Arne Løchen

Faksimile fra Middagsavisen 20. november 1925: utsnitt av omtale av Arne Løchen i anledning hans 75-årsdag.

Arne Løchen (født 20. november 1850 i Vang på Hedmarken, død 22. august 1930 i Oslo) var filosof, professor i filosofi 1900-1921. Han gjorde seg særlig bemerket for sine arbeider i grenseområdet mellom filosofi og litteraturforskning og for sine bidrag til modernisering av filosofifaget i Norge. Han var også involvert i psykologisk forskning.

Familie

Arne Løchen var sønn av overkontrollør, cand.jur. Edvard Martin Løchen (1818–1877) og Anne Elisabeth («Elise») Grøtting (1823–1902), og bror av høyesterettsjustitiarius og politiker Einar Løchen (1850-1908) og kunstmaler og skuespiller Kalle Løchen (1865-1893).

Liv og virke

Arne Løchen tok examen artium i 1869 og examen philosophicum året etter. Han studerte så filosofi, dels som selvstudium, dels under veiledning av professor Georg Vilhelm Lyng (1827-1884). I 1877 vant han Kronprinsens gullmedalje for en avhandling om språkets vesen og opprinnelse. Han oppholdt seg deretter ved ulike utenlandske universiteter. Etter returen til Norge i 1879 arbeidet han som klasselærer ved Drammens skole til 1884.

I 1885 ble Løchen ansatt som lærer i norsk ved Otto Anderssens skole i Kristiania, og året etter oppnådde han den filosofiske doktorgrad på en avhandling om J. Stuart Mills logikk. I 1882 hadde han publisert avhandlingen «Om den udvikling Ibsens moralske grundanskuelse har gjennemgaaet» (i Nyt tidsskrift), som fikk stor verdi for den senere forskning på området. Hans senere monografi om Johan Sebastian Welhaven (utgitt 1898–1900) ble også godt mottatt.

I 1888 publiserte Løchen en avhandling om afasiske sykdommer. Der studerte han den menneskelige bevissthet ut fra nyere empirisk psykologi og i et hjernefysiologisk perspektiv.

Løchen ble utnevnt til professor i filosofi ved universitetet i Kristiania i 1900, en stilling han hadde til han gikk av med pensjon i 1921. Som professor behandlet han blant annet grenseområdet mellom filosofi og litteraturforskning. Han var også medbestyrer ved Psykologisk institutt 1912-1921.

Arne Løchen var medredaktør av Nyt Tidsskrift 1892–1895. Han var medlem av Videnskapsselskapet i Kristiania (nå Det Norske Videnskaps-Akademi) fra 1898. I 1916 ble han utnevnt til ridder av Dannebrogordenen.

Ettermæle

Arne Løchen er gravlagt i familiegrav på Vår Frelsers gravlund i Oslo. Hans navn står i første linje.

Foto: Stig Rune Pedersen (2021)

I anledning Arne Løchens 75-årsdag skrev psykologen Thorleif Grüner Hegge en jubileumshilsen som sto på trykk i Middagsavisen 20. november 1925 (utdrag):

Hundreder og hundreder sat under hans kateter, og alle lærte at sætte pris paa ham som den ypperlige pædagog han var. Men der var ogsaa noget andet i forholdet mellem Arne Løchen og hans tilhørere. Dette forhold hadde altid en personlig karakter, - selv de anonyme og fjerne medlemmer av hans auditorium holdt av ham, saa op til ham som menneske og lærte av ham som menneske. ... Med Løchen kom moderne filosofiske synspunkter og videnskabelig psykologi endelig tilorde ved vort universitet, og som fagfilosof har han levert værdifulde ting. Men ogsaa i sin produktion var han mer end fagmanden. Det maa ikke glemmes, at vi i Arne Løchen har en av vore ypperste skribenter og essayister.

Arne Løchen er gravlagt i familiegrav på Vår Frelsers gravlund i Oslo. Tittelen Professor er benyttet på gravmnnet.

Litteratur og kilder

• Arne Løchen i Norsk biografisk leksikon.
• «75 år.» Middagsavisen 1925.11.20. Digital versjon på Nettbiblioteket.
• Arne Løchen i Historisk befolkningsregister.