Andreas Friedrich Lundt (1762-1831): Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(justeringer)
(Rettet skrivefeil og lagt til lenke)
 
(2 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
'''Andreas Friedrich Lundt''' (født i 1762 i Apenrade - død 1831) var utdannet kirurg. Han praktiserte blant annet på Bragernes i Drammen.
'''[[Andreas Friedrich Lundt (1762-1831)|Andreas Friedrich Lundt]]''' (født i 1762 i Apenrade - død 1831) var utdannet kirurg. Han praktiserte blant annet på [[Bragernes]] i Drammen.


== Virke ==
== Virke ==
Andreas Friedrich Lundt var en del av det tidlige organiserte helsevesenet i Norge. Han omtales i "Beretning om Medicinalvæsenets Tilstand i Buskerud Amt og Drammen Bye for Aaret 1804" som Hr. Stadschirurgus Lundt. Han var Stadskirurg i Drammen fra 1785 og ble senere også konstituert Bataljons- og Regimentskirurg. For dette arbeidet fikk han årlig betalt 40 Rdl fra byens fattigkasse. Drammen fikk i 1755 sitt første sjukehus med 20 senger. I 1785 ble Buskerud landfysikat opprettet og med det ble Andreas Friedrich Lundt utnevnt til Norges første Landfysikus.
Andreas Friedrich Lundt var en del av det tidlige organiserte helsevesenet i Norge. Han omtales i "Beretning om Medicinalvæsenets Tilstand i Buskerud Amt og Drammen Bye for Aaret 1804" som Hr. Stadschirurgus Lundt. Han var Stadskirurg i Drammen fra 1785 og ble senere også konstituert Bataljons- og Regimentskirurg. For dette arbeidet fikk han årlig betalt 40 Rdl fra byens fattigkasse. Drammen fikk i 1755 sitt første sjukehus med 20 senger. I 1785 ble Buskerud landfysikat opprettet og med det ble Andreas Friedrich Lundt utnevnt til Norges første Landfysikus.


I "Beretningen om Medicinalvæsenets Tilstad i Buskerud Amt og Drammen Bye for Aaret 1804" bemerker han at det er noe skabb blant befolkningen, men at det ikke er så alminnelig som i Stavanger Amt. De er få spedaslke syke, men han er bekymret for kjønnssykdommer. I likhet med sin kollega, legen [[Peter Arbo (1796–1809)|Peter Arbo]] som praktiserte på Strømsø, så mener Lundt at det er behov for å utdanne jordmødre. Barnedødeligheten er uakseptabelt høy. Han bemerker også at alt for mange av dem som faller i elven ikke overlever. Han påpeker at han selv har vært med å redde en person etter å ha falt i elven og som på grunn av rask respons ble fullkomment frisk.  De aller første [[Kopper#Vaksinasjon|koppevaksinene]] ble satt i Kristiania i 1803. Andreas Friedrich Lundt med på å sette koppevaksiner i Drammen og Strømsø allerede i 1803/1804.
I "Beretningen om Medicinalvæsenets Tilstad i Buskerud Amt og Drammen Bye for Aaret 1804" bemerker han at det er noe skabb blant befolkningen, men at det ikke er så alminnelig som i Stavanger Amt. Det er få spedalske syke, men han er bekymret for kjønnssykdommer. I likhet med sin kollega, legen [[Peter Arbo (1769–1809)|Peter Arbo]] som praktiserte på [[Strømsø]], så mener Lundt at det er behov for å utdanne jordmødre. Barnedødeligheten er uakseptabelt høy. Han bemerker også at alt for mange av dem som faller i elven ikke overlever. Han påpeker at han selv har vært med å redde en person etter å ha falt i elven og som på grunn av rask respons ble fullkomment frisk.  De aller første [[Kopper#Vaksinasjon|koppevaksinene]] ble satt i Kristiania i 1803. Andreas Friedrich Lundt med på å sette koppevaksiner i Drammen og Strømsø allerede i 1803/1804.


== Kilder ==
== Kilder ==
Linje 10: Linje 10:
* Hans Petter Schjønsby (2004). ''Et tilbakeblikk på første årgang av en tradisjonsrik rapport. Medisinalmeldingene 1804.'' Rapport fra helsetilsynet 6/[https://www.helsetilsynet.no/globalassets/opplastinger/publikasjoner/rapporter2004/medisinalmeldingene_1804_rapport_062004.pdf 2004]
* Hans Petter Schjønsby (2004). ''Et tilbakeblikk på første årgang av en tradisjonsrik rapport. Medisinalmeldingene 1804.'' Rapport fra helsetilsynet 6/[https://www.helsetilsynet.no/globalassets/opplastinger/publikasjoner/rapporter2004/medisinalmeldingene_1804_rapport_062004.pdf 2004]
* Liers historie. ''Sunnhet og sjukdom.'' Lier [https://www.lier.kommune.no/liers-historie/sunnhet_og_sjukdom.htm kommune]
* Liers historie. ''Sunnhet og sjukdom.'' Lier [https://www.lier.kommune.no/liers-historie/sunnhet_og_sjukdom.htm kommune]
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Leger]]
[[Kategori:Drammen kommune]]
[[Kategori:Fødsler i 1762]]
[[Kategori:Dødsfall i 1831]]
{{DEFAULTSORT:Lundt, Andreas Friedrich}}
{{bm}}

Nåværende revisjon fra 24. jul. 2024 kl. 07:52

Andreas Friedrich Lundt (født i 1762 i Apenrade - død 1831) var utdannet kirurg. Han praktiserte blant annet på Bragernes i Drammen.

Virke

Andreas Friedrich Lundt var en del av det tidlige organiserte helsevesenet i Norge. Han omtales i "Beretning om Medicinalvæsenets Tilstand i Buskerud Amt og Drammen Bye for Aaret 1804" som Hr. Stadschirurgus Lundt. Han var Stadskirurg i Drammen fra 1785 og ble senere også konstituert Bataljons- og Regimentskirurg. For dette arbeidet fikk han årlig betalt 40 Rdl fra byens fattigkasse. Drammen fikk i 1755 sitt første sjukehus med 20 senger. I 1785 ble Buskerud landfysikat opprettet og med det ble Andreas Friedrich Lundt utnevnt til Norges første Landfysikus.

I "Beretningen om Medicinalvæsenets Tilstad i Buskerud Amt og Drammen Bye for Aaret 1804" bemerker han at det er noe skabb blant befolkningen, men at det ikke er så alminnelig som i Stavanger Amt. Det er få spedalske syke, men han er bekymret for kjønnssykdommer. I likhet med sin kollega, legen Peter Arbo som praktiserte på Strømsø, så mener Lundt at det er behov for å utdanne jordmødre. Barnedødeligheten er uakseptabelt høy. Han bemerker også at alt for mange av dem som faller i elven ikke overlever. Han påpeker at han selv har vært med å redde en person etter å ha falt i elven og som på grunn av rask respons ble fullkomment frisk. De aller første koppevaksinene ble satt i Kristiania i 1803. Andreas Friedrich Lundt med på å sette koppevaksiner i Drammen og Strømsø allerede i 1803/1804.

Kilder

  • Hans Petter Schjønsby (2004). Et tilbakeblikk på første årgang av en tradisjonsrik rapport. Medisinalmeldingene 1804. Rapport fra helsetilsynet 6/2004
  • Liers historie. Sunnhet og sjukdom. Lier kommune