Bråte (Skedsmo)
| Bråte | |
|---|---|
| |
| Bråte gård sett mot nordvest. | |
| Alt. navn: | Brotha, Brotte, Braatte, Braate, Broti |
| Først nevnt: | Ca. 1400 |
| Sted: | Nordvest for Strømmen stasjon |
| Fylke: | Akershus |
| Kommune: | Lillestrøm |
| Gnr.: | 78 |
| Bnr: | 1 |
Bråte er matrikkelgård nr. 78 i Skedsmo. Gården ligger nordvest for Strømmen stasjon.
Navnet kommer av norrønt broti som betyr et jordstykke som er ryddet ved bråtebrenning og etterpå tilsådd.[1] Gården er nevnt i Biskop Eysteins jordebok fra ca. 1400 som Brotha, i lensregnskapene fra 1557 som Brotte, i manntallet fra 1666 som Braatte og i et matrikkelforarbeid i 1723 som Braate. Formen Broti har også vært i bruk. Gammel uttale er /brå:tå/.[2]
Bråte var en av gårdene som hadde vannrettigheter i Sagelva. Gården hadde både sag og mølle i elva. Mellom gården og elva lå en rekke sagmesterboliger, en møllebolig og husmannsplasser. De mest kjente er sagmesterboligen på Søndre Nebben som i dag står på bygdemuseet på Skedsmo Bygdemuseum Huseby på Skedsmokorset, på Nordre Berg (Ambgårdene i Sagdalsveien), Søndre Berg, Sletta, Flækken og Gautstua hvor Strømmens Værksted ble startet i 1873. Gården har en solid forankring i Strømmens historie – foruten jordbruksvirksomhet har sagbruksvirksomhet og industriutvikling ved Sagelva vært knyttet til gården. Våningshuset er fra 1700-tallet, men annen etasje er bygget på senere. Gårdens flotte beliggenhet er et blikkfang fra de fleste steder i Strømmen. Fra gården og Bråteåsen har en flere flotte utsiktspunkter over Strømmen, Lillestrøm og Skedsmo bygd.
I artikkelen Bråtebruket_på_Toten er det gitt en utførlig innføring i bråtebrenningens historie i Norge. Der tilbakevises at bråtebrenningen stammer fra finneinnvandringen midt på 1600-tallet.
Eiere av Bråte gård
Av de meste kjente eiere av gården var Collettfamilien som eide den fra 1723 til rundt 1800. I 1843 ble Bråte solgt til Holm Knudsen Ryen, og hans sønn Trond Ryen overtok gården i 1858. Trond Ryen er den som har skildret plankekjøringen og litt om livet i Skedsmo i flere artikler i Folkebladet. Hans kone Bolette anla det meste av den store hagen med frukttrær innkjøpt fra Tyskland. Avleggere etter disse eplene ble kalt Bråteepler og ble senere spredt rundt i distriktet. Trond Ryen var ordfører i Skedsmo i 1866-67, etter først å ha vært varaordfører i fire år. Han solgte gården til Otto Bjelke i 1884, som solgte den videre i 1893 til fabrikkeier Nils Claus Ihlen.
Gården hadde egen smie.
Eier av Bråte er i 2022 Preben Ramm.
Bråte gård med hovedbygning, stabbur og litt av forpakterboligen 2008.
Utsikt fra St. Hansfjellet i Bråteskogen 1938.
Skråfoto av Strømmen sett fra Bråteåsen mot Rælingen og Øyeren 1930. Utbyggingen av Bråtes områder ved Mølleveien har så vidt startet.
_38.jpg)
Referanser
- ↑ Nettutgave av Norsk stadnamnleksikon
- ↑ Oluf Rygh, Norske Gaardnavne, b.2, s.275
Kilder og litteratur
- Bunæs, Steinar og Alf Stefferud: Sagelva med landskapet omkring gjennom fem hundre år. Hefte utgitt av Sagelvas Venner. Strømmen 2004.
- Bunæs, Steinar og Alf Stefferud: Strømmen I. Historien om stedet og folket i hundre år fra rundt 1850. Utg. Strømmen Vel og Sagelvas Venner. Strømmen 2006. ISBN 978-82-997416-0-6
- Braate i folketelling 1801 for Skedsmo prestegjeld fra Digitalarkivet.
- Braate og Vestby i folketelling 1865 for Skedsmo prestegjeld fra Digitalarkivet.
- Braate i folketelling 1875 for Skedsmo prestegjeld fra Digitalarkivet.
- Braate i folketelling 1900 for Skedsmo herred fra Digitalarkivet.
- Braate i folketelling 1910 for Skedsmo herred fra Digitalarkivet.
- Haavelmo, Halvor: Skedsmo. Bygdens historie. Bind III. Oslo 1952. S. 711-1480. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Haavelmo, Halvor: Fra bondegårder til by. Lillestrøm 1955. Digital versjon på Nettbiblioteket