Innflytterlag

Fra lokalhistoriewiki.no
(Omdirigert fra Innflyttarlag)
Hopp til navigering Hopp til søk
Kar og «kvinnfolk» fra Hedmarkslaget i Oslo underholder.
Foto: Dagbladet (1951).

Innflytterlag er en fellesbetegnelse for by- og bygdelagsforeninger, sammenslutninger som samler innflyttere fra et avgrensa geografsk område. Innflytterlag finnes hovedsakelig i de største byene, og har vært særlig tallrike i Oslo. Den eldste foreningen av dette slaget i hovedstaden var Nordlændingernes Forening, som ble grunnlagt i 1862. Det var imidlertid i første halvdel av 1900-tallet at flertallet av innflytterlaga ble danna. Dette gjenspeiler, litt forsinka, flyttestrømmene fra bygd til by fra slutten av 1800-tallet. I de seinere tiåra har innflytterrørsla blitt svekka, med færre lag og færre medlemmer i de ulike foreningene.

Også innvandrere fra land som Sverige, Danmark og Tyskland danna egne foreninger og kirkesamfunn i Oslo. Et annet fenomen som likner på innflytterforeningene, er de mange bygdelaga som ble danna av norske utvandrere i USA rundt forrige århundreskifte.

To typer innflytterlag

Juletrefesten til Sunnmørslaget i 1963. En av de små innflytterne (andre generasjon?) blir skremt av julenissen.
Fra 40-årsjubileet til Gudbrandsdalslaget i 1960.
Foto: Ukjent (Oslo museum)

Historikeren Knut Kjeldstadli skjelner mellom to typer innflytterlag. Den første typen er knytta til motkulturene, som norskdommen og avholdsrørsla. Disse laga er oftest medlemmer av Noregs Ungdomslag (Bygdelagssamskipnaden i Oslo). Den andre typen er mindre politisk orientert, og ble danna «for at folk skulle ha selskap, ikke for å fremme et budskap». Disse laga er organisert i By- og Bygdelagsforbundet, som ble grunnlagt i 1939.

Treffsteder og ekteskapsbyråer

De to foreningsslaga hadde imidlertid til felles at de, uansett ideologisk overbygning, også var sosiale treffsteder, der folk med samme bakgrunn hadde en møteplass i det uoversiktlige storbymiljøet. Foreningene var åpne for begge kjønn, og det er kjent at flere av dem fungerte som reine «ekteskapsbyråer». Dette er blant annet skildra i Bjørn Rongens innflytterroman To semester fra 1934.

Festligheter, med eller uten alkohol, var en viktig del av innflytterrrørsla. Sammenkomstene kunne foregå i foreningenes lokaler i byen, der det ble arrangert bl.a. juletrefester, 17. mai-fester og dansefester (folkedans for de motkulturelle foreningene). En del av det sosiale livet foregikk også i hyttene som mange av innflytterlaga fikk bygd litt utafor byen. Innflytterforeninger i Oslo bygde hytter på steder som Sigdal, Enebakk og Hurdal. Der kunne de også drive fysisk fostring og ha konkurranser, for eksempel skirenn. De tre innflytterlaga fra VestopplandaHadelandslaget, Landingslaget og Totenlaget – konkurrerte mot hverandre i et årlig renn. Etter andre verdenskrig hadde By- og Bygdelagsforbundet en egen fotballserie for innflytterlaga.

Teater, revy og annen underholdning fra scena var også vanlig i innflytterlaga. Totenlaget hadde en egen barneteatergruppe, der blant annet den seinere jazzmusikeren Magni Wentzel var med på 1950-tallet.

Navn

De fleste innflytterlaga heter nettopp –laget, som Østerdalslaget, Nordfjordlaget og Numedalslaget. Dette gjelder så å si alle laga som er medlemmer av Noregs Ungdomslag, men også et flertall av de «upolitiske». Til den siste gruppa hører dessuten endingene –foreningen (som Bergensforeningen og Sarpsborgforeningen) og –klubben (Haugesundklubben og Ålesundsklubben).

Kilder og litteratur