Andreas Friedrich Lundt (1762-1831): Forskjell mellom sideversjoner
(kat, maler) |
(Rettet skrivefeil og lagt til lenke) |
||
(Én mellomliggende versjon av en annen bruker er ikke vist) | |||
Linje 4: | Linje 4: | ||
Andreas Friedrich Lundt var en del av det tidlige organiserte helsevesenet i Norge. Han omtales i "Beretning om Medicinalvæsenets Tilstand i Buskerud Amt og Drammen Bye for Aaret 1804" som Hr. Stadschirurgus Lundt. Han var Stadskirurg i Drammen fra 1785 og ble senere også konstituert Bataljons- og Regimentskirurg. For dette arbeidet fikk han årlig betalt 40 Rdl fra byens fattigkasse. Drammen fikk i 1755 sitt første sjukehus med 20 senger. I 1785 ble Buskerud landfysikat opprettet og med det ble Andreas Friedrich Lundt utnevnt til Norges første Landfysikus. | Andreas Friedrich Lundt var en del av det tidlige organiserte helsevesenet i Norge. Han omtales i "Beretning om Medicinalvæsenets Tilstand i Buskerud Amt og Drammen Bye for Aaret 1804" som Hr. Stadschirurgus Lundt. Han var Stadskirurg i Drammen fra 1785 og ble senere også konstituert Bataljons- og Regimentskirurg. For dette arbeidet fikk han årlig betalt 40 Rdl fra byens fattigkasse. Drammen fikk i 1755 sitt første sjukehus med 20 senger. I 1785 ble Buskerud landfysikat opprettet og med det ble Andreas Friedrich Lundt utnevnt til Norges første Landfysikus. | ||
I "Beretningen om Medicinalvæsenets Tilstad i Buskerud Amt og Drammen Bye for Aaret 1804" bemerker han at det er noe skabb blant befolkningen, men at det ikke er så alminnelig som i Stavanger Amt. | I "Beretningen om Medicinalvæsenets Tilstad i Buskerud Amt og Drammen Bye for Aaret 1804" bemerker han at det er noe skabb blant befolkningen, men at det ikke er så alminnelig som i Stavanger Amt. Det er få spedalske syke, men han er bekymret for kjønnssykdommer. I likhet med sin kollega, legen [[Peter Arbo (1769–1809)|Peter Arbo]] som praktiserte på [[Strømsø]], så mener Lundt at det er behov for å utdanne jordmødre. Barnedødeligheten er uakseptabelt høy. Han bemerker også at alt for mange av dem som faller i elven ikke overlever. Han påpeker at han selv har vært med å redde en person etter å ha falt i elven og som på grunn av rask respons ble fullkomment frisk. De aller første [[Kopper#Vaksinasjon|koppevaksinene]] ble satt i Kristiania i 1803. Andreas Friedrich Lundt med på å sette koppevaksiner i Drammen og Strømsø allerede i 1803/1804. | ||
== Kilder == | == Kilder == |
Nåværende revisjon fra 24. jul. 2024 kl. 07:52
Andreas Friedrich Lundt (født i 1762 i Apenrade - død 1831) var utdannet kirurg. Han praktiserte blant annet på Bragernes i Drammen.
Virke
Andreas Friedrich Lundt var en del av det tidlige organiserte helsevesenet i Norge. Han omtales i "Beretning om Medicinalvæsenets Tilstand i Buskerud Amt og Drammen Bye for Aaret 1804" som Hr. Stadschirurgus Lundt. Han var Stadskirurg i Drammen fra 1785 og ble senere også konstituert Bataljons- og Regimentskirurg. For dette arbeidet fikk han årlig betalt 40 Rdl fra byens fattigkasse. Drammen fikk i 1755 sitt første sjukehus med 20 senger. I 1785 ble Buskerud landfysikat opprettet og med det ble Andreas Friedrich Lundt utnevnt til Norges første Landfysikus.
I "Beretningen om Medicinalvæsenets Tilstad i Buskerud Amt og Drammen Bye for Aaret 1804" bemerker han at det er noe skabb blant befolkningen, men at det ikke er så alminnelig som i Stavanger Amt. Det er få spedalske syke, men han er bekymret for kjønnssykdommer. I likhet med sin kollega, legen Peter Arbo som praktiserte på Strømsø, så mener Lundt at det er behov for å utdanne jordmødre. Barnedødeligheten er uakseptabelt høy. Han bemerker også at alt for mange av dem som faller i elven ikke overlever. Han påpeker at han selv har vært med å redde en person etter å ha falt i elven og som på grunn av rask respons ble fullkomment frisk. De aller første koppevaksinene ble satt i Kristiania i 1803. Andreas Friedrich Lundt med på å sette koppevaksiner i Drammen og Strømsø allerede i 1803/1804.