Colosseum kino

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til: navigasjon, søk
Motiv fra Colosseum kino i Oslo.
Foto: Stig Rune Pedersen (2014)

Colosseum kino er Oslos største kino. Den ligger i Fridtjof Nansens veiMajorstua. Pr. 2013 har den fire saler med tilsammen over 1500 plasser, hvorav den største har 978 plasser. Kuppelen, som er nesten like stor som Peterskirkens, er et kjent landemerke på Majorstua. Kinoen åpna i 1928, og brant den 15. februar 1963. Den ble gjenoppført og åpna igjen året etter.

Bygningen ble tegna av arkitektene Jacob Hanssen og Gerhard Iversen. Den hadde opprinnelig hele 1929 sitteplasser i én sal, under en kuppel med diameter på over førti meter. Kinoen ble da eid av det private selskapet Colosseum A/S. I 1948 tok Oslo kinematografer over drifta av kinoen, etter å ha hatt aksjemajoriteten i Colosseum A/S helt siden 1929.

Kinoen har også blitt brukt som konsertlokale, med blant annet konserter av Louis Armstrong (1952) og Billie Holiday (1954).

Om åpningen av Colosseum 14. januar 1928

Den nyåpnede kinoen

Colosseum kino ble offisielt åpnet lørdag 14. januar 1928. Åpningsfilmen var «Onkel Toms hytte» (en to-timers stumfilm fra 1927, regi Harry A. Pollard). Aftenposten rapporterte fra begivenheten i sin utgave påfølgende mandag:

En ustanselig strøm av biler og mennesker oppe ved Majorstuen lørdag viste tydelig veien til Colosseum. Og da vi kom dit kl. 5, var det store lokale allerede fylt til siste plass av folk, som ikke vilde gå glipp av en eneste detalj i åpningsprogrammet. Nationaltheatret var representert ved hr. Skavlan, Nationalgalleriet ved Jens Thiis, konsertdireksjonen ved Rulle, Kino-Palæet ved hr. Dulin, diplomatiet ved generalkonsul Ringnes og myndighetene ved politimester Søhr og trafikkpolitifullmektig Pedersen. Den siste fikk heldigvis ingen ting å gjøre, da trafikken var glimrende ordnet – takket være de mange store dører undgår man trengsel. … Colosseum er et ganske usedvanlig vakkert teater, som murermester F. D. Olsen og hans medhjelpere har al mulig ære av. Det er stil over det, og det er allikevel ikke kjølig. Det virker intimt og koselig, tross sin størrelse. … Og så gode de er å sitte i disse stolene! Nu forlanger vi stoppede stoler i samtlige kinematografer og møtesaler!

Dikteren Rudolf Nilsen skrev diktet «Colosseums åpning», som ble utgitt i den posthume Hverdagen i 1929. Diktet avsluttes slik:

Hvor eventyrlig og hvor fjernt og blått

det synes oss iaften, når vi tenker
på filmens allerførste skumle kott
med tak av bølgeblikk, og plankebenker:
Fra det til Colosseum - - for et sprang!
Men alle eventyr som vår tid skjenker
begynner slik: Det blir engang ....

Nasjonal Samlings massemøter

Under okkupasjonen 1940–1945 ble kinoen brukt av Nasjonal Samling og okkupasjonsmakta til massemøter. På grunn av kinostreiken var det i en periode lite besøk på vanlige filmvisninger, men de som hadde NS-sympatier brukte den til visning av propagandafilm, og en del besøk var det også etter hvert også på ordinære spillefilmer som ble satt opp.

Colosseumbrannen

Det tok bare en time fra brannen brøt ut til bygningen lå i ruiner.
Foto: Johan Brun/Dagbladet (1963)

Colosseumbrannen den 15. februar 1963 er en av de mest kjente branner i Oslos nyere historie. Den brøt ut kl. 9.45 på morgenen, mens maskinistene forberedte en prøvekjøring av storfilmen Mytteriet på Bounty. Mannskaper fra fem brannstasjoner rykket ut, og det ble gjort forsøk på å slokke gjennom alle innganger til salen. Men av frykt for at kuppelen skulle rase sammen kunne brannmennene ikke gå inn i selve salen, og slokkinga ble derfor ikke særlig presis.

Det viste seg at brannmennene visste hva de drev med da de var forsiktige. Røykdykker våget seg inn for å redde ut en del, blant annet rullene med Mytteriet på Bounty, Lolita og andre filmer. De klarte å redde ut verdier for flere hundre tusen; filmruller var på denne tiden svært kostbare. Dette arbeidet foregikk rundt kl. 10.30, tre kvarter etter at brannen brøt ut. Bygningen var da overtent, og kl. 10.45 raste kuppelen sammen. Røykdykkerne hadde da nettopp kommet seg ut. Brannmenn på utsiden som forsøkte å hakke seg gjennom kuppelen for å kunne slokke derfra klarte med nød og neppe å komme seg ned stigene, og som ved et under kom ingen till skade. Også de ansatte ved kinoen hadde alle som en kommet seg trygt ut.

Byggingen av nye Colosseum

Under bygginga av den ny kinoen
Foto: Dagbladet (1964)]

Den 1. juli 1963 bestemte Kinostyret og byens formannskap at kinoen skulle bygges opp igjen. Stensrud & Søn fikk kontrakt både på opprydning og bygging av ny kino, mens Sverre Fehn fikk arkitektoppdraget. Fehn ville gjøre kuppelen på den nye bygningen større, og dekke den med bronse. Byggingen begynte allerede på høsten. Det var mange utfordringer, blant annet knytta til ekko fra kuppelen. Eksperter fra utlandet ble henta inn, og et høytalersystem med forsinkelse, som hadde blitt brukt en tid ved det verdenskjente operahuset La Scala i Milano, ble montert hengende fra taket. I november skapte vinterkulda problemer i støpearbeidet. Det ble tatt mange snarveier, ikke minst når man egentlig skulle innhenta anbud, og i stedet hyra inn første og beste firma som kunne ta jobben. 15. november sto kuppelen ferdig, og kinodirektør Arnljot Engh kunne få fortgang i resten av byggearbeidet.

Under bygginga brøt det igjen ut brann. Den 21. november 1963 tok det fyr i asfaltoppløsningen som ble brukt til å lime isolasjonsmaterialet. 170 kvadratmeter med isolasjonsplater ble skada, men betongen var like solid. Det verste med denne brannen var at man fikk enda dårligere tid. 8. januar 1964 skjedde enda en alvorlig ulykke, da et stillas raste. Tre arbeidere som sto øverst på stillaset, 32 meter over gulvet, falt ned. Fem andre fikk stillaset over seg, mens resten av de 15-20 som var inne i salen kom seg unna. Igjen var det bare som ved et under at alle overlevde.

På årsdagen for brannen hadde arbeidet kommet langt. Kiosken i foajeen var nesten klar, stillaset i salen var oppe igjen, og man jobbet med detaljene innendørs.

I løpet av byggeprosessen hadde Fehns idé om bronsedekke på taket blitt forlatt. Dette ville blitt svært kostbart. I stedet ble det lagt en 4 cm tykk matte av isopor, som ble dekka med gummiasfalt og så malt med en spesialmaling. Det ble ingen sommerferie på de som jobbet på kinoen, for byggeleder lovte at den skulle være klar til 1. september. Da stillasene ble fjerna i løpet av sommeren var det ikke alle som var imponert. Den hvite malinga på kuppelen utløste kommentarer om at kinoen så ut som en hardkokt egg. På toppen står et lite, kobberkledd tårn hvor lykter lyser opp kuppelen. 12. september 1964 kunen kinoen åpnes, med visning av Lawrence of Arabia – i farger og Super-Panovision. Kapasiteten var på 1158 plasser, langt mindre enn den gamle kinoen. Dette skyldes moderniseringa av bygget, som nå også var langt mer brannsikkert.

I 1987 ble kinoens tre mindre saler åpna. Kapasiteten i hovedsalen gikk ned med et par hundre plasser, men totaltkapasiteten økte til rundt 1500 seter. Senere ble det foretatt en rehabilitering av bygningen, med gjenåpning den 26. desember 1998. Teknologisk har Colosseum gjennom hele sin historie ligget i front blant norske kinoer med innføring av nye lyd- og bildeavspillingssystemer.

Galleri

Kilder

Koordinater: 59.929694° N 10.711143° Ø