Minnested for Brattholmtragedien på Grønnåsen: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
 
(93 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke)
Linje 2: Linje 2:


=== '''Innledning''' ===
=== '''Innledning''' ===
[[Fil:Minnested for Brattholmtragedien på Grønnåsen 20240508 142120.jpg|miniatyr|Oversiktsbilde fra Minnelundvegen ovenfor Minnestedet for Brattholmtragedien på Grønnåsen (Minnelunden). Foto tatt 8.05.2024 - på 79-årsdagen for frigjøringen (Frigjøringsdagen) . ]]
[[Fil:Minnested for Brattholmtragedien på Grønnåsen 20240508 142120.jpg|miniatyr|Minnestedet for Brattholmtragedien på Grønnåsen (Minnelunden). Oversiktsfoto fra Minnelundvegen, tatt 8.05.2024, på 79-årsdagen for frigjøringen (Frigjøringsdagen). ]]
Minnestedet for Brattholmtragedien på Grønnåsen er et krigsminnesmerke til minne om 11 (av de 12) norske motstandsmenn om bord på motorkutteren Brattholm, som i mars-april 1943 ble drept på ulike steder i og utenfor Tromsø i forbindelse med krigshandlinger under 2. verdenskrig.  
Minnestedet for Brattholmtragedien på Grønnåsen ved UiT i Tromsø er et krigsminnesmerke til minne om 11 (av de 12) norske motstandsmenn om bord på motorkutteren Brattholm, som i mars-april 1943 ble drept i og utenfor Tromsø i forbindelse med krigshandlinger under 2. verdenskrig.  
 
En ble skutt og drept i kamp med tyske soldater i Toftefjord på Rebbenesøya i Troms (Per Blindheim). En av de 12 om bord på Brattholm, 'den tolvte mann' ([[Jan Baalsrud|Jan Baalsrud)]], unnslapp kampen i Toftefjorden i live. Med god og nødvendig hjelp (mat, husly, klær, utstyr, medisiner og frakt), utført av mange lokale innbyggere (menn og kvinner, inklusive sjøsamer og reindriftsamer) i Karlsøy, Lyngen, Storfjord og Kåfjord kommuner kom, han seg i løpet av to måneder seg over til Sverige, sterkt svekket, forfrosset og med ni selvamputerte tær. De siste ukene under flukten var Baalsrud ikke selv i stand til å ta seg fram og ble dratt på en skikjellke.<ref name=":0">Jan Baalsruds flukt og redning, og den hjelp han fikk av opptil et 80-talls hjelpere (nordmenn, sjøsamer og reindriftsamer, menn og kvinner) langs den om lag 200 km. lange fluktruten til lands og til sjøs - fra Toftefjorden til grensen ved Trerikssøysa og Kilpisjarvi, gjennom fem kommuner (Karlsøy, Tromsø, Storfjord, Lyngen og Kåfjord) - er omtalt og skildret i både dokumentariske og fiksjonelle beretninger, i bøker, i radio- og TV-programmer, i sceniske framstillinger på teater og på film.</ref>  Av de resterende 10 tilfangetagne fra Brattholm, døde to på St. Elisabeth Hospital i Tromsø (eller en av disse på veien dit) av tortur og/eller av skudd- eller grantatskader påført under striden i Toftefjorden. De gjenværende åtte ble henrettet på den tidligere Grønnåsen skytebane i Tromsø. Skytebanen ble nedlagt i 1966 og deler av skytebanen og dens skuddsektor ble senere del av en av UiTs sentrale parkeringsplasser nord på Tromsøya.
 
Realiseringen av minnestedet på Grønnsåsen var et samarbeidsprosjekt som gradvis ble utviklet mellom Stiftelsen Jan Baalsrud, Universitetet i Tromsø og Tromsø kommune i 1990-1991. Minnestedet ble tegnet av landskapsarkitekt Dannevig, og ble ferdigstillet steinkunstnere og håndverkere utover sommeren og høsten 1991. Minnesteinen, som står sentralt på minnestedet, ble avduket av Kong Harald V under en minnehøytidelighet på Grønnåsen 15. oktober 1991.<ref>Hermund Kleppa, udatert, "Nordsjøfarten - Minnesmerke i Troms" (nettartikkel).</ref>
 
=== Bakgrunn ===
=== Bakgrunn ===


==== M/K Brattholm 1937-1943 ====
==== Operasjon 'Martin' ====
Om natten 12. november 1940 førte syv ungdommer M/K Brattholm, bygget i 1937 i Fana, ut fra Remøy i Herøy på Ålesund-kanten og til havs. De ankom Reykjavik på Island i løpet av en fem døgns seilas. Noen av ungdommene var involvert i flyktningetransport på Mørekysten og var redde for at de hadde blitt oppdaget og stod i fare for å bli arrestert. De tyvstjal båten fra sine slektninger og håpet å kunne leve av å fiske på Island. Båten ble imidlertid beslaglagt og brukt til transport fram og tilbake av engelske vaktposter langs Islands kyster. I november 1942 ble Brattholm overført til Reykjavik og siden til havna Scalloway på Shetland, der den ble planlagt brukt til allierte aksjoner mot den tyske okkupasjonen av Norge. Den 24. mars 1943 forlot Brattholm Scalloway, kamuflert som fiskebåt med maskingevær skjult i fisketønner på dekk og med sprengstoff og annet utstyr i lasterommet.<ref>Haug og Scott 2006: 11-16.</ref>
 
==== Forberedelsene til operasjon 'Martin' ====
[[Fil:Minnebauta 20240508 142757.jpg|miniatyr|Minnebauta for Brattholmtragedien på Grønnåsen, med minneplate. Foto tatt fra sørvest.]]
[[Fil:Minnebauta 20240508 142757.jpg|miniatyr|Minnebauta for Brattholmtragedien på Grønnåsen, med minneplate. Foto tatt fra sørvest.]]
Den britiske organisasjonen Special Operations Executive (SOE) planla høsten 1942 å få tre agenter inn i Troms for å opprette grupper av motstandsfolk til sabotasje, blant annet mot flyplasser ved Harstad og på Bardufoss. Utstyr og sprengstoff lot seg bare bringe inn ubemerket til Troms sjøveien. Norske agenter ble to ganger forsøkt høsten og vinteren sendt over grensen fra Sverige for å opprette kontakt med mulige motstandsfolk i Nord-Norge, blant annet i Tromsø, Hammerfest og på Stokmarknes. Den ene, Gabriel Salvesen (Brattholms senere telegrafist) ble arrestert av svensk politi ved grensen og måtte returnere. Den andre (Brattholms senere kjentmann Eric Reichelt) lyktes. I Tromsø møtte han Kaare Moursund, Thor Knudsen og Sverre Sandmo, før han vendte tilbake til Stockholm. For Brattholmekspedisjonen og dens oppdrag, operasjon 'Martin' noen måneder senere ble det senere et mål å få kontakt med Moursund i Tromsø. Den 20. mars 1943, fire dager før Brattholm seilte fra Scalloway mot Troms, ble imidlertid instruksen for operasjonen endret - fra sabotasje til primært å bidra til oppretting av motstandsgrupper med innbyrdes radiokontakt i Troms.<ref>Pedersen 1982: 63-67.</ref>
Den britiske organisasjonen [[Special Operations Executive]] (SOE) søkte høsten 1942 å få tre agenter inn i Troms til å opprette grupper av motstandsfolk. <ref>Pedersen 1982: 63-67.</ref>  Den 24. mars 1943 forlot Brattholm [[Scalloway]] på [[Shetland]], kamuflert som fiskebåt med maskingevær skjult i fisketønner på dekk og med sprengstoff og annet utstyr i lasterommet.<ref>Haug og Scott 2006: 11-16.</ref> 12 mann var om bord: Tre agenter (leder Sigurd Eskeland, [[Per Blindheim]] og [[Jan Baalsrud]]) fra [[Kompani Linge]], en telegrafist (Gabriel Salvesen) og en kjentmann (Erik Reichelt). Sistnevnte skulle returnere sammen med Brattholms skipper og besetning etter at Linge-karene, telegrafisten og utstyr var landsatt og brakt i sikkerhet.<ref>Om deres bakgrunn, se Haug og Scott 2006: 21-25; Howarth 1955: 19-22, 1963: 12-15. </ref> Sverre Kverhellen var skipper. Baalsrud-bøkene gir få referanser ved navn på Brattholms skipper og besetning, men i Haug og Scotts bok er de 11 falne fra Brattholm listet samlet med navn, med fødselsdato og for de fleste - med hjemsted.<ref>Haug og Scott 2006: 69.</ref>
 
==== Linge-karene og besetningen om bord på Brattholm ====
De tre agentene (leder Sigurd Eskeland, Per Blindheim og Jan Baalsrud) hadde, til tross for endring av operasjonsinstruksen, med seg sprengstoff om bord under overfarten. Agentene var fra Kompani Linge, en norsk avdeling med norske kommandosoldater plukket ut blant de norske flyktningene som hadde ankommet London. Kompani Linge deltok i flere allierte raid mot tyske mål på norskekysten under 2. verdenskrig og lederen, Martin Linge, falt i ett av dem, Måløy-raidet julen 1941.[https://snl.no/M%C3%A5l%C3%B8y-raidet] I tillegg hadde de tre Linge-karene med seg en telegrafist (Salvesen), og en kjentmann (Reichelt), og sistnevnte skulle returnere sammen med Brattholms skipper og besetning etter at Linge-karene, telegrafisten og utstyr var landsatt og brakt i sikkerhet. Bakgrunnen til disse fem presenteres i to bøker om Baalsrud, hans flukt og hans hjelpere. Det gjelder for Tore Haug og Astrid Karlsen Scotts ''Jan Baalsrud og de som reddet ham'',<ref>Haug og Scott 2006: 21-25. </ref> først publisert i 2001. Mens den eldre og mer kjente boka av David Howarth, ''We die alone'' og dens norske oversettelse ''Ni liv'', begge først publisert i 1955, bare presenterer de tre Linge-karene og telegrafisten.<ref>Howarth 1955: 19-22, 1963: 12-15.</ref> Sverre Kverhellen var skipper om bord på Brattholm, med et mannskap på seks, deriblant kokk og maskinist. Både i Howarths to Baalsrud-bøker, og i Haug og Scotts Baalsruds-bok, er det få referanser ved navn til Brattholms skipper og besetning, men i Haug og Scotts bok er alle de 11 falne fra Brattholm listet samlet med navn på slutten av et bokkapittel, alle med ødselsdato og de fleste med hjemsted.<ref>Haug og Scott 2006: 69.</ref>


==== Hendelsene i Toftefjorden ====
==== Hendelsene i Toftefjorden, Rebbenesøy ====
[[Fil:Minneplate på minnebauta 20240508 140955.jpg|miniatyr|Bautaens minneplate med navnene på de 11 som døde i Brattholmtragedien i dagene omkring 30.03.-2.04.1943. Av de 11 ble 8 henrettet på dette stedet på Grønnåsen 2.04.1943.]]
[[Fil:Minneplate på minnebauta 20240508 140955.jpg|miniatyr|Bautaens minneplate med navnene på de 11 som døde i Brattholmtragedien i dagene omkring 30.03.-2.04.1943. Av de 11 ble 8 henrettet ved dette stedet på Grønnåsen 2.04.1943.]]
Når Brattholm ankom kysten av Troms, måtte planene om å sette Linge-karene ved Malangen sørøst for Kvaløya, ved Malangen, endres, da de så en tysk vaktbåt i området. Isteden gikk Brattholm på yttersida av Kvaløya og Ringvassøya nordover og kom inn til Toftefjorden nord på Rebbenesøya 29. mars. Derfra rodde tre fra Brattholm rundt i en lettbåt på ettermiddagen og kvelden og søkte hos lokalbefolkningen etter transporthjelp til Tromsø, under påskudd av at de var fiskere med maskinskade og trengte reservedeler. Flere blant lokalbefolkningen fant Brattholm-karenes forklaring og opptreden mistenkelig og tilbød ikke hjelp. En handelsbetjent på Bromnes, Rebbenesøy fikk forklart Brattholm-mennenes rette forehavende, men ville da heller ikke yte hjelp, ut fra engstelse hva det kunne medføre. Til tross for å ha lovet å ikke si noe om dem, meldte han neste morgen, 30. mars, fra til lensmannen i Karlsøy om båten om de mystiske karene, og lensmannen rapporterte til det norske statspolitiet i Tromsø. De forhalte bevisst saken (jf. tidligere politiavdelingssjef Edvin Wikan om hendelsen i 1943<ref>Wikan intervjues i forbindelse med at det var 50 år siden henrettelsen på Grønnåsen. Tromsø 02.04.1993, s. 6-7, med foto av oppgravingen av likene sensommeren 1945.</ref>), men etter purring fra lensmannen ga både de og han beskjed til SIPO, det tyske sikkerhetspolitiet i Tromsø. En hurtiggående marinebåt (minesveiperen 'R 56'<ref>Jan Baalsrud – Store norske leksikon (snl.no)</ref> ) med 8o tyske soldater om bord ble sendt til Toftefjorden og kom i ly av en holme i fjorden overraskende på Brattholm og mennene om bord. De besvarte kort ilden, sprengte Brattholm for å forhindre at dokuementer og utstyr falt i tyskernes hender og flyktet til land i to lettbåter. Under kampen i Toftejforden ble en av Linge-karene, Per Blindheim, skutt i hodet og drept.<ref>Haug og Scott 2006: 26-47, Larsen 1982: 68-70, Howarth 1955: 26-45, 1963: 19-35. </ref> En annen Linge-kar av de 12 menn om bord på Brattholm, 'den tolvte mann' - Jan Baalsrud, unnslapp kampen i live. Han unngikk også å bli tatt til fange av forfølgende tyske soldater. Takket være mange hjelpere kom han seg over til Hersøya, Ringvassøya og derfra over til Snarby på fastlandet nord for Kroken, og derfra med fiskebåt inn Ullsfjorden til Lyngseidet, så på ski og til fots gjennom området ved Lyngsalpene til Furuflaten, deretter - svekket og med frostskader - ble han fraktet på skislede over Lyngsfjorden til Revdal og videre over fjellet til Manndalen og derfra ble han dratt av kjørerein til samebrødrene Per Thomas og Aslak Baal over grensen og i sikkerhet i Sverige.<ref name=":0" />
Brattholm ankret opp i Toftefjorden nord på Rebbenesøya 29. mars. En handelsbetjent på Bromnes, Rebbenesøy meldte 30. mars fra til lensmannen i Karlsøy om båten med de mystiske karene. Lensmannen rapporterte til det norske statspolitiet i Tromsø. De forhalte bevisst saken (jf. tidligere politiavdelingssjef Edvin Wikan om hendelsen i 1943<ref>Wikan intervjues i forbindelse med at det var 50 år siden henrettelsen på Grønnåsen. Tromsø 02.04.1993, s. 6-7, med foto av oppgravingen av likene i august 1945. Lenke nb.no [https://www.nb.no/items/554fc5ace470840cd7909fb354a38dad?page=5]</ref>), men etter purring fra lensmannen ga både de og lensmannen beskjed til SIPO, det tyske sikkerhetspolitiet i Tromsø. En hurtiggående marinebåt (minesveiperen 'R 56'<ref>Jan Baalsrud – Store norske leksikon (snl.no), oppdatert 28.12.2023, besøkt 15.05.2024. Lenke [https://snl.no/Jan_Baalsrud]</ref> ) med 8o tyske soldater om bord ble sendt til Toftefjorden. Den kom overraskende på Brattholm og mennene om bord. Linge-karene besvarte ilden, sprengte Brattholm, og de og besetningen flyktet til land i to lettbåter. Under kampen i Toftefjorden ble en av Linge-karene, Per Blindheim, skutt i hodet og drept.<ref>Haug og Scott 2006: 26-47, Pedersen 1982: 68-70, Howarth 1955: 26-45, 1963: 19-35. </ref>


==== Jan Baalsrud og hjelperne ====
En av de 12 om bord på Brattholm - 'den tolvte mann', Jan Baalsrud med de 'ni liv' - unnslapp kampen i Toftefjorden i live. Med god og nødvendig hjelp (mat, husly, klær, utstyr, medisiner og frakt), utført av mange lokale innbyggere (menn og kvinner, inklusive sjøsamer og reindriftsamer) fra nåværende Karlsøy, Tromsø, Lyngen, Storfjord og Kåfjord kommuner, kom han seg i løpet av to måneder seg over til Sverige, sterkt svekket, forfrosset og med ni selvamputerte tær. De siste ukene under flukten måtte Baalsrud dras på en skikjelke.
==== Hendelsene i Tromsø ====
==== Hendelsene i Tromsø ====
De resterende 10 menn fra Brattholm ble tatt til fange av den tyske styrken. Blant de tilfangetagne var to hardt sårede som ble innlagt på St. Elisabeth Hospital i Tromsø. Den ene var kjentmannen Reichelt som ble hardt torturert av tyskere på hospitalet. Han døde der, etter få dager, i begynnelsen av april 1943. De to sårede døde av tortur og/eller av skudd- eller grantatskadene som de hadde blitt påført under striden i Toftefjorden. De gjenværende åtte, deriblant skipper Kverhellen og alle seks fra mannskapet på Brattholm, ble den 2. april 1943 lenket sammen to og to, og fraktet til den nå nedlagte Grønnåsen skytebane i Tromsø, der de ble henrettet ca. kl. 20 om kvelden. De ble begravd i en fellesgrav som var blitt gravd opp tidligere på dagen av 20 fanger fra Krøkebærsletta fangeleir i Tromsdalen, før disse 20 ble fraktet tilbake til fangeleiren før de dødsdømte ankom. Fellesgraven lå like ved henrettelsesstedet, der Minnelunden nå er. I begynnelsen ble fem andre arrestert i forbindelse med opprullingen av operasjon 'Martin'. Kontaktmennene Kaare Moursund og Thor Knudsen ble arrestert i Tromsø. To fiskere fra Grøttøy vest for Rebbensesøya, Jernberg Kristiansen og Sedolf Andreassen, hadde tilbudt sin hjelp til Linge-karene i Toftefjorden, men kom ikke så langt før det tyske angrepet skjedde. De to ble arrestert på Grøttøy noen dager senere. Alle disse fire ble idømt straffer og havnet i konsentrasjonleir i Tyskland, der de døde i løpet av krigsårene 1943-45. (Moursund og Knudsen har hver fått en vei oppkalt etter seg ved Alfheim i Tromsø.<ref>Thor Knudsens vei og Kaare Moursunds vei og Thor Knudsens vei - begge ved Alfheim, omtalt i Nordlys hhv. 29.08.1998 og 12.09.1998. </ref>) En femte person, Sverre Sandmo, hadde vært i kontakt med Moursund og Knudsen i Tromsø, men var reist til studier i Osla, der han ble arrestert 10. april 1943. Han hadde medisinsk kunnskap, ble beholdt av tyskerne på Grini fangeleir utenfor Oslo og overlevde kanskje av den grunn krigen. Oppsummert døde 11 av de 12 på Brattholm få dager etter det tyske angrepet i Totfefjorden 30.04.1943, og fire til i tysk konsentrasjonsleir innen få år. Massegraven ble gravd opp sent på sommeren 1945 av tyske Gestapo-folk og tidligere torturister, under bevoktning av norske politsoldater ledet av politibetjent Edwin Wikan fra Tromsø. Wikan hadde i lengden ikke kunnet samarbeide med det nazistiske styret i Tromsø og ble som straff sendt til en tysk konsentralsjonsleir på polsk jord, ved Stutthof. Der var han leirfange fra august 1943 til mai 1945. Fellesgraven var anlagt i myrjord og likene var godt bevarte når de ble gravd opp. De åtte ble fraktet fra Grønnåsen til sine hjemsteder, som for de fleste lå sørpå, og begravd der.<ref>Haug og Scott 2006: 64-69, 222-223, Larsen 1982: 70-72, Howarth 1963: 62-66.</ref> Etter krigen fikk handelsmannen på Bromnes og lensmannen i Karlsøy landsvikdommer på hhv. 8 år og 14 år i fengsel. Begge mistet statsborgerlige rettigheter i 10 år og fikk inndratt noe penge. Lensmannen ble også fradømt sin lensmannstilling for alltid. De ble begge satt fri etter 4-5 år og døde hhv. i 1981 og 1975.<ref>Haug og Scott 2006: 223.</ref>
[[Fil:20240508 141520.jpg|miniatyr|Minnebautaens symbolsk avrevne topp.]]
[[Fil:Minnesmerket, 11 rullesteiner 20240508 142346.jpg|miniatyr|Minnestedets 11 rullesteiner på baksiden av bautaen. ]]
De resterende 10 menn fra Brattholm ble tatt til fange. Blant dem var to hardt sårede som ble innlagt på St. Elisabeth Hospital i Tromsø. Kjentmannen Reichelt, som ble hardt torturert av tyskere på hospitalet, døde der i begynnelsen av april 1943. De gjenværende åtte av fangene som var i live, deriblant skipper Kverhellen og alle seks fra mannskapet på Brattholm, ble den 2. april 1943 lenket sammen to og to, og fraktet til den nå nedlagte Grønnåsen skytebane i Tromsø, der de ble henrettet ca. kl. 20 om kvelden. De ble begravd i en fellesgrav som 20 fanger fra [[Krøkebærsletta fangeleir]] i Tromsdalen hadde gravd opp.<ref>Haug og Scott 2006: 64-69.</ref>  


==== Skytebanen på Grønnåsen ====
==== Etterspill ====
Skytebanen, med en skuddsektor som vendte mot Grønnåsen hoppbakke, ble nedlagt i 1966. Det er påvist grunnforurensning innenfor skuddsektoren fra den nedlagte skytebanen.<ref>Tromsø kommune (udatert) "Grunnforurensning fra nedlagt skytebane", prosjektrapport. Det anbefales å unngå å plukke bær og sopp fra området, unngå at hunder drikker vann fra marka i området, og forhindre at barn får i seg jord fra området. </ref>  Deler av skytebanen og dens skuddsektor inngikk senere i UiTs areal, deriblant som del av en av UiTs sentrale parkeringsplasser nord på Tromsøya, som Minnelunden grenser opptil. Universitetet i Tromsø ble grunnlagt i 1968.                  
Fem andre ble arrestert i forbindelse med opprullingen av operasjon 'Martin'; kontaktmennene Kaare Moursund og Thor Knudsen i Tromsø, og fiskerne Jernberg Kristiansen og Sedolf Andreassen fra Grøttøy vest for Rebbenesøya. Alle fire ble idømt straffer og døde i konsentrasjonleir i Tyskland under krigsårene 1943-45. En femte person, Sverre Sandmo, som hadde medisinsk kunnskap, ble beholdt av tyskerne på [[Grini fangeleir]] utenfor Oslo og overlevde krigen.<ref>Pedersen 1982: 70-72.</ref>


=== Minneaktivitet utfylles med minnesmerker: Kronologi ===
Massegraven på Grønnåsen ble gravd opp i august 1945 av tyske Gestapo-folk og tidligere torturister, under bevoktning av norske politsoldater ledet av politibetjent Edwin Wikan fra Tromsø. De åtte oppgravde lik fra massegraven ble kremert og urnene sendt sørpå, til deres hjemsteder, der de ble begravd.<ref>Haug og Scott 2006: 64-69, 222-223, Pedersen 1982: 70-72, Howarth 1963: 62-66.</ref> Etter krigen fikk handelsbetjenten på Bromnes og lensmannen i Karlsøy landsvikdommer på hhv. 8 år og 14 år. Begge mistet statsborgerlige rettigheter i 10 år og fikk inndratt penger. Lensmannen ble fradømt sin lensmannstilling for alltid. De ble begge satt fri etter 4-5 år og døde hhv. i 1981 og 1975.<ref>Haug og Scott 2006: 223.</ref> Skytebanen på Grønnåsen ble nedlagt i 1966.


==== Jan Baalsruds egen minneaktivitet ====
==== Jan Baalsruds minneaktivitet ====
Jan Baalsrud deltok i minneaktivitet etter krigen. Han besøkte Troms flere ganger, der han blant annet traff mange av sine hjelpere under flukten våren 1943. Baalsrud deltok også på høytidligheter og andre arrangementer, blant annet et godt besøkt folkemøte i Lyngsdalen innenfor på Furuflaten i 1945.<ref>Avis....</ref> Når de åtte henrettede fra Brattholm ble tatt opp av fellesgraven på Grønnåsen sensommeren 1945 og begravet på nytt på sine hjemsteder (sørpå), så var Baalsrud til stede ved begravelsene til alle åtte.<ref>Haug og Scott 2006: 222.</ref> Han engasjerte seg også i ideell virksomhet til fordel for krigsveteraner og krigsinvalider.<ref>Haug og Scott 2006: 221.</ref> I 1987 var Baalsrud til stede i Toftefjorden og la ned grunnsteinen for et minnesmerket for Brattholmtragedien der. Minnesmerket av rullestein i Toftefjordenen ble å stå ferdig først sommeren 1990, etter Baalsruds død. På den samme dag i Toftefjorden sommeren 1987 klippet han over snoren og åpnet Baalsrud-marsjen, den første av mange senere Baalsrud-marsjer som tradisjonelt hvert år i slutten av juli og begynnelsen av august følger Baalsruds fluktrute fra Toftefjorden til svenskegrensen (en distanse på ca. 20 mil) i løpet av en drøy uke.<ref>Aviser..... </ref> Baalsrud ble alvorlig syk i 1987 og døde 30.12.1988 av sykdom på Bæreia i Kongsvinger<ref>Haug og Scott 2006: 222.</ref> - nær halvannet år etter den første Baalsrudsmarsjen ble avholdt. 
[[Fil:Minnebautaens fot 20240508 141434.jpg|miniatyr|Ved foten av minnebautaen. Detalj 8.05.2024 (Frigjøringsdagen).]]
Jan Baalsrud besøkte Troms og sine tidligere hjelpere flere ganger. Han var til stede sørpå ved begravelsene til alle de åtte henrettede.<ref>Haug og Scott 2006: 222.</ref> Baalsrud engasjerte seg i ideell virksomhet til fordel for krigsveteraner og krigsinvalider.<ref>Haug og Scott 2006: 221.</ref> Sommeren 1987 besøkte han Toftefjorden og la der ned grunnsteinen til et minnesmerke for Brattholmtragedien. Der klippet han over snoren og åpnet den første Baalsrudmarsjen, som senere arrangerest hvert år i slutten av juli og begynnelsen av august. Deltakerne følger Baalsruds fluktrute fra Toftefjorden til svenskegrensen (en distanse på ca. 20 mil) i løpet av en drøy uke.<ref>Tromsø 10.08.1987, s. 7. Lenke nb.no [https://www.nb.no/items/bdffab96c8b8f6c68ee23bf490533101?page=6] </ref>  


==== Sandeng kirkegård, Manndalen: Baalsruds urne nedsettes og graven pyntes med en rullesten ====
==== Sandeng kirkegård, Manndalen ====
Baalsrud hadde uttrykt ønsket å bli gravlagt ved noen av sine hjelpere i Manndalen, Kåfjord, og hans urne ble brakt til Sandeng kirkegård i Manndalen. Den 29. juli 1989 ble den, i forbindelse med en minnestund, lagt ned "ved avdøde Aslak Fossvolls føtter. En stor runestein fra fjæra i Tofefjord pryder l dag [i 2001] fellesgraven."<ref>Haug og Scott 2006: 222, 227. Forfatterne oppgir ikke når rullesteinen ble plassert der. </ref>
Baalsrud ble alvorlig syk i 1987 og døde 30.12.1988 av sykdom på Bæreia i Kongsvinger.<ref>Haug og Scott 2006: 222.</ref> Etter eget ønske ble hans urne ble brakt til Sandeng kirkegård i Manndalen og den 29. juli 1989 ble urnen, i forbindelse med en minnestund, lagt ned i en fellesgrav med en av hans hjelpere - "ved avdøde Aslak Fossvolls føtter. En stor runestein fra fjæra i Toftefjord pryder i dag [i 2001] fellesgraven."<ref>Haug og Scott 2006: 222. Forfatterne oppgir ikke når rullesteinen ble plassert der. </ref>


==== Toftefjorden: Minnemonument for Brattholmtragedien ====
==== Toftefjorden: Minnemonument for Brattholmtragedien ====
Bautaen for Brattholmtragedien i Toftefjorden, som Baalsrud la ned grunnsteinen til sommeren 1987, følger et utkast som Halvard Sandvik fra Gamnes har laget. Monumentet består en stor rullestein med minneplate, samt 11 rullesteiner som støtter opp rundt den større steinen.<ref>Tromsø 10.07.1990, s. 3.</ref> I Tromsø Byarkiv finnes et fargefoto av minnesteinen og minneplaten med navnene på de 11 fra Brattholm som døde.<ref>Tromsø Byarkiv, foto vedlagt brev....</ref> Monumentet og den noe utydelige teksten på det vises også i et avisfoto, formodentlig tatt under avdukingen 25.07.1990.<ref>Tromsø 26.07.1990, s. 7.</ref> På monumentents minneplate står, fra øverst til nederst:    
[[Fil:Kulefangermuren sett fra Minnelundvegen 20240508 142055.jpg|miniatyr|Kulefangermuren sett fra baksiden (Minnelundvegen).]]
 
Minnesmerket av rullestein i Toftefjorden stod ferdig sommeren 1990.  Minnesmerket følger et utkast laget av Halvard Sandvik fra Gamnes og består av en stor rullestein med minneplate, samt 11 rullesteiner som støtter den.<ref>Tromsø 10.07.1990, s. 3. Lenke nb.no [https://www.nb.no/items/513454c27e1618c0c105741ca4fce1b0?page=2] </ref>       [[Fil:20240508 142217.jpg|miniatyr|Den jorddekte forsiden av kulefangermuren, til venstre for steintrappen, med minnestedets informasjonstavle nedenfor.]]
"BRATTHOLM-tragedien 30.03.43 [Deretter følger 11 navn, med ett navn på hver linje, satt i alfabetisk rekkefølge, med fødselsdatoer etter hvert navn:]   
Minnebautaen i Toftefjorden ble 25. juli 1990 avduket av Jan Baalsruds datter Liv, og av hans nevø Petter A. Baalsrud. Det var blomster- og kransnedlegging, og taler. Jan Baalsruds bror, Nils Ivar Baalsrud takket for den varme som ble vist Jan Baalsrud under hans siste besøk i nord i 1987.<ref>Holger R. Raste i Tromsø 26.07.1990, s. 7.Lenke nb.no [https://www.nb.no/items/c7230bf765ef252730726964aeaea1a7?page=6] </ref>
 
Per R. Blindheim    f. 24.07.17  Bjørn N. Bolstad    f. 27.02.22    Sigurd Eskeland    f. 10.01..02    Frithjof M. Haugland    f. 14.04.16    Sverre O. Kverhellen    f. 25.04.06    Harald P. Ratvik    f. 03.12.17    Erik Reichelt    f. 29.10.17    Gabriel Salvesen f. 26.01.19        Sjur O. Trovåg    f. 26.02.06    Alfred Vik    f. 28.02.20   
 
[De neste to linjer:] Med takk til de som falt her - og de som ble torturert og henrettet kort tid etter i Tromsø
 
[Nederst, over fire linjer:] Bautaen er reist av [linje] KARLSØY KOMMUNE [linje] og [linje] STIFTELSEN JAN BAALSRUD [linje].<ref>Tekst på minneplate, notert ned fra foto av minnesteinen [store bokstaver er angitt som på minneplaten], i Tromsø 26.07.1990.</ref>
 
Brattholm-ofrenes hjemsteder indikerer at nær alle var enten fra Vestlandet, Sørlandet eller Østlandet.<ref>"De falne" i Haug og Scott 2006: 69. Lars Erik Kristiansens foredrag fra 2021, Baalsrud-historien: 'Fra ensom til flukt til felles redningsaksjon' [et motto?], inneholder noen flere biografiske opplysninger om enkelte av ofrene, spesielt besetningsmedlemmene. Ifølge Kristiansen var Per Blindheim fra Tromsø, men født i Ålesund. Kristiansen oppgir også dødsdato og hvilke konsentrasjonsleire kontaktmennene i Tromsø - Thor Knutsen og Kaare Moursund, og hjelperne fra Grøtøy - Jernberg Kristiansen og Sedolf Andreassen døde i (Kristiansen 2002: utskriftside 15-16).</ref> Minnebautaen i Toftefjorden ble 25. juli 1990 avduket av Jan Baalsruds datter Liv, og av hans nevø Petter A. Baalsrud. Det var blomster- og kransnedlegging, og taler. Blant de ca. 100 tilstedeværende var motstandsmannen Gunnar Sønsteby (som holdt avdukningstalen), Karlsøys ordfører, forsvarspersonell og representanter for forsvarsorganisasjoner. Jan Baalsruds bror, Nils Ivar Baalsrud la ned blomster og takket for varme som ble vist hans bror Jan under hans siste besøk i nord i 1987. Omkring 40 av de frammøtte var pårørende og etterlatte av Brattholm-ofrene, deriblant tre søsken av det henrettede besetningsmedlemmet Harald P. Ratvik fra Ålesund-kanten. "Johs. Ratvik la ned blomster - roser og røsslyng fra hjembyda. I en var minnetale takket han for at de falne endelig hadde fått sin minnebauta - 47 år etter tragedien."<ref>Holger R. Raste i Tromsø 26.07.1990, s. 7. </ref>
 
==== Arnøy-tragedien.... fyll ut ====


==== Minnestedet for Brattholmtragedien på Grønnåsen ====
==== Minnestedet for Brattholmtragedien på Grønnåsen ====


==== Lokalisering og plassering ====
Minnestedets geografiske lokalisering er ca. 100 meter sørvest for Universitetet i Tromsø sitt administrasjonsbygg (Hovedgården), inne i et lite skogholt like vest på UiTs parkeringsplass mellom Minnelundveien/Breivika barnehage og Tverrforbindelsen. [[Fil:Informasjonstavle på minnestedet 20240508 141335 (2).jpg|miniatyr|Informasjontavlens norske tekst. Det er tekst også på samisk og engelsk.]]
Minnestedets geografiske lokalisering er ca. 100 meter sørvest for Universitetet i Tromsø sitt administrasjonsbygg (Hovedgården), inne i et lite skogholdt like vest på UiTs parkeringsplass mellom Minnelundveien/Breivika barnehage og Tverrforbindelsen. Beliggenheten til minnestedet er relativt skjermet mot innsyn og minnesteinen, omkranset av små trær, kan være vanskelig å se om man ikke vet den nøyaktige plasseringen.
Minnebautaen er en ca. 3,5 meter høy stein som står i midten av en sirkel av brostein. 11 mindre rullestein ligger oppe på brosteinssirkelen eller er innfelt i den. Bakgrunnen for minnesmerket er de 11 som døde i Brattholmtragedien. Hver enkelt av dem er symbolisert ved en av de 11 rullesteiner. Toppen på den høye minnesteinen skrår - som om den er blitt skåret av. Den skrå toppen skal symbolisere de 11 fra Brattholm som brått fikk sine liv skåret av.<ref>Holger R. Raste i Tromsø 10.10.1991, s. 3. Lenke nb.no [https://www.nb.no/items/82221b3c1ce58364325e05cba863aa96?page=2]</ref> Minnesteinens kobberplate inneholder 11 navn. Arkitektstudenter ved UiT har laget en visualisert 3D-modell av minnebautaen og brosteinssirkelen med de 11 rullestein.<ref>Minnesmerke over Brattholmtragedien - 3D model by Archaeology at UiT (@arkeologiuit) [54f1e4c] (sketchfab.com)[https://sketchfab.com/3d-models/minnesmerke-over-brattholmtragedien-54f1e4c946a841b98c9b93df44066e36], besøkt 15.05.2024.</ref>


==== Utforming ====
Realiseringen av minnestedet på Grønnsåsen var et samarbeidsprosjekt utviklet mellom Stiftelsen Jan Baalsrud, Universitetet i Tromsø og Tromsø kommune i 1990-1991. Minnestedet ble tegnet av landskapsarkitekt Dannevig, og ble ferdigstillet steinkunstnere og håndverkere utover sommeren og høsten 1991. Minnebautaen, som står sentralt på minnestedet, ble avduket av Kong Harald V under en minnehøytidelighet på Grønnåsen 15. oktober 1991.<ref>Tromsø 16.10.1991, s. 10. Lenke nb.no [https://www.nb.no/items/4fcc66e5ede8e28edd457478c4572d06?page=9]</ref>
"Minnestedet består av en bauta med en innfelt kobberplate, en steinsatt, sirkulær plass og en rullestein for hver av de døde i forbindelse med Brattholmtragedien."<ref>"Beskrivelse av kulturminneverdiene i hensynssone H570 kulturmiljø og landskapsverdiene i henssynsone H550 kulturlandskap", post H570_x, side 8. Tromsø kommune, Kulturmiljøfag - 01.03.23, liste med beskrivelse, 11 sider. [Https://tromsoshareext.blob.core.windows.net/plandok/KPA%202023-2034/VEdlegg%2018_%20Bitat%20Jyktyrnubbeverduer,pdfm Https://tromsoshareext.blob.core.windows.net/plandok/KPA%202023-2034/Vedlegg%2018_%20Notat%20Kulturminneverdier.pdf], besøkt 17.01.2024.
</ref> Minnesmerket består av en ca. 3,5 meter høy, rett stein som står i midten av en på bakkeplan sirkel av brostein på ca.3 meter i diameter, med 11 mindre, men flere desimeter store rullesteiner som ligger oppe på brosteinssirkelen eller er innfelt i den. Bakgrunnen for minnesmerket er de 11 som døde i Brattholmtragedien, der hver enkelt av dem er symbolisert ved en av de 11 rullesteiner. Når man står vendt mot minnessteinenens forside - en forside kan sies å være representert ved kobberplaten med navnene på de 11 døde fra Brattholm - så ligger de 11 rullesteiner i bakkant av den store, ca, 4 meter høye minnesteinen. Toppen på den høye minnesteinen er ikke rett, men skrår - som om den er blitt skåret av. Den skrå toppen av steinen skal symbolisere de 11 fra Brattholm som brått fikk sine liv skåret av.<ref>Den skrå toppflate på minnesteinen: Kilde .... avis, dato, side....</ref>  
 
Kobberplaten på den høye minnesteinen inneholder 11 navn, de samme 11 navn som på minnebautaen i Toftefjorden. 


==== Aktivitet ====
==== Aktivitet ====
Minnestedet dekoreres med krans- eller blomsternedleggelser på enkelte årsminnedager og høytidsdager, som frigjøringsdagen 8. mai og kanskje 17. mai. En visuell modell i 3D-format, kalt "Minnesmerke over Brattholmtragedien", er gjort av arkeologistudenter ved UiT høsten 2020. Modellen inkluderer de 11 steiner som representerer hver av de 11 døde i tragedien. De 11 steiner ligger like innbakt i steinsettingen like ved minnesteinen. Jamfør "Minnesmerke over Brattholmtragedien - 3D model by Archaeology at UiT (@arkeologiuit) [54f1e4c] (sketchfab.com)".[https://sketchfab.com/3d-models/minnesmerke-over-brattholmtragedien-54f1e4c946a841b98c9b93df44066e36,&#x20;besøkt&#x20;18.01.2024.]
Det foregår flaggreising og/eller minnestedet dekoreres med krans- eller blomsternedleggelser på enkelte årsminnedager og høytidsdager, som frigjøringsdagen 8. mai og 17. mai.  
 
====== Minneteoretiske tema og referanser (avsnitt... fyll ut) ======


=== Referanser ===
=== Referanser ===
Linje 74: Linje 52:




'''Mulige undersøkelser:'''
Mulig nærhet mellom henrettelsessted og minnesmerket.
Forhistorien bak opprettelsen av minnesmerket. initiativtakere.
Pårørende/etterlattes innspill.
Fordeling mellom Stiftelsen Jan Baalsrud og UiT: Ansvar, økonomi.
Prosjektgruppe. Utformingsforslag. Kunstnervalg. Plasseringsdrøftinger.
Mulig likhet mellom minnesmerket og steinsirklene/fuglebadet sentralt hos UiT - som er plassert mellom hovedgården, HSL, KS og Statsarkivet. Samme kunstner/prosjektør eller samordning?
Avduking i 1991; taler og arrangementer.


Årvisse markeringer ved minnesmerket.
=== '''Litteratur og kilder''' ===
Haug, T. og Scott, A. K. 2006 [2001]. ''Jan Baalsrud og de som reddet ham''. Gyldendal pocket (2.utg.). Nettutgave nb.no [https://www.nb.no/items/977139fe2290344647c899b1aa8275ea?page=0&searchText=jan%20baalsrud%20og%20de%20som%20reddet%20ham]


Howarth, D. 1955. ''We die alone''. Collins Clear-Type Press. Nettutgave nb.no [https://www.nb.no/items/4c2de66f67362f1089da04bbd7124218?page=0]


Howarth, D. 1963. ''Ni liv: Historien om Jan Baalsrud'' (første norske utgave 1955). J. W. Cappelens Forlag A/S. Nettutgave nb.no [https://www.nb.no/items/f5e979be71c2cfac23e56809aa17bce9?page=0]


'''Kilder og referanser.'''
Pedersen, G. 1982. Tilbakeslag: SOE/FO IV-operasjon "Martin". I G. Pedersen ''Militær motstand i nord 1940-45. Jakten på Tirpitz. Arnøytragedien. Operasjon MARTIN og SEPALS'', s. 72-77. Universitetsforlaget.


# Kleppa, H. [Udatert] Nordsjøfarten – Minnesmerke i Troms (nettartikkel, 3 foto). Besøkt 8.02.2024, <nowiki>https://leksikon.fylkesarkivet.no/article/1aaecc5b–48b0-41cb-a270-adbc56295051</nowiki> (5 unummererte sider fra utskrift)
# "Beskrivelse av kulturminneverdiene i hensynssone H570 kulturmiljø og landskapsverdiene i henssynsone H550 kulturlandskap", post H570_x, side 8. Tromsø kommune, Kulturmiljøfag - 01.03.23, liste med beskrivelse, 11 sider. [https://tromsoshareext.blob.core.windows.net/plandok/KPA%202023-2034/VEdlegg%2018_%20Bitat%20Jyktyrnubbeverduer,pdfm Https://tromsoshareext.blob.core.windows.net/plandok/KPA%202023-2034/Vedlegg%2018_%20Notat%20Kulturminneverdier.pdf], besøkt 17.01.2024.
# Minnesmerke over Brattholmtragedien - 3D model by Archaeology at UiT (@arkeologiuit) [54f1e4c] (sketchfab.com)[https://sketchfab.com/3d-models/minnesmerke-over-brattholmtragedien-54f1e4c946a841b98c9b93df44066e36], besøkt 18.01.2024.
<references group="paper" />
<references group="paper" />


Nåværende revisjon fra 16. mai 2024 kl. 16:42

Arbeid pågår: Vennligst ikke rediger artikkelen mens arbeidet pågår. Denne artikkelen er del av et studieprosjekt, med sluttdato 16. mai 2024. Se redigeringshistorikken for detaljer.

Innledning

Minnestedet for Brattholmtragedien på Grønnåsen (Minnelunden). Oversiktsfoto fra Minnelundvegen, tatt 8.05.2024, på 79-årsdagen for frigjøringen (Frigjøringsdagen).

Minnestedet for Brattholmtragedien på Grønnåsen ved UiT i Tromsø er et krigsminnesmerke til minne om 11 (av de 12) norske motstandsmenn om bord på motorkutteren Brattholm, som i mars-april 1943 ble drept i og utenfor Tromsø i forbindelse med krigshandlinger under 2. verdenskrig.

Bakgrunn

Operasjon 'Martin'

Minnebauta for Brattholmtragedien på Grønnåsen, med minneplate. Foto tatt fra sørvest.

Den britiske organisasjonen Special Operations Executive (SOE) søkte høsten 1942 å få tre agenter inn i Troms til å opprette grupper av motstandsfolk. [1] Den 24. mars 1943 forlot Brattholm Scalloway på Shetland, kamuflert som fiskebåt med maskingevær skjult i fisketønner på dekk og med sprengstoff og annet utstyr i lasterommet.[2] 12 mann var om bord: Tre agenter (leder Sigurd Eskeland, Per Blindheim og Jan Baalsrud) fra Kompani Linge, en telegrafist (Gabriel Salvesen) og en kjentmann (Erik Reichelt). Sistnevnte skulle returnere sammen med Brattholms skipper og besetning etter at Linge-karene, telegrafisten og utstyr var landsatt og brakt i sikkerhet.[3] Sverre Kverhellen var skipper. Baalsrud-bøkene gir få referanser ved navn på Brattholms skipper og besetning, men i Haug og Scotts bok er de 11 falne fra Brattholm listet samlet med navn, med fødselsdato og for de fleste - med hjemsted.[4]

Hendelsene i Toftefjorden, Rebbenesøy

Bautaens minneplate med navnene på de 11 som døde i Brattholmtragedien i dagene omkring 30.03.-2.04.1943. Av de 11 ble 8 henrettet ved dette stedet på Grønnåsen 2.04.1943.

Brattholm ankret opp i Toftefjorden nord på Rebbenesøya 29. mars. En handelsbetjent på Bromnes, Rebbenesøy meldte 30. mars fra til lensmannen i Karlsøy om båten med de mystiske karene. Lensmannen rapporterte til det norske statspolitiet i Tromsø. De forhalte bevisst saken (jf. tidligere politiavdelingssjef Edvin Wikan om hendelsen i 1943[5]), men etter purring fra lensmannen ga både de og lensmannen beskjed til SIPO, det tyske sikkerhetspolitiet i Tromsø. En hurtiggående marinebåt (minesveiperen 'R 56'[6] ) med 8o tyske soldater om bord ble sendt til Toftefjorden. Den kom overraskende på Brattholm og mennene om bord. Linge-karene besvarte ilden, sprengte Brattholm, og de og besetningen flyktet til land i to lettbåter. Under kampen i Toftefjorden ble en av Linge-karene, Per Blindheim, skutt i hodet og drept.[7]

Jan Baalsrud og hjelperne

En av de 12 om bord på Brattholm - 'den tolvte mann', Jan Baalsrud med de 'ni liv' - unnslapp kampen i Toftefjorden i live. Med god og nødvendig hjelp (mat, husly, klær, utstyr, medisiner og frakt), utført av mange lokale innbyggere (menn og kvinner, inklusive sjøsamer og reindriftsamer) fra nåværende Karlsøy, Tromsø, Lyngen, Storfjord og Kåfjord kommuner, kom han seg i løpet av to måneder seg over til Sverige, sterkt svekket, forfrosset og med ni selvamputerte tær. De siste ukene under flukten måtte Baalsrud dras på en skikjelke.

Hendelsene i Tromsø

Minnebautaens symbolsk avrevne topp.
Minnestedets 11 rullesteiner på baksiden av bautaen.

De resterende 10 menn fra Brattholm ble tatt til fange. Blant dem var to hardt sårede som ble innlagt på St. Elisabeth Hospital i Tromsø. Kjentmannen Reichelt, som ble hardt torturert av tyskere på hospitalet, døde der i begynnelsen av april 1943. De gjenværende åtte av fangene som var i live, deriblant skipper Kverhellen og alle seks fra mannskapet på Brattholm, ble den 2. april 1943 lenket sammen to og to, og fraktet til den nå nedlagte Grønnåsen skytebane i Tromsø, der de ble henrettet ca. kl. 20 om kvelden. De ble begravd i en fellesgrav som 20 fanger fra Krøkebærsletta fangeleir i Tromsdalen hadde gravd opp.[8]

Etterspill

Fem andre ble arrestert i forbindelse med opprullingen av operasjon 'Martin'; kontaktmennene Kaare Moursund og Thor Knudsen i Tromsø, og fiskerne Jernberg Kristiansen og Sedolf Andreassen fra Grøttøy vest for Rebbenesøya. Alle fire ble idømt straffer og døde i konsentrasjonleir i Tyskland under krigsårene 1943-45. En femte person, Sverre Sandmo, som hadde medisinsk kunnskap, ble beholdt av tyskerne på Grini fangeleir utenfor Oslo og overlevde krigen.[9]

Massegraven på Grønnåsen ble gravd opp i august 1945 av tyske Gestapo-folk og tidligere torturister, under bevoktning av norske politsoldater ledet av politibetjent Edwin Wikan fra Tromsø. De åtte oppgravde lik fra massegraven ble kremert og urnene sendt sørpå, til deres hjemsteder, der de ble begravd.[10] Etter krigen fikk handelsbetjenten på Bromnes og lensmannen i Karlsøy landsvikdommer på hhv. 8 år og 14 år. Begge mistet statsborgerlige rettigheter i 10 år og fikk inndratt penger. Lensmannen ble fradømt sin lensmannstilling for alltid. De ble begge satt fri etter 4-5 år og døde hhv. i 1981 og 1975.[11] Skytebanen på Grønnåsen ble nedlagt i 1966.

Jan Baalsruds minneaktivitet

Ved foten av minnebautaen. Detalj 8.05.2024 (Frigjøringsdagen).

Jan Baalsrud besøkte Troms og sine tidligere hjelpere flere ganger. Han var til stede sørpå ved begravelsene til alle de åtte henrettede.[12] Baalsrud engasjerte seg i ideell virksomhet til fordel for krigsveteraner og krigsinvalider.[13] Sommeren 1987 besøkte han Toftefjorden og la der ned grunnsteinen til et minnesmerke for Brattholmtragedien. Der klippet han over snoren og åpnet den første Baalsrudmarsjen, som senere arrangerest hvert år i slutten av juli og begynnelsen av august. Deltakerne følger Baalsruds fluktrute fra Toftefjorden til svenskegrensen (en distanse på ca. 20 mil) i løpet av en drøy uke.[14]

Sandeng kirkegård, Manndalen

Baalsrud ble alvorlig syk i 1987 og døde 30.12.1988 av sykdom på Bæreia i Kongsvinger.[15] Etter eget ønske ble hans urne ble brakt til Sandeng kirkegård i Manndalen og den 29. juli 1989 ble urnen, i forbindelse med en minnestund, lagt ned i en fellesgrav med en av hans hjelpere - "ved avdøde Aslak Fossvolls føtter. En stor runestein fra fjæra i Toftefjord pryder i dag [i 2001] fellesgraven."[16]

Toftefjorden: Minnemonument for Brattholmtragedien

Kulefangermuren sett fra baksiden (Minnelundvegen).

Minnesmerket av rullestein i Toftefjorden stod ferdig sommeren 1990. Minnesmerket følger et utkast laget av Halvard Sandvik fra Gamnes og består av en stor rullestein med minneplate, samt 11 rullesteiner som støtter den.[17]

Den jorddekte forsiden av kulefangermuren, til venstre for steintrappen, med minnestedets informasjonstavle nedenfor.

Minnebautaen i Toftefjorden ble 25. juli 1990 avduket av Jan Baalsruds datter Liv, og av hans nevø Petter A. Baalsrud. Det var blomster- og kransnedlegging, og taler. Jan Baalsruds bror, Nils Ivar Baalsrud takket for den varme som ble vist Jan Baalsrud under hans siste besøk i nord i 1987.[18]

Minnestedet for Brattholmtragedien på Grønnåsen

Minnestedets geografiske lokalisering er ca. 100 meter sørvest for Universitetet i Tromsø sitt administrasjonsbygg (Hovedgården), inne i et lite skogholt like vest på UiTs parkeringsplass mellom Minnelundveien/Breivika barnehage og Tverrforbindelsen.

Informasjontavlens norske tekst. Det er tekst også på samisk og engelsk.

Minnebautaen er en ca. 3,5 meter høy stein som står i midten av en sirkel av brostein. 11 mindre rullestein ligger oppe på brosteinssirkelen eller er innfelt i den. Bakgrunnen for minnesmerket er de 11 som døde i Brattholmtragedien. Hver enkelt av dem er symbolisert ved en av de 11 rullesteiner. Toppen på den høye minnesteinen skrår - som om den er blitt skåret av. Den skrå toppen skal symbolisere de 11 fra Brattholm som brått fikk sine liv skåret av.[19] Minnesteinens kobberplate inneholder 11 navn. Arkitektstudenter ved UiT har laget en visualisert 3D-modell av minnebautaen og brosteinssirkelen med de 11 rullestein.[20]

Realiseringen av minnestedet på Grønnsåsen var et samarbeidsprosjekt utviklet mellom Stiftelsen Jan Baalsrud, Universitetet i Tromsø og Tromsø kommune i 1990-1991. Minnestedet ble tegnet av landskapsarkitekt Dannevig, og ble ferdigstillet steinkunstnere og håndverkere utover sommeren og høsten 1991. Minnebautaen, som står sentralt på minnestedet, ble avduket av Kong Harald V under en minnehøytidelighet på Grønnåsen 15. oktober 1991.[21]

Aktivitet

Det foregår flaggreising og/eller minnestedet dekoreres med krans- eller blomsternedleggelser på enkelte årsminnedager og høytidsdager, som frigjøringsdagen 8. mai og 17. mai.

Referanser

  1. ↑ Pedersen 1982: 63-67.
  2. ↑ Haug og Scott 2006: 11-16.
  3. ↑ Om deres bakgrunn, se Haug og Scott 2006: 21-25; Howarth 1955: 19-22, 1963: 12-15.
  4. ↑ Haug og Scott 2006: 69.
  5. ↑ Wikan intervjues i forbindelse med at det var 50 år siden henrettelsen på Grønnåsen. Tromsø 02.04.1993, s. 6-7, med foto av oppgravingen av likene i august 1945. Lenke nb.no [1]
  6. ↑ Jan Baalsrud – Store norske leksikon (snl.no), oppdatert 28.12.2023, besøkt 15.05.2024. Lenke [2]
  7. ↑ Haug og Scott 2006: 26-47, Pedersen 1982: 68-70, Howarth 1955: 26-45, 1963: 19-35.
  8. ↑ Haug og Scott 2006: 64-69.
  9. ↑ Pedersen 1982: 70-72.
  10. ↑ Haug og Scott 2006: 64-69, 222-223, Pedersen 1982: 70-72, Howarth 1963: 62-66.
  11. ↑ Haug og Scott 2006: 223.
  12. ↑ Haug og Scott 2006: 222.
  13. ↑ Haug og Scott 2006: 221.
  14. ↑ Tromsø 10.08.1987, s. 7. Lenke nb.no [3]
  15. ↑ Haug og Scott 2006: 222.
  16. ↑ Haug og Scott 2006: 222. Forfatterne oppgir ikke når rullesteinen ble plassert der.
  17. ↑ Tromsø 10.07.1990, s. 3. Lenke nb.no [4]
  18. ↑ Holger R. Raste i Tromsø 26.07.1990, s. 7.Lenke nb.no [5]
  19. ↑ Holger R. Raste i Tromsø 10.10.1991, s. 3. Lenke nb.no [6]
  20. ↑ Minnesmerke over Brattholmtragedien - 3D model by Archaeology at UiT (@arkeologiuit) [54f1e4c] (sketchfab.com)[7], besøkt 15.05.2024.
  21. ↑ Tromsø 16.10.1991, s. 10. Lenke nb.no [8]


Litteratur og kilder

Haug, T. og Scott, A. K. 2006 [2001]. Jan Baalsrud og de som reddet ham. Gyldendal pocket (2.utg.). Nettutgave nb.no [9]

Howarth, D. 1955. We die alone. Collins Clear-Type Press. Nettutgave nb.no [10]

Howarth, D. 1963. Ni liv: Historien om Jan Baalsrud (første norske utgave 1955). J. W. Cappelens Forlag A/S. Nettutgave nb.no [11]

Pedersen, G. 1982. Tilbakeslag: SOE/FO IV-operasjon "Martin". I G. Pedersen Militær motstand i nord 1940-45. Jakten på Tirpitz. Arnøytragedien. Operasjon MARTIN og SEPALS, s. 72-77. Universitetsforlaget.


Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Minnested_for_Brattholmtragedien_på_Grønnåsen&oldid=2381103»