Samtale:Sveiva (Oslo)

Fra lokalhistoriewiki.no
Siste kommentar: 3 januar av Rool i emnet Om navnebakgrunnen til veien Sveiva
Hopp til navigering Hopp til søk

Om navnebakgrunnen til veien Sveiva

I matrikkelen for Aker herred 1903 ser vi at det er et bruk, Sveiva med gnr. 97/7 som har eid grunnen der veien Sveiva med bebyggelse ligger. Altså kan vi vel si at veien har navn etter det tidligere bruket Sveiva gnr. 97/7. Dermed blir det kanskje mindre viktig i denne sammenhengen hva gårdsnavnet kommer av. Men det kan være interessant å se litt på det.

Det er vel "Senje, Sigurd, Oslo øst: bystrøk og akergårder i bilder" (se også Sveiva landhandleri) som er opphavet til "svibruk" som navneopphav.

Jeg fant ikke Sveiva i Aker i O. Ryghs "Norske Gaardnavne", men en annen gård ved samme navn fikk navnet forklart med "sving".

Ellers om veinavnet: Oslo byleksikon sier: "Oppkalt 1968 etter Sveiva landhandleri, som ligger til Trondheimsveien rett nord for veien Sveiva. Sveiva betyr sving."

Nettstedet Stovnerporten > Veier i Stovner bydel sier: "Navn etter Sveiva landhandel som igjen antas å har navnet fra sin beliggenhet i en sving på Trondheimsveien. Sveiva var også en gammel husmannsplass på samme sted før år 1900."

Jeg tror ikke det er landhandelen, men bruket Sveiva som er navneopphavet. Opplysningen om husmannsplass før år 1900 virker feil, siden Sveiva var et selvstendig bruk her i 1903.

Sveiva landhandleri, Trondheimsveien 151 har forøvrig gnr. 97/8 og var eid av smeden O. Gulbrandsen i 1903. (Matrikkel 1903.)

Innspill? Synspunkter? Roy Olsen (Rool) (diskusjon) 3. jan. 2025 kl. 12:50 (UTC)Svar[svar]

Det virker rimelig at det er gårdsbruket som har gitt navn til området. Men om det er bruket eller landhandleriet som ga navn til veien er ikke gitt av seg selv, det vil ikke forundre meg om det er landhandleriet politikerne tenkte på. Det var en strid omkring riving av landhandelen, og den ble stående, så det kan godt være at det er derfor veien fikk det navnet. Når jeg ser på omtaler av Sveiva virker det som om det aller meste gjelder landhandelen, og det kan godt hende at det i 1968 var slik at det var den alle forbandt med navnet. I annonseringa av veinavnet i 1969 ([https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_norsklysingsblad_null_null_19690124_88_20_1 Norsk lysingsblad) står det at "Vei 5130 fra vei 8001 vestover til snuplass ved Sveiva gis navnet Sveiva". Sånn jeg oppfatter det, er denne snuplassen ved landhandelen, hvilket tyder på at det er den (97/8) og ikke bruket (97/7) som er navneopphav. Men uansett er det vel riktig å nevne bruket som navneopphav, og å endre forklaringa på den.
Det kan også ha vært en husmannsplass før 1900; mange plasser ble til småbruk på den tida, og det kan jo også ha blitt kjøpt tilleggsjord. Jeg finner den ikke i gammel grunnbok, så bruket ble kanskje nokså tidlig utparsellert.
I 1900 bodde det en familie på fire der, der husfaren var steinhogger. Da hadde den eget bruksnummer (97/7), så i 1900 var det i hvert fall ikke husmannsplass. Jeg hoppa så tilbake til matrikkelen 1886, og der står det som 97/7 også, altså ikke husmannsplass. Så om det var en plass var det før matrikuleringa i 1886 i hvert fall. Chris Nyborg (diskusjon) 3. jan. 2025 kl. 13:32 (UTC)Svar[svar]
Her fant jeg noe i Arbeiderbladet, 23. november 1968 , s. 6: "Gate- og veinavnkomiteen foreslår at hovedveien som skal gå rundt Tokerudfeltet får navnet Tokeruddalen. Den sørligste sideveien mot Sveiva gård ved Trondheimsveien får navnet Sveiva."
Siden hovedregelen er at veier får navn etter stedet de går til, og landhandleriet ikke er nevnt i navneforslaget, tyder vel dette på at det kan være gården Sveiva navnekomiteen har hatt i tankene? Roy Olsen (Rool) (diskusjon) 3. jan. 2025 kl. 15:39 (UTC)Svar[svar]
Sveiva gård ble solgt av eieren, Eugen Edvardsen, til Oslo kommune i 1964 (Arbeiderbladet, 19. november 1964) og ble siden utparsellert til boligtomter for småhus, trolig i 1967 (Arbeiderbladet, 8. mai 1967). Roy Olsen (Rool) (diskusjon) 3. jan. 2025 kl. 16:06 (UTC)Svar[svar]