Martin Kristian Håkonsen-Hansen

Martin Kristian Håkonsen-Hansen (født 1. februar 1852 i Trondheim, død 1931 samme sted) var overlærer ved folkeskolen og værmeteorolog og observatoriebestyrer.

Håkonsen-Hansen ved kateteret på slutten av 1800- eller begynnelsen av 1900-tallet.

Familie

Foreldrene var Ingeborg Klæboe og malermester Morten Hågonsen-Hansen.

Han var først gift med Olemine (Mina) Fredrikke Reimers (1848-1922) og senere med Charlotte Corneliussen (1866-1944), som var utdannet lærer fra Levanger lærerskole.

Lærervirket

Etter avgangseksamen ved Klæbu seminar i 1872, var han noen år huslærer i Bjugn. Fra 1875 til 1891 var han lærer ved Trondhjem pikebetalingsskole og fra 1891 til 1903 ved Ilens folkeskole. Deretter var han overlærer ved Bispehaugen skole. Bispehaugen var i denne perioden den største folkeskolen i landet, og Håkonsen-Hansen hadde ansvar for 1700 elever fordelt på 56 klasser.

Da nye Bispehaugen skole sto ferdig i 1921, var Håkonsen-Hansen fortsatt aktiv, og det ble spørsmål om han skulle fortsette på grunn av aldersgrensen. I avisa skrev de at det ville være et stort tap for folkeskolen og spesielt for Bispehaugen om han skulle slutte. Han fratrådte to år senere i 1923.

Han stiftet også Bispehaugen skoles musikkorps og bidro også til skolens utvikling gjennom deltakelse i fagpressen, skoleråd og skolestyre.

Meteorologi og observatorium

Fra 1885 drev han Trondhjems meterologiske station, som var anlagt på Bispehaugen. Som kyndig i astrofysikk og matematikk påtok han seg i 1889 ansvaret for Trondhjems observatorium på Skrubhaugen i Ila til det ble nedlagt i 1912. Det ble sagt at ingen kunne mer om været i Trondheim enn han. Han var byens meteorolog og hans rapporter ble gjengitt i avisene.

Etter mannens død overtok Charlotte Håkonsen-Hansen som bestyrer for Trondheims Meteorologiske stasjon og ledet den i 13 år.[1]

Annet samfunnsengasjement

Håkonsen-Hansen satt i en periode i formannskapet og bystyret i Trondheim.

Priser og utmerkelser

Fotnoter

  1. Tromsø 1944.05.10. Digital versjonNettbiblioteket.

Kilder