdom. Deretter var hun to vintrer i Balestrand hos familien til presten og stortingsmannen U. H. Sverdrup.

I 1862 retunerte Bolette Nissen til Romedal, hvor hun engasjerte seg innen fattigpleie, misjonskvinneforening, søndagsskole, bibellesninger og egen skolevirksomhet. Hun virket også som forkynner. I 1872 giftet hun seg med kapellanen i Romedal, Julius Gjør, som året etter ble utnevnt til sogneprest i Stor-Elvdal. I 1878 ble Julius Gjør kapellan i Jakobs menighet i Kristiania. Han ble senere sogneprest der, og de bodde resten av livet i Kristiania. I folketellingen for 1900 er ekteparet Gjør, sammen med pleiedatteren Ragna (1873-1959), oppført på adressen Maridalsveien 17.

I Kristiania underviste Bolette Gjør ved Diakonissehuset og holdt bibeltimer i Unge Kvinders Kristelige Forening. Hun engasjerte seg også i søndagsskolesaken og redigerte barnebladet Børnebibliotheket i perioden 1893-1901, som var utgitt av Norsk Søndagsskoleforbund.

Mellom 1884 og 1894 utga Gjør 15 bøker under pseudonymet Margrethe, deriblant barnebøker. Flere av bøkene hennes har kvinne-emansipatoriske dimensjoner, og gjennom både forfatterskapet og sin øvrige virksomhet ble hun en av 1800-tallets mest betydelige bidragsytere til kvinneidealets modernisering i kristne kretser. På anmodning fra Det Norske Misjonsselskap påtok Bolette Gjør seg redaktøransvaret for selskapets kvinneblad, Missionslæsning for Kvindeforeninger, fra 1884. I 1900 tok hun initiativet til Misjonsskolen for kvinner, et undervisningstilbud for kvinnelige misjonærer, et arbeid som hun ledet til sin død.

Ettermæle

Dødsannonse for Bolette Gjør i Aftenposten 8. november 1909.

I sin artikkel i Norsk biografisk leksikon om Bolette Gjør beskriver Kristin Norseth henne slik (utdrag):

Gjennom sitt forfatterskap og sin virksomhet står Bolette Gjør som en av 1800-tallets mest betydelige bidragsytere til kvinneidealets modernisering i kristne kretser. For henne stod kvinnens forhold til Gud som overordnet norm, og dette frigjorde kvinner til å ta ansvar for eget liv.. ... Bolette Gjør var barn av 1850-årenes pietistiske vekkelse, preget av botsfromhet og bønn. I møte med den moderne tid skiftet hennes religiøse grunnsyn etterhånden drakt. Hun tok imot de nye former for det gamle innhold.

Bolette Gjør er gravlagt i familiegrav på Vår Frelsers gravlund i Oslo.

I 1946 utga Clara Thue Ebbell en biografi om henne på Lutherstiftelsens forlag; På frammarsj. Bolette Gjør, misjonsvennen.

Kilder

Eksterne lenker