Leksikon:Knape

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til: navigasjon, søk

Knape (mnty., gno. knapi, m.), forekommer over hele Norden i senmiddelalderen i to betydninger:

1. væpnet mann eller tjener,
2. ikke-­ridderne blant adelen (Herluf Nielsen: «Væpner», KLNM XX sp. 298).

I norsk historisk litteratur er knape helst blitt brukt om det sosiale mellomsjiktet mellom bondestand og adelstand som spilte en viktig rolle i norsk samfunnsliv i senmidelalderen (se adel). Mange av disse knapene finner vi som væpnede huskarer i større menns tjeneste, og de har ofte bekledt lederposisjonene i bondesamfunnet, f.eks. som lensmenn. Også de fleste av erkebiskopens setesveiner, fra mørekysten og nordover, må regnes som knaper.

Etter ­reformasjonen er ordet best kjent fra Nord-Norge, hvor det gjerne ble brukt om personer som tilhørte den lokale, innfødte økonomiske overklassen (især skippere (s.d.) og bondehandlere). Det finnes likevel eksempler fra 1600- og 1700-årene på at knape også var brukt om byborgere i Nord-Norge. De nordnorske knapene kan ha hatt sammenheng med erkebispens setesveiner (s.d.). Som jekteskippere og bondehandlere var knapene formelt regnet som bønder, uansett velstand, og opptrådte ofte på bøndenes vegne i næringskonflikter i landsdelen. Som uprivilegerte handelsmenn og utredere (se utredning) var knapene stadig i konflikt med byborgerne om retten til å drive handel og utredning, men knapene kunne her støtte seg til et kongebrev av 14. april 1572, som ga nordlendingene rett til innbyrdes handel etter gammel sedvane, visstnok også til forordn. av 1697 om kremmerleier på landet. Knapene gikk senere opp i gjestgiverklassen (se gjestgiver). H.D.B./S.I.

Historisk leksikon.jpg
Norsk historisk leksikon
Hovedside  | Forord  | Forkortelser  | Forfattere  | Artikler  | Kilder og litteratur
Copyright
Denne artikkelen, med evt tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den publiseres på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm forlag. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven av oppslagsverket. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen forlag.