Hans Jacob Grøgaard

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til: navigasjon, søk
Hans Jacob Grøgaard, portrett av Chr. Olsen etter original av H.L. Reusch

Hans Jacob Grøgaard (født 5. april 1764 i Hof i Hedmark, død 22. mars 1836 i Bergen) var prest, folkeopplysningsmann, forfatter og eidsvollsmann. Han regnes som en av de fremst folkeopplysningsprestene, ikke minst på grunn av lærebøkene han skrev som var hovedverk i skolen i lang tid.

Han var sønn av lærer og underoffiser Johannes Grøgaard (d. 1800) og Anne Olsdotter Sønsterud (d. 1811).

I 1781 gikk han ut av Katedralskolen i Bergen, og begynte å studere ved Københavns universitet. Året etter tok han anneneksamen, og i 1784 avla han teologisk embetseksamen. Han virka i forskjellige stillinger i Rogaland og på Sjælland i Danmark. I denne perioden, i 1792, gifta han seg med Anne Marie Krog (1772–1851), som var datter av prost Troeld Christian Krog og Helene Sophie Meyer. Paret fikk elleve barn, og har stor etterslekt i Norge og USA.

Grøgaard ble i 1797 residerende kapellan i Øyestad. Ved folketellinga 1801 finner vi ham, kona og de fire eldste barna på gården Øyestad lille[1]. Han ble så sokneprest i Vestre Moland i 1811. Det var dette embetet han hadde da han i 1814 ved valget i Vestre Moland ble en av valgmennene. Ved amtsvalget ble han valgt som amtets første deputerte. Han ble i ettertid omtalt som en av de dyktigste talerne på forsamlinga. Han stemte under forhandlingene med unionspartiet.

Det er ikke først og fremst som eidsvollsmann han blir huska, men som lærebokforfatter og folkeopplysningsmann. Han ga i 1815 ut en ABC, og i 1816 etter kom Læsebog for Børn, især i Omgangsskoledistrikerne. Begge ble brukt i skoleverket gjennom store deler av 1800-tallet. Så sent som i 1872 kom det siste opplaget av hans ABC. Boka var bare på 32 sider, men hadde stor innflytelse på skolen. I forordet la han vekt på at barns utdanning bør starte med det som er lettest å forstå; man skulle ikke som enkelte gjorde begynne med vanskelige religiøse læresetninger. Leseboka ble kritisert for å ikke være «bibelsk» nok, og i senere utgaver fikk den tittelen Læsebog for Børn, en Forberedelse til Religionsundersviisningen især i Norges Omgangsskoledistrikter. Dette understreker hans ønske om at barna først skulle begynne med noe som var lett å forstå, slik at de senere lettere kunne tilegne seg vanskeligere ting. Han var også interessert i vitenskaper som fysikk og matematikk, og han var oppfinner. Som mange andre som drev med folkeopplysning var han også opptatt av nye og bedre landbruksmetoder. Under nødsårene tok han etter sigende med seg konfirmanter ut i skogen for å vise dem hvordan de kunne finne spiselige mosearter. Prestene var sterkt involvert i vaksinering mot kopper, og Grøgaard ivra sterkt for dette.

Grøgaard var også kulturinteressert. Blant annet spilte han fiolin, fløyte og orgel, og han likte å gå på teater.

I 1822 ble Grøgaard utnevnt til sokneprest ved Nykirken i Bergen, og der ble han til sin død i 1836. Hans prestegjerning har etterlatt seg mindre spor enn folkeopplysninga, men noen prekener ble utgitt[2]. Ved hans død skrev biskop Jacob Neumann av Bjørgvin et minneskrift, der han omtaler Grøgaard i svært rosende ordelag. Han sier blant annet: «Menigheden oppbyggedes ved hans Foredrag, og glædedes ved hans Omgang, thi visselig, han var en elskelig Mand»[3].


Referanser

  1. Hans Jacob Grøgaard i folketelling 1801 for Øyestad prestegjeld fra Digitalarkivet
  2. Neumann: 1836, s. 11.
  3. Neumann: 1836, s. 23

Kilder

Eksterne lenker