Grønnegata 69 (Tromsø)

Både Grønnegata 69 og Storgata 70 ble jevnet med jorden før Aagaardbygget ble reist på 1960-tallet.

Foto: Einar Dahl (2017).

Et fint bilde fra Grønnegata med nr. 69 til høyre, foran Metodistkirka.

Foto: Mittet (1930-åra?).

Grønnegata 69 i Tromsø fikk sin skjebne beseglet da Kjøpmennenes Varehus skulle reises midt på 1960-tallet. - Gammelt matr.nr. 25.

Kjøpmann Dreyer

Målebrev datert 8. mai 1833, tinglyst 4. juli 1842.

Auksjonsskjøte til kjøpmann Chr. Dreyer tinglyst 15. aug. 1842.

Skjøte fra Chr. Dreyer til enkefru Mejer i 1845.

Skjøte fra enkefru Mejer til skipper Paul Skjelle i 1854.

Skjøte fra Paul Hansen Skjeller til Petter M. Pettersen i 1861. Han solgte videre til sadelmaker Klemet Gundersen i samme år.

Salmaker Gundersen

I 1865 bodde disse her: Sadelmaker Clemet Gundersen med kona Berith Lucia Amundsdatter og to barn, sadelmakersvenn Israel Alfred Lundmark, sadelmakerdreng Peter Vig, timelærer Gunnar Kolstad, baker Haakon Leiman Gundersen med kona Johanne Pedersdatter og sønnen otte Marius, murarbeider Gunder Clemetsen med kona Marith Olsdatter.

Lærer Gunnar Kolstad hadde gått på seminaret i Tromsø og var lærer på latinskolen i 1863-72. I 1868 startet han en friskole.

I 1875: Huseier og sadelmaker Klemet Gundersen med kona Bereth Lussia og to sønner samt to lærlinger, fotograf Johan Andreas Moe med kona Anna Jørgine og datteren Johanna Alexandra, skipper Eskild Peder Sørensen med kona Guri og to sønner.

I 1885: Sadelmakerborger Klemet Gundersen med kona Beret Lucia, to sønner og hans mor Marit Leinan, fisker Johan Arnt Olsen med kona Gjertru og tre barn.

I 1891: Clemet Gundersen med kona Beret Lucie og tjenestepiken Petrine Jensen, Karl Edvard Pedersen, tjenestepike Emma Olsen, Kristian Pedersen og Samuel Andreas Andresen.

Salmaker Gundersen var en høyt aktet mann innen sin stand og æresmedlem i Håndverkerforeningen. Han døde19. aug. 1900.

Skrivelse fra Søren Giæver og O.A. Foesnæs til Tromsø Skifterett om at avdøde sadelmaker Klemet Gundersen og gjenlevende hustru ikke har hatt flere barn og ikke etterlater seg flere livsarvinger enn pastor hans Martin Gundersen, Hoboken, Amerika, og fraværende sjømann Gunnar Andreas Gundersen, hvilket de bevitner, i 1900.

Skrivelse fra Berit Gundersen til Tromsø Skifterett hvor hun erklærer at Gunnar Gundersen ikke har latt høre fra seg siden 1. jan. 1890 fra Chile i Sydamerika, hvor han befant seg oppe i den store borgerkrig og må formodes død da alle etterspørsler har vært uten resultat, i 1900.

Skrivelse fra norsk prest Hans Gundersen, Hoboken, om at han ønsker at hans mor må få sitte i uskiftet bo, i 1900. - Hans Martin Gundersen (f. 1867), emigrerte til USA i 1893 og ble i 1898 utnevnt til pastor i «The Scandinavian Evangelical Lutheran Trinity Church» i Hoboken, New Jersey. Etter 14 år i denne stillingen ble han «Institutional Missionary» i delstaten New York. (iTromsø 10/4-2019).

I 1900 drev enken Berit Gundersen pensjonat med tre beboere.

Skjøte fra Berit Gundersen til Julius Abrahamsen i 1909.

Vognmann Abrahamsen

Eid av vognmann Julius Abrahamsen i 1904 og av hans barn i 1932 og 1946. En velrennomert forretning som fortsatt drev på 50-tallet.

I 1910: Vognmann Julius og Anny Abrahamsen med kona Anny og tre døtre, skreddersvenn Kristian Kristiansen, skreddersvenn Petter og Julie Iversen, med sønnen Halfdan.

I 1916: Vognmann Julius Korn. Abrahamsen, Anny Gunhilde og ekspeditrice Emmely Abrahamsen, fotograf Agnes Eriksen, retoucheur Laura Hansine Eriksen.

Skifteskjøte fra skifteretten i Julius Abrahamsens dødsbo, til Gunhild, Kirsten, Signe og Astrid Abrahamsen, i 1928.

Kirsten Løvold hadde frisørsalong her i 1932.

Baker Olaf Jakobsen, styrmann Arne Kønig, (1940).

I 1940/1946 ble Løvolds damefrisørsalong drevet av Astrid Jakobsen og Signe Kønig, bakersvenn Olav Jakobsen, (1946).

Senere i familien Jacobsens eie, bl.a. tidligere redaktør i Arbeiderbladet, Arvid Jacobsen.

H. With-Dahl, agent & meglerforretning, statsaut. revisor Leif Kvaal, maskinist Terje Nøkleby, (1957).

Dame- og herreskredder Hulda Nygård, (1966).

Huset ble revet og adressen forsvant da det store Aagaardbygget, også kjent som KV-bygget, skulle reises i Storgata 70 midt på 1960-tallet.

Eiendommene Storgata 70 og 72, samt Grønnegata 69, ble formelt slått sammen til Storgata 70 i 1967.

Kilder

• Panteregister for Tromsø kommune.
• Folketellingene 1865-1910 for Tromsø.
• Fortegnelse over faste eiendomme i Tromsø kjøbstad. Tromsø, 1904.
• Adressekalender for Tromsø. Tromsø, Sverre Melvær, 1916. 1. utg.
• Fortegnelse over faste eiendommer i Tromsø by med skattetakster og branntakster. Tromsø [1918].
• Fortegnelse over faste eiendommer i Tromsø by med skattetakster og branntakster. Tromsø 1932.
• Adressebok for Troms fylke med skatteligninger. 10. utg. Oslo, Bryde, 1941.
• Adressebok for Troms fylke med skatteligninger. 12. utg. Oslo, Bryde, 1946. Med ligningen for 1944/45.
• Fortegnelse over faste eiendommer i Tromsø by med skattetakster og branntakster. Tromsø 1946.
• Adressebok for Troms fylke med skatteligninger. 18. utg. Oslo, Bryde, 1958.
• Adressebok for Troms fylke med skatteligninger. 23. utg. Oslo, Bryde, 1968.