Knud Aukland

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til: navigasjon, søk
Arbeid pågår: Vennligst ikke rediger artikkelen mens arbeidet pågår. Se redigeringshistorikken for detaljer.

Det har trolig ikke vært gjort noen endringer på artikkelen den siste uka. I så fall kan denne markeringa fjernes, men sjekk redigeringshistorikken og eventuelt diskusjonssida først.
Knud Aukland
Knud Aukland (Fædrelandsvennen 1934).jpg
Fødedag: 13. desember 1854
Fødested: Aukland Der Oppe
Dødsdag: 11. desember 1938
Dødssted: Solvang i Vigmostad
Foreldre: Søren Olsen Ougland
Anne Haaland
Barn: Se liste
Utdannelse: Holt Seminar, 1878
Yrke: Lærer

Knud Aukland (født 13. desember 1854, død 11. desember 1938) var en kjent lærer[1], klokker og postmester i Vigmostad i Nord-Audnedal.

Bakgrunn

Knud Sørensen Aukland ble født den 13. desember 1854 på gården Aukland Der Oppe i Vigmostad, døpt 25. desember i Vigmostad kirke.[2] I samme kirke ble han konfirmert 3. oktober 1869, og hans kristendomskunnskaper og flid ble anmerket som «Meget god Kundskab, meget god Flid og Opførsel».[3] Hans far, Søren Olsen Ougland (1823–1898) var bonde og omgangsskolelærer; men ingen av disse yrkene ga velstand i de dager. Derfor ble han i ung alder sendt ut, i Konsmo og helt øst i Birkenes, for å gjete.

Som saa mange som senere satte merker i vaart fol­keliv, maatte Aukland tidlig ut paa gjætlebakken, i Konsmo og helt i Birkenes. Men hugen stod til boka, og naar han gikk ein­sam i heia og gjætte, kom kal­let til ham: Du skal bli lærer.
– Fædrelandsvennen 13. desember 1934, s. 9

Noe kallet på ham, for allerede i 16-17–årsalderen fikk han komme inn på Søgne lærerskole, «dannelsesanstalt for omgangsskolelærere», et lærerkurs med varighet på 1 år og 3 måneder. Det var kort tid, men den ble godt og praktisk benyttet, så han og medelevene oppførte seg ikke ubekvemme overfor lærerne. Auk­land var knapt 18 år da han avla examen artium. Like etter, i 1872, fikk han lærerpost på Austheim som omgangsskolelærer for Hægland og Håland kretser.[4] Da dette var omgangsskole, satt som oftest hele husttanden inne og fulgte med i skoletimene. Aukland minnes disse første 4 årene i skolestuen med glede.[5]

Aukland skjønte siden at det ville være trivelig og formålstjenlig å lære mer. Derfor, fire år etter, i 1876, begynte han på Christiansand Stifts Skolelærerseminarium på Holt. I den tid han studerte der, ble skolen flyttet til Kristiansand, så halve kurset foregikk på hvert sted, og examen artium avla han i Kristiansand i 1876. Da han var ferdig med seminaret i 1878, fikk han bli lærer for Einarsmo og Kleiven krets.

Lærerpost i Nord-Audnedal

Lærer Knud Aukland med hans skoleklasse på Vigmostad skole i 1906

Fra 1878 til 1897 hadde han lærerpost i Einarsmo og Kleiven kretser.

Fra 1897 til 1924 var han lærer i Vigmostad og kirkesanger i Vigmo­stad kirke[6], og med til disse stillingene hørte klokkergård og leilighet i skolehuset.[7] I over 50 år var han lærer i forskjellige kretser i sognet, han var lærer under åtte bispedømmer, og møtte på bispe-visitas til syv av dem. Det var spenningsfylte stunder med en visitas, for her måtte Aukland ta læreroppgaven på stående fot. Men dette var noe han behersket fint.

Læreren Knud Aukland

I hans lærergjerning er han blitt husket som en dyktig kateket, og som en av de lærere som alltid gikk med glede og vel forberedt til sin gjerning. Som lærer var han aktet og avholdt, og han ble betegnet som flittig, svært sam­vittighetsfull, og at han stod som et ly­sende eksempel for de yngre lærerne.

I årenes løp hadde han også forkjellige tillitshverv i herredet; han var flere ganger lærernes representant i skolestyret, med i kontrollkomitéen for banken, i styrene for ytre og indre misjon, i for­sorgsstyret – men det til tross, var han kjent som en stillfarende person som ikke har blandet seg opp i uvedkommende ting. Det var skolen som fikk all hans tid og interesse.

Hans virke i skolen

Periode Skole
1872–1876 Hægland og Håland
1878–1897 Einarsmo og Kleiven
1897–1924 Vigmostad

Hans kristelige arbeide

Utenom skolegjerningen var det særlig det kristelige arbeidet som lå ham på hjerte.[1] I 1892 hadde han sitt gjen­nombrudd til personlig kristen­liv. Av alle sorger og gleder han hadde opplevd, så han dette som det største. Selv berettet han det slik om sin opplevelse:

Jeg var paa vei til skolen. Da kom dette ordet til mig: "Jesu Kristi, Guds sønns blod renser fra all synd. Da blev jeg saa glad at jeg snaut kjente jeg gikk paa veien.
– Fædrelandsvennen 13. desember 1934, s. 9

“Planta Guds bilæte i barnesjæli”

Hver prekesøndag siden 1892 var han på sin vante plass i klokkerstolen, og utførte klokke­rens arbeide. Siden 1897 var han kirkesanger, fra 1926 orga­nist, en jobb han gjorde uten lønn. Gleden over å være i Herrens hus var nok for ham. På bedehuset var han også. Uavhengig av hvor mange som dukket opp, var Aukland alltid på sin plass, i helg som i yrke.

Ulrich Olsen heldt ein ålvorsam tale um folkeskulens store uppgåva å så god sæd i barnesjæli. På slutten nemnde han nokre ord um gamle lærar Knut Aukland som ligg sjuk, ein mann som hev ofra seg i skulestova og planta Guds bilæte i barnesjæli. Samlingi reiste seg og høyrde tala ståande.
– Agder Tidend 5. desember 1938, s. 3

Poståpneri hjemme

Fra 1902 til 1925 var han poståpner på Vigmostad. En årlig poståpnerlønn i 1908 var på kroner 200,-, i 1912 kr 250,-, i 1914 kr 300,- og fra 1917 kr 450,-.[8]

Far (Knud) hadde en lang arbeidsdag. Kl. 7.00 på morgenen kom postmannen. Da måtte postsekken være ferdig. Vi hadde nemlig poståpneri heime. Ragna overtok etter hvert mye av arbeidet. Var det vinterstid, var det litt av en jobb for far med snømakingen om morgenen når det hadde vært rennefok om natta. Skoledagen begynte kl. 8.30 og rakk til 18.30 med middagspause kl. 12.00. Men barna kom tidlig på skolen, og det måtte være varmt i skolestua. Den store ovnen stod rent rødglødende på sprengkalde vinterdager. I fjøset hadde far gjerne også en jobb før mor overtok melkingen.

Folk kunne hente og levere post hele dagen til sent på kveld. Ikke sjelden vanket det en kopp kaffe og en matbit til heiefolk som hadde lang vei.

Andreas Aukland (1906–1988), ss.1-2

Siste del av livet

13. nov 1920 overtok han skjøte for Vigmostad nedre (senere navngitt Solvang), gnr. 71, bnr. 32, fra Søren Ånenson for 2700 kroner.[9] I 1924 slutter han som organist i Vigmostad kirke. I anledning hans 80-årsdag, skrev Fædrelandsvennen en gratulasjonshilsen til Knud, som avsluttet følgende:

I sin gilde heim «Solvang» nyter nu Aukland, sin velfor­tjente «aldershvile» sammen med sin gode hustru Bolette, f. Roland. Ellers maa en nu ikke ta ordet «hvile» for bokstavelig. Gamleklokkeren er ennu rask og rørig og rusler støtt med noe.
– Fædrelandsvennen 13. desember 1934, s. 9

11. desember 1938 døde Knud på Solvang i Vigmostad[10][11], gravlagt 17. desember i Vigmostad kirkegård.[12][13]

Familie og barn

Under følger en kronologisk liste over Knuds ektefeller og barn.

Med Anne Thomine Aukland (–1886)[14][15]:

Med Bolette Aukland (f. Roland)[18]:

Med Bolette Gurine Aukland[26]:

Ingen barn i lag.

Bosteder

Under følger en flyttehistorikk over Knud. Den begynner ved hans første registrerte flytting etter hans konfirmasjon i 1869 og avslutter ved hans siste flytting før hans aldershvile i 1923. Listen er foreløpig ufullstendig.

Flytting år Flyttegrunn Bosted Gnr./bnr. Bilde
Aukland Der Oppe[27][28] 49/5 Last opp bilde.png
Etter 1869 Konfirmert og voksen.

Lærerkurs ved Søgne lærerskole

Last opp bilde.png
1872 Lærerpost i Hægland og Håland kretser Austheim Last opp bilde.png
1876 Studier ved Holt seminar Tvedestrand Last opp bilde.png
1876 Holt seminar flyttes til Kristiansand Kristiansand Last opp bilde.png
1878 Lærerpost i Einarsmo og Kleiven kretser Last opp bilde.png
1883 «Parafinarbeiderhuset» i Mandal[29] Parafinarbeiderhuset (Vestergade 12), Støkkan.png
1885 Last opp bilde.png
1891 Lærerpost i Einarsmo og Kleiven kretser Einarsmo[30] 67/4 Einarsmo, gnr. 67, bnr. 4.jpg
1899 Lærerpost i Vigmostad Vigmostad skolehus[31] 71/10 Vigmostad skolehus, gnr. 71, bnr. 10.jpg
1923 Solvang[32] 71/32 Solvang, gnr. 71, bnr. 32.jpg

Knud ble født på gården Aukland i 1854. I 1883 flyttet han til «Parafinarbeiderhuset», et våningshus i Vestergate 12 i Støkkan i Mandal[33], som han overdro til kjøpmann Peder Reinertsen i 1885.[34][35] Da han giftet seg med Bolette Gurine Aukland (f. Hagen) den 10. april 1890, var han oppført boende i Einarsmo.[36] Året etter, 7. mars 1891, døde Bolette i Valle. 11. august 1891 fikk han skjøte for Einarsmo, gnr. 67, bnr. 4 i Vigmostad, fra Jakob Jakobson, for 3400 kroner.[30][37] 11. april 1893 giftet han seg for tredje gang, nå med Bolette Roland.[38] 27. april I 1899 solgte han gården videre til lærer Elias Vrålstad for 4000 kroner.[30][39] I 1899, flyttet læreren for Vigmostad krets, Ole Eielsen til Valle. Da overtok Knud lærerposten og skolejordet på Vigmostad.[40][41] 13. nov 1920 overtok han skjøte for Solvang fra Søren Ånenson for 2700 kroner.[32]

Skolegang under Hæglands krets

Under følger en oversikt over Knud Auklands karakterer og forsømte dager fra 1863 til hans konfirmasjon i 1869.[28]

Karakterer

Lesing Bibelhistorie Troslære Utvalg av læreboken Sang Tegning Evner
1863 2-3 3 3-4 3-4 3 3 3
1864 3 3 3-4 3-4 4 3-4 3 3
1865 2 3 3 3 3 3 3 3
1866 3 3-4 3-4 3-4 5 3 3 3
3 3 3-4 4 4 3-4 3 3
2 2 3 3 3-4 3 3 3
1867 2 2-3 2-3 2-3 3 3 3 3
2 3 3 3 3 3 3 3
2 2-3 3 3 3 3 3 3
2 2-3 3 3 2-3 3 3 3
1868 2 2-3 3 3 2-3 3 2-3 2-3
2 2 2-3 3 2 2-3 2 2
1 2 2 2 3 2 2 1
1869 1/2 2 2 2-3 2 2-3 1/2 1/2
1/2 2 2 2 2 2/3 1/2 1/2
For oversikt over eldre karaktersystemer, se Karakterer

Fravær

Omgangenes varighet Møtte Forsømte dager totalt Forsømte av lovlig grunn Antall skoledager
1863 21. januar – 19. februar

24. mars – 17. april

12. oktober – 9. november

16. desember – 22. desember

20 52 3 72
1864 4. januar – 30. januar

29. februar – 19. mars

11. november – 12. desember

28 54 15 72
1865 2. februar – 1. mars

23. mars – 12. april

16. oktober – 18. november

13 59 20 72
1866 10. januar – 6. februar 6 18 10 24
8. mars – 24. mars 8 8 1 16
19. november – 22. desember 25 7 2 32
1867 4. februar – 2. mars 9 15 5 24
25. mars – 13. april 8 10 4 18
14. oktober – 10. november 8 16 13 24
– 21. desember 9 3 3 12
1868 3. januar – 23. januar 6 12 3 18
21. februar – 12. mars 11 7 2 18
18. november – 22. desember 27 1 2 30
1869 29. januar – 21. februar 21 5 3 26
30. mars – 14. april 13 1 0 14

Sagn fortalt av Knud Aukland

I Storakers Saagn og Gaader-samlinger fra 1941 har Knud meddelt et sagn[42]:

I Nærheden af Gaarden Augland i Vigmostads Sogn er et Fjeld, som kaldes Løndalsfjeldet. Nedenfor er en Dal, som kaldes Løndalen. Paa Nordkanten er en Hei.

En gang lagde en Mand sig til at sove paa en Haug nær ved det nævnte Fjeld. Da han var sovnet ind, kom en Huldermand, tog ham paa en Skuffe og slæbte ham ind i Fjeldet. Da de havde gaaet et lidet Stykke, kom de til et stort Værelse. Derinde skinnede Solen ligesaa klart som ude. Der var et stort Bord og ved dette sade to Jomfruer og syede og en Kone kjærnede. Hun bød ham velkommen og spurgte, om han vilde blive hos dem; men han svarede nei. Konen lovede ham en af Jomfruerne tilægte, hvis han vilde blive hos dem; men han svarede atter nei. Da gikk de efter Mad til ham; men han vilde ikke nyde noget; thi den saa ud som Kogjødsel; men der var dog noget, som saa god ud. De vilde nøde ham til at spise; men han negtede fremdeles. Da han nu slet ikke vilde nyde det mindste, tog Konen og satte ham paa en Skuffe og slængte ham ud af Fjeldet, og saaledes slutted Sagnet, at dersom han havde spist det mindste, var han bleven i Fjeldet.

Foto

Primærkilder

Fædrelandsvennen-artikkel

Muntlige kilder

Referanser

  1. 1,0 1,1 To kjente menn i Nord-Audnedal vandret bort. Lindesnes s. 2 (1938-12-14). Besøkt 27. april 2018. «Samme dag døde i Vigmostad tidligere lærer og kirkesanger Knut Aukland, 84 år gammel. I ca. 50 år var han lærer i forskjellige kretser i sognet, og siden 1897 tillike kirkesanger, inntil han i 1924 tok avskjed. I 23 år var han også poståpner på Vigmostad. Han hadde i årenes løp for skjellige tillitshverv i herredet ; men utenom skolegjerningen var det særlig det kristelige arbeide som lå ham på hjerte. Aukland var aktet og avholdt både som lærer og menneske, så han efterlater sig det beste minne.»
  2. Kirkebøker: SAK, Nord-Audnedal sokneprestkontor, F/Fa/Fab/L0001: Ministerialbok nr. A 1, 1816-1858, s. 81 - Skanna arkiver - Arkivverket (no). media.digitalarkivet.no. Arkivert fra originalen 2018-04-16. Besøkt 2018-04-16.
  3. Kirkebøker: SAK, Nord-Audnedal sokneprestkontor, F/Fa/Fab/L0002: Ministerialbok nr. A 2, 1859-1882, s. 116 - Skanna arkiver - Arkivverket (no). media.digitalarkivet.no. Arkivert fra originalen 2018-04-29. Besøkt 2018-04-29. «Confirmationsdag: 3die October
    Confirmandens fulde Navn: Knud Sørensen Ougland
    Alder:
    Fødested: Oúgland
    Forældre: Sóren Olson og Anna Gundersdatter
    Christendoms Kund-skab og Flid m.v. : Meget god Kundskab, meg g Flid og Opførsel
    Naar havt de naturlige Kopper eller vaccineret. Attest derom: 13/7 60
    »
  4. Bergstøl, Tore (1960) Vigmostadboka. 2: Nærings- og kulturlivet, s. 300 – [s.n.], Mandal.
  5. Knut Aukland 80 aar. Fædrelandsvennen s. 9 (1934-12-13). «Folk var alltid greie, saa Aukland minnes disse første 4 aar i skolestua med glede.»
  6. Bergstøl, Tore (1960) Vigmostadboka. 2: Nærings- og kulturlivet, s. 300 – [s.n.], Mandal.
  7. Folketelling 1900 for 1028 Nord-Audnedal herred. Besøkt 2017-12-03.
  8. 4524 VIGMOSTAD (Poståpneri) - KulturNav. kulturnav.org. Besøkt 2017-12-02.
  9. Tinglysingsmateriale: SAK, Mandal sorenskriveri, G/Ga/L0065: Panteregister nr. 58, 1911-1952, s. 53 - Skanna arkiver - Arkivverket (no). media.digitalarkivet.no. Arkivert fra originalen 2018-04-16. Besøkt 2018-04-16. «Skjøte fra Gunhild Aanensens enke eller Søren fra Vigmostad til K. S. Aukland for kr. 2700.00 dat. 13/11 - 1920.
    Solvang, gnr. 71, bnr. 32, Vigmostad»
  10. Kirkebøker: SAK, Nord-Audnedal sokneprestkontor, F/Fb/Fbb/L0006: Klokkerbok nr. B 6, 1930-1948, s. 156-157 - Skanna arkiver - Arkivverket (no). media.digitalarkivet.no. Besøkt 2018-04-16.
  11. Bygdefolk samla til stor vigslingsfest laurdag. Agder Tidend s. 3 (1938-12-05). Besøkt 2018-04-26. «Ulrich Olsen heldt ein ålvorsam tale um folkeskulens store uppgåva å så god sæd i barnesjæli. På slutten nemnde han nokre ord um gamle lærar Knut Aukland som ligg sjuk, ein mann som hev ofra seg i skulestova og planta Guds bilæte i barnesjæli. Samlingi reiste seg og høyrde tala ståande.»
  12. Knut Aukland. Fædrelandsvennen s. 7 7 (1938-12-12). «Vår kjære far og bestefar fhv. lærar og kyrkjesongar Knut Aukland gjekk inn til kvila i dag, 84 år gamal. Vigmostad, 11-12-1938. (...) Vert gravlagt ved Vigmostad kyrkje laurdag 17. desember kl. 1.»
  13. Gravminner i Norge – Knut Aukland (nb). www.disnorge.no. Besøkt 2018-04-16.
  14. Kirkebøker: SAK, Nord-Audnedal sokneprestkontor, F/Fb/Fbb/L0001: Klokkerbok nr. B 1, 1816-1858, s. 164 - Skanna arkiver - Arkivverket (no). media.digitalarkivet.no. Arkivert fra originalen 2018-04-29. Besøkt 2018-04-29.
  15. Bergstøl, Tore (1957) Vigmostadboka. 1 : Gardar og ætter, s. 406 – [s.n.], Mandal.
  16. Kirkebøker: SAK, Nord-Audnedal sokneprestkontor, F/Fa/Fab/L0003: Ministerialbok nr. A 3, 1882-1900, s. 5 - Skanna arkiver - Arkivverket (no). media.digitalarkivet.no. Arkivert fra originalen 2018-06-10. Besøkt 2018-06-09. «Fødselsdato: 25. april Dåpsdato: 1. juni»
  17. 17,0 17,1 Folketellinger: RA, Folketelling 1891 for 1028 Nord-Audnedal herred, 1891, s. 1581 - Skanna arkiver - Arkivverket (no). media.digitalarkivet.no. Arkivert fra originalen 2018-06-02. Besøkt 2018-06-02.
  18. Kirkebøker: SAK, Nord-Audnedal sokneprestkontor, F/Fb/Fbb/L0003: Klokkerbok nr. B 3, 1882-1900, s. 97 - Skanna arkiver - Arkivverket (no). www.digitalarkivet.no. Arkivert fra originalen 2018-06-16. Besøkt 2018-06-16. «Merknader: K: Slægtskab: Nei. Skifteattest fra sorenskriveren af 22/3-93»
  19. Kirkebøker: SAK, Nord-Audnedal sokneprestkontor, F/Fb/Fbb/L0003: Klokkerbok nr. B 3, 1882-1900, s. 26 - Skanna arkiver - Arkivverket. www.digitalarkivet.no. Arkivert fra originalen 2018-06-16. Besøkt 2018-06-16.
  20. Kirkebøker: SAK, Nord-Audnedal sokneprestkontor, F/Fa/Fab/L0003: Ministerialbok nr. A 3, 1882-1900, s. 32 - Skanna arkiver - Arkivverket. Digitalarkivet.no. Arkivert fra originalen 2018-06-16. Besøkt 2018-03-01.
  21. Kirkebøker: SAK, Nord-Audnedal sokneprestkontor, F/Fa/Fab/L0003: Ministerialbok nr. A 3, 1882-1900, s. 35 - Skanna arkiver - Arkivverket (no). media.digitalarkivet.no. Arkivert fra originalen 2018-04-30. Besøkt 2018-04-30.
  22. Kirkebøker: SAK, Nord-Audnedal sokneprestkontor, F/Fb/Fbb/L0003: Klokkerbok nr. B 3, 1882-1900, s. 39 - Skanna arkiver - Arkivverket. www.digitalarkivet.no. Arkivert fra originalen 2018-06-16. Besøkt 2018-06-16.
  23. Kirkebøker: SAK, Nord-Audnedal sokneprestkontor, F/Fa/Fab/L0004: Ministerialbok nr. A 4, 1901-1917, s. 2 - Skanna arkiver - Arkivverket (no). www.digitalarkivet.no. Arkivert fra originalen 2018-06-16. Besøkt 2018-06-16.
  24. Kirkebøker: SAK, Nord-Audnedal sokneprestkontor, F/Fa/Fab/L0004: Ministerialbok nr. A 4, 1901-1917, s. 5 - Skanna arkiver - Arkivverket. www.digitalarkivet.no. Arkivert fra originalen 2018-06-16. Besøkt 2018-06-16.
  25. Kirkebøker: SAK, Nord-Audnedal sokneprestkontor, F/Fa/Fab/L0004: Ministerialbok nr. A 4, 1901-1917, s. 10 - Skanna arkiver - Arkivverket. media.digitalarkivet.no. Arkivert fra originalen 2018-04-30. Besøkt 2018-04-30.
  26. 1890-04-10 - Klokkerbok for Vigmostad prestegjeld 1816-1858 (1028S1) - Digitalarkivet (no). www.digitalarkivet.no. Arkivert fra originalen 2018-05-28. Besøkt 2018-05-27. «Merknader: K: Brudg. foreg. ægteskab opløst ved ægtefellens død. Skifteretsattest af 28/2-90. Slægtskab: Nei»
  27. Folketellinger: RA, Folketelling 1865 for 1028P Nord-Audnedal prestegjeld, 1865, s. 29 - Skanna arkiver - Arkivverket (no). media.digitalarkivet.no. Arkivert fra originalen 2018-05-28. Besøkt 2018-05-28. «Utsæd: ha1½ po1½ Husdyr: ku3 få6»
  28. 28,0 28,1 Nord-Audnedal kommune - Skolestyret - Skoleprotokoll Hægeland og Håland - (1863-1879), s. 5-18. protokoller.ikava.no. Besøkt 2018-05-06.
  29. Tinglysingsmateriale: SAK, Mandal sorenskriveri, G/Ga/L0004: Panteregister nr. 4, 1827-1940, s. 378 - Skanna arkiver - Arkivverket (no). media.digitalarkivet.no. Arkivert fra originalen 2018-05-28. Besøkt 2018-05-28.
  30. 30,0 30,1 30,2 Tinglysingsmateriale: SAK, Mandal sorenskriveri, G/Ga/L0067: Panteregister nr. 60, 1810-1952, s. 121 - Skanna arkiver - Arkivverket (no). media.digitalarkivet.no. Arkivert fra originalen 2018-05-28. Besøkt 2018-05-28.
  31. 0026 Vigmostad Skolehus - 002 Vigmostad - Tellingskretsoversikt - Folketelling 1910 for 1028 Nord-Audnedal herred - Digitalarkivet (no). www.digitalarkivet.no. Besøkt 2018-05-29.
  32. 32,0 32,1 Tinglysingsmateriale: SAK, Mandal sorenskriveri, G/Ga/L0065: Panteregister nr. 58, 1911-1952, s. 53 - Skanna arkiver - Arkivverket (no). media.digitalarkivet.no. Arkivert fra originalen 2018-04-16. Besøkt 2018-04-16. «Skjøte fra Gunhild Aanensens enke etter Søren fra Vigmostad til K. S. Aukland for kr. 2700.00 dat. 13/11 - 1920»
  33. Tinglysingsmateriale: SAK, Mandal sorenskriveri, G/Ga/L0004: Panteregister nr. 4, 1827-1940, s. 378 - Skanna arkiver - Arkivverket (no). media.digitalarkivet.no. Arkivert fra originalen 2018-05-28. Besøkt 2018-05-28.
  34. https://www.digitalarkivet.no/census/urban-residence/gf01053285003797
  35. Lillesund, Yngvar (1989) Støkkan – Frithjof Salvesens a.s., Mandal.
  36. Kirkebøker: SAK, Nord-Audnedal sokneprestkontor, F/Fb/Fbb/L0001: Klokkerbok nr. B 1, 1816-1858, s. 95 - Skanna arkiver - Arkivverket (no). media.digitalarkivet.no. Arkivert fra originalen 2018-04-16. Besøkt 2018-04-16. «Merknad: "K: Brudg. foreg. ægteskab opløst ved ægtefellens død. Skifteretsattest af 28/2-90. Slægtskab: Nei"»
  37. Bergstøl, Tore (1957) Vigmostadboka. 1 : Gardar og ætter, s. 108 – [s.n.], Mandal.
  38. Kirkebøker: SAK, Nord-Audnedal sokneprestkontor, F/Fb/Fbb/L0001: Klokkerbok nr. B 1, 1816-1858, s. 97 - Skanna arkiver - Arkivverket (no). media.digitalarkivet.no. Arkivert fra originalen 2018-04-16. Besøkt 2018-04-16. «Merknad: "K: Slægtskab: Nei. Skifteattest fra sorenskriveren af 22/3-93"»
  39. Bergstøl, Tore (1957) Vigmostadboka. 1 : Gardar og ætter, s. 108 – [s.n.], Mandal.
  40. https://www.digitalarkivet.no/nn/census/rural-residence/bf01036594000421
  41. https://media.digitalarkivet.no/view/18521/185
  42. Storaker, Johannes Theodor (1941) Sagn og Gaader, s. 80 – Norli, Oslo.