Vis kilden til Bråte (Skedsmo)

{{Forside|Skedsmo}}
{{Infoboks gard
| målform       = nb
| bgfarge       = 
| navn          = Bråte
| bilde         = Bråte 1949 AFM.W018329.jpg
| bildestr      = 
| bildetekst    = Bråte gård sett mot nordvest.
| altnavn       = Brotha, Brotte, Braatte, Braate, Broti
| førstnevnt    = Ca. 1400
| sted          = Nordvest for [[Strømmen stasjon]]
| kommune       = [[Lillestrøm kommune|Lillestrøm]]
| fylke         = [[Akershus fylke|Akershus]]
| gnr           = 78
| bnr           = 1
| postnr        = 
}}
<onlyinclude><includeonly>{{thumb|Bråte 1949 AFM.W018329.jpg|Bråte sett mot nordvest.}}</includeonly>
'''[[Bråte (Skedsmo)|Bråte]]''' er [[matrikkelgard|matrikkelgård]] nr. 78 i [[Skedsmo kommune|Skedsmo]]. Gården ligger nordvest for [[Strømmen stasjon]].

Navnet kommer av norrønt ''broti'' som betyr et jordstykke som er ryddet ved bråtebrenning og etterpå tilsådd.<ref> [http://www.nb.no/utlevering/contentview.jsf?urn=URN:NBN:no-nb_digibok_2008121704022#&struct=DIV108 Nettutgave av Norsk stadnamnleksikon]</ref> Gården er nevnt i [[Biskop Eysteins jordebok]] fra ca. 1400 som Brotha, i lensregnskapene fra 1557 som Brotte, i manntallet fra 1666 som Braatte og i et matrikkelforarbeid i 1723 som Braate. Formen Broti har også vært i bruk. Gammel uttale er /brå:tå/.</onlyinclude><ref>Oluf Rygh, ''[http://www.dokpro.uio.no/perl/navnegransking/rygh_ng/rygh_visetekst.prl?s=n&Vise=Vise&KRYSS27864%406323=on Norske Gaardnavne]'', b.2, s.275</ref>

Bråte var en av gårdene som hadde vannrettigheter i [[Sagelva (Skedsmo)|Sagelva]]. Gården hadde både sag og mølle i elva. Mellom gården og elva lå en rekke sagmesterboliger, en møllebolig og husmannsplasser. De mest kjente er sagmesterboligen på Søndre Nebben som i dag står på bygdemuseet på [[Skedsmo Bygdemuseum Huseby]] på [[Skedsmokorset]], på Nordre Berg (Ambgårdene i [[Sagdalsveien (Skedsmo)|Sagdalsveien]]), Søndre Berg, Sletta, [[Flækken]] og Gautstua hvor [[Strømmens Værksted]] ble startet i [[1873]]. Gården har en solid forankring i Strømmens historie – foruten jordbruksvirksomhet har sagbruksvirksomhet og industriutvikling ved Sagelva vært knyttet til gården. Våningshuset er fra 1700-tallet, men annen etasje er bygget på senere. Gårdens flotte beliggenhet er et blikkfang fra de fleste steder i Strømmen. Fra gården og Bråteåsen har en flere flotte utsiktspunkter over Strømmen, Lillestrøm og Skedsmo bygd.

I artikkelen [[Bråtebruket_på_Toten]] er det gitt en utførlig innføring i bråtebrenningens historie i Norge. Der tilbakevises at bråtebrenningen stammer fra finneinnvandringen midt på [[1600-tallet]].

== Eiere av Bråte gård ==
Av de meste kjente eiere av gården var Collettfamilien som eide den fra [[1723]] til rundt 1800. I [[1843]] ble Bråte solgt til Holm Knudsen Ryen, og hans sønn [[Trond Ryen]] overtok gården i [[1858]]. Trond Ryen er den som har skildret plankekjøringen og litt om livet i Skedsmo i flere artikler i [[Folkebladet]]. Hans kone [[Bolette Ryen|Bolette]] anla det meste av den store [[hagebruk i Skedsmo|hagen]] med frukttrær innkjøpt fra Tyskland. Avleggere etter disse eplene ble kalt Bråteepler og ble senere spredt rundt i distriktet. Trond Ryen var ordfører i Skedsmo i 1866-67, etter først å ha vært varaordfører i fire år. Han solgte gården til Otto Bjelke i 1884, som solgte den videre i 1893 til fabrikkeier [[Nils Claus Ihlen]].

Gården hadde egen [[Gårdssmier i Skedsmo|smie]].

Eier av Bråte er i 2022 Preben Ramm. 
<gallery>
Image:Bråte 2008.jpg|Bråte gård med hovedbygning, stabbur og litt av forpakterboligen 2008. 
Image:St Hansfjellet (Skedsmo) 38.jpg|Utsikt fra St. Hansfjellet i Bråteskogen 1938.
Image:Strømmen sett fra vest 1930.jpg|Skråfoto av Strømmen sett fra Bråteåsen mot Rælingen og Øyeren 1930. Utbyggingen av Bråtes områder ved Mølleveien har så vidt startet.
</gallery>

==Referanser==
<references/>

== Kilder og litteratur ==
* [[Bruker:Steinar Bunæs|Bunæs, Steinar]] og Alf Stefferud: ''Sagelva med landskapet omkring gjennom fem hundre år.'' Hefte utgitt av Sagelvas Venner. Strømmen 2004.
* Bunæs, Steinar og Alf Stefferud: ''Strømmen I. Historien om stedet og folket i hundre år fra rundt 1850.'' Utg. Strømmen Vel og Sagelvas Venner. Strømmen 2006. ISBN 978-82-997416-0-6
*{{folketelling|bf01058224000839|Braate|1801|Skedsmo prestegjeld}}.
*{{folketelling|bf01038019003578|Braate og Vestby|1865|Skedsmo prestegjeld}}.
*{{folketelling|bf01052047004170|Braate|1875|Skedsmo prestegjeld}}.
*{{folketelling|bf01037036000339|Braate|1900|Skedsmo herred}}.
*{{folketelling|bf01036382001198|Braate|1910|Skedsmo herred}}.
* [[Haavelmo, Halvor]]: ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind III.'' Oslo 1952. S. 711-1480. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2013050708027}}.
*[[Haavelmo, Halvor]]: Fra bondegårder til by. Lillestrøm 1955. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012052224042}}

[[Kategori:Garder]]
[[Kategori:Lillestrøm kommune]]
[[Kategori:Skedsmo]]
[[Kategori:Strømmen]]
{{bm}}
{{F1}}