lokalhistoriewiki.no

Paul Sigurd Benum

Paul Sigurd Benum født 8. oktober 1873 på Benan nedre i det som da var Beitstad herred og som fra 1964 ble sammenslått med Kvam, Stod, Egge, Sparbu og Steinkjer til Steinkjer kommune. Død 2. desember 1964 i Verdal kommune. Da han ikke hadde odelsrett, måtte han ut i verden, og dro til Sparbu via Steinkjer, Oslo og Harran hvor han i flere år arbeidet ved jernbanen. Men jordveien dro ham flere år seinere til Verdal hvor han bygget seg gard på Minsås.

Paul Benum - fotografert av Konrad Næss, Meråker i 1890-åra

Oppvekst

Paul var tredjemann i ei rekke på seks barn som vaks opp på Ner-Benan: Martin Ragnvald (3. mai 1868 - 17. august 1927), Henriette Gunelie (28. januar 1871 - 1. mars 1947), Paul Sigurd, Gurine Margrethe (15. juli 1876 - 6. oktober 1968), Marianne Cecilie (16. januar 1879 - 1. januar 1903) og Hilda Martine (13. november 1881 - 16. mai 1969). «Folkeskolen» gikk han tredjehver uke på Storbergenget 2-delte skole.

Utdannelse og jernbanens mann

20 år gammel startet han på underoffiserskolen i Trondheim, som varte til 1895, og i 1902 tok han telegrafistutdannelse i Oslo. Mens han gikk underoffisersskolen tok han også del i redningsarbeidet etter Verdalsraset i 1893.

Fra 1899 hadde Paul ulike stillinger ved jernbaneanleggene, på og langs Hell-Sunnanbanen og enda seinere fra Sunnan stasjon langs Nordlandsbanen. Det var under anleggsarbeid i Skogn at han kom til å bo sammen med Kristoffer Oppdahl. I 1904 finner vi ham som førstebetjent på Verdal stasjon, og omkring unionsoppløsninga i 1905 var han grensevakt i Verdal. Fra Verdal førte jernbanekarrièren ham til Steinkjer stasjon der han starta som telegrafist og seinere ble kontorist. Dette var i jernbanens «svennstid», og da Nordlandsbanen ble videreført fra Sunnan i 1926 ble han avdelingsingeniør Bachs assistent med bosted Harran i Grong kommune. I 1927 kom familien til Sparbu der stasjonsmesterstillingen var blitt ledig. Her fikk han en slags start på sin store yrkesdrøm, som var å bli bonde: Ei ombygd jernbanevogn tjente da som fjøs ikke langt unna Sparbu stasjon.

Familie

 
Familien Benum i Verdal 1940. 1. rekke: Paul, Pål, Magnhild, Marie og Edgeir. 2. rekke: Jarle, Oddveig, Snorre, Solveig og Kyrre.

Paul Benum si første kone døde, bare 30 år gammel mens familien bodde på Steinkjer. Anna Dorthea Sevaldsen var født i Verdal 20. juni 1885 og døde 1. juli 1915. Paul og Anna var blitt vigd den 21. juni 1910, og parets eneste barn; Solveig Marie (1913-1918) døde tre år etter moras død, knapt 5 år gammel.

5. januar 1923 ble Paul oppattgift med Emma Marie Røe som hadde vært gift med Anna Dortheas bror, Matheus Sevaldsen som døde i «spanskesyken» bare to måneder etter bryllupet. Paul og Marie fikk 8 barn: Snorre Magnus (1923), Oddveig (1925), Solveig (1927), Jarle (1928), Kyrre (1930), Magnhild (1932), Pål Sverre (1935) og Edgeir Reidar (1939).

En liten digresjon: Jarle hevder at det var hans skyld at familien kom til Sparbu, for da Solveig ble født i mars 1927 (i Harran) var det ingen jordmor til stede. Far Paul Sigurd var jordfar, og den opplevelsen ville han ikke ha en gang til. Derfor; da nr. 4 var i anmarsj og det ble ledig stilling som stasjonsmester på Sparbu stasjon, førte dette til at Jarle ble født der i april året etter.

Jorda

Etter nær 35 års tjeneste i ulike yrker innen NSB ble det endelig til at drømmen om jordveien gikk i oppfyllelse: I 1934 brøt de tvert av og flytta til Verdal kommune, der de fikk kjøpt jord av Maries foreldre, John og Oline Røe på Nord-Minsås. Sammen rydda de jorda og bygde opp gården Vest-Minsås som de drifta fram til i 1951, da Jarle overtok og kjøpte gården.

Totalt avhold, mål og Venstre

I likhet med storesøster Henriette og de langt fleste av ungdommene i heimgrenda ble Paul edsvoren avholdsmann i Solberg Totalafholdsforening, en livsstil han forholdt seg til livet ut. Like sterk var han i synet på hvor viktig språket var i bygginga av nasjonen, og når han samtidig holdt seg til Venstre i politikken, kan vi med styrke si at han var en helstøpt mann.

Anekdote

Da Paul på en kjøretur over Dovre kom forbi Oppdal, foreslo sjåføren som var svært interessert i Uppdals forfatterskap, at de skulle se til den gamle skrivaren. Han ringte for å spørre om det passet at de kom innom, noe Uppdal slett ikke var så interessert i, men da han ble klar over at Paul Benum var den andre i følget fikk pipa en annen låt: «Ja, men kainn-da-vel-sjønn at`n Paul må komm-inom». De to ble sittende i time på time og prate om gamle dagers slit og moro som jernbaneslusker. Filologen kom ikke til orde han.

Kilder

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Paul_Sigurd_Benum&oldid=2397512»