Stedsnavn i Krødsherad

Fra lokalhistoriewiki.no
Sideversjon per 30. jan. 2025 kl. 19:32 av Benode (samtale | bidrag)
Hopp til navigering Hopp til søk

Stedsnavn i Krødsherad skal etter hvert bli en oversikt over «smånavn» i Krødsherad. Med «smånavn» menes navn på f.eks. veikryss, myrer og små jordlapper m.m., ikke på større områder eller gårdsbruk.

Se også: Veier i Krødsherad kommune.

Noen ordforklaringer

Norrønt/gammelnorsk: språket i Norden ca. år 750–1350.

Etymologi: opphav eller betydning av et navn eller ord. Ofte finnes det ikke noe fasitsvar på hva et stedsnavn betyr,  det kan ha flere tolkninger, alt etter hva slags funksjon det har eller har hatt.

Naturnavn: sier noe om natur og topografi på stedet.

Kulturnavn: sier noe om menneskelig aktivitet på stedet

Oppkallingsnavn: oppkalt etter noen eller noe, av og til humoristisk eller ironisk mening, men ikke nødvendigvis, f.eks. er «Dannemark», «Drakonbråtan» (her bodde det antagelig en militær) og “Sværi” (av Sverige) oppkallingsnavn.

Noen navn er sammensatte av to eller flere ledd, andre er usammensatte og består av bare ett ledd.

Litt om dialektuttalen

Dental l (som i sol) og -rd (som i gård) blir i kryllingdialekta og de fleste andre østnorske dialekter til tjukk l. Tjukk l skrives her som L. O i skriftspråket blir ofte til ø i krylling (odden>ødden). Kryllingdialekta har også itakisme, dvs. at y blir til i og øy blir til ei (f.eks tittebær, Eigarn, Eia). I flertall bestemt form av ord blir den siste trykklette e-en borte, (f.eks. Tangane>Tangan, sauine>sauin, brillune>brillun). Gammel kryllingdialekt (som svært få bruker i dag) har også bevart mange av de komplekse, norrøne bøyningsendelsene i substantiv, se orda i parentes.

Gammel skrivemåte og lokal uttale av navn

Skriftspråket har variert opp gjennom tidene, det er derfor ikke gitt at man skal stole på gamle skrivemåter av navn og tro at det er det rette. F.eks. så ble Olberg i Skattematrikkelen av 1647 skrevet Wlebere. Uttalen var sannsynligvis den samme som i dag, OLbær. Det fantes heller ikke rettskrivningsnormer som i dag. Etternavn og gårdsnavn kan eierne stort sett bestemme skrivemåten av selv, f.eks. «Wengaard», men når det gjelder stedsnavnet, f.eks. «Vengardsjordet», finnes det lover for hvordan dette skal skrives. Navneloven fra 1990 har vært revidert en rekke ganger, men hovedprinsippet er beholdt; at det er den lokale uttalen det skal tas hensyn til og som skal veie tungt ved navnesetting og skilting, så lenge det følger gjeldende rettskrivningsnormer.

Stedsnavn

Stedsnavn Område Lokal uttale Etymologi Informanter Diverse
Allmannavegen Kjersti Nyhus Substantiv bestemt form entall, hankjønn

Sammensatt kulturnavn av 1.leddet Allmann(a)– og 2.leddet –vegen

Bekkebakken Gunhild Skinnes Bjerkerud Substantiv bestemt form entall, hankjønn. Sammensatt naturnavn av 1.leddet Bekk(e)– og 2.leddet –bakken. 1.leddet natur, 2.leddet topografi.
Bikkjefjælingen Området fra Snersud til Sorteberg -fjælingen uttales med tjukk l (BikkjefjæLingen) -fjæLing(en) mulig av norrønt fjorðungr (fjerding), som betyr en fjerdedel, ofte av en gård eller en bestemt landskyld [1] Erik Ringnes, Geir Ørpen Substantiv, bestemt form entall, hankjønn.

Sammensatt kulturnavn eller oppkallingsnavn

Bjønnsvelta Åsne Rogstad Substantiv, bestemt form entall, hunkjønn.

Sammensatt kulturnavn

Borgerud
Brenne
Briskåsen Området mellom Krøderfjordveien og Tufta Substantiv bestemt form entall, hankjønn. Sammensatt naturnavn av 1.leddet Brisk– (bresk i kryllingdialekta) og 2.leddet –åsen. 1.leddet natur, en vekst, 2.leddet topografi.
Brubakken Bakken fra Krøderveien på østsida til brua over til Vestsideveien. Navnet er ikke gammelt, siden brua ikke alltid har vært der. Har enkelt nok fått navnet sitt etter bakken og brua. Navnet er ikke veldig gammelt, siden brua ikke alltid har vært der Dag Waaler Substantiv, bestemt form entall, hankjønn. Bilveien fra østsida til vestsida gikk her tidligere, i dag er det gangvei.
Brudalen Mellom Glesne og Fyran, en dal som er nedpløyd til jorde i dag på begge sider av Fyranelva, langs den gamle ferdselsveien mellom Glesne og Fyran. BrudaLn, BrudæLn, Brudæla Enkelt nok av at det har gått ei bru over elva, i en dal mellom de to eiendommene. Hans Jørgen Fyran, Roy Olsen Brua er borte, den lå ifølge Andreas Mørch (Krødsherad) mellom nedre Glesne og Fyran. Brua skal ha ligget mellom Vaskevollen (Vaskarvøllen) og fossen, ikke så langt fra den gamle lensmannsstua med arrest på nedre Glesne, også kalt Lensmannsglesne i gamle dager.

Ifølge Andreas Mørch sine bygdebøker om Krødsherad skal det ha foregått en henrettelse her i gammel tid. Han forteller også at det en gang satt en arrestant i lensmannstua som ble kalt «Bolte-Jo»,men at det er usikkert om det er denne fangen som ble henretta på stedet. Det går også en historie om at en av fangene på gården “gikk igjen” på stedet,  men om dette var «Bolte-Jo» vites ikke. [2]

Substantiv, bestemt form entall, hankjønn

Sammensatt kulturnavn

Bråtan Substantiv bestemt form entall, hankjønn. Usammensatt kulturnavn (se etymologi under Bråtastua)
Bråtastua Området veikrysset Krøderen—Noresund—Sigdal på vestsida av Krøderfjorden Uttales ofte som Bråtastugua Ordet bråta kommer av norrønt broti=ei dynge av trær og kvist felt i skogen – i dag brukt ofte i ordet «bråtabrann» Ordet bråta, broti er avleda av det germanske og eldre ordet butan.[3] Kirsten Bjørnstad I dag skilta som Fyrandbråten. Et hus i Bråtastua ble tidligere brukt som badstu, antagelig for hele grenda? I dag er huset ombygd til hytte. Substantiv, bestemt form entall, hankjønn

Sammensatt kulturnavn

Byåsen Byggefeltet ovenfor Krøderfjordveien, ved «Hovet» «Bylignende» ås, med boligfelt med eneboliger fra 1960–1970-tallet. Anna Kristine Wiker Ble tidligere kalt «Haugen» (lokal uttale Hauen). Etter at det ble et boligfelt på 60-tallet ble det hetende «Byåsen».

Substantiv, bestemt form entall, hankjønn

Sammensatt oppkallingsnavn av det humoristiske slaget

Bøbakkken Tidligere slalåmbakke mellom gården søndre Bøe og nordre Lesteberg. Som skrivemåten Substantiv bestemt form entall, hankjønn.

Sammensatt naturnavn

Bølingen Elv/fossefall på Norefjell, som «kaster» seg ned fra Sortebergflaget (SurtebærfLaget, se egen omtale) BøLingen Vannet, elva, som "kaster" seg utover flagberga ned mot bygda. Kommer av "å bøle" (navnegransker Tom Schmith, Kjell Bjørka sine bøker om stedsnavn i Krødsherad) Reidun Helene Eken Substantiv bestemt form entall, hankjønn, avleda av verbet "bøle".

Usammensatt naturnavn

Dammen På Flaglimyrane på veien fra Krøderen mot Sigdal Som skrivemåten En kulp, dam, lite vann Ingjerd Ullimoen Substantiv bestemt form entall, hankjønn. Usammensatt naturnavn
Danseplassen Dansarplassen Substantiv bestemt form entall, hankjønn

Sammensatt kulturnavn av 1.leddet Danse– og 2. leddet –plassen

Dragonbråten Dragonbråtan Substantiv bestemt form entall, hankjønn.

Sammensatt kulturnavn av 1.leddet Dragon– g 2.leddet –bråtan

Dykkern Lyden –rn i Dykkern uttales som lyden –rn i ordet garn (retrofleks, som finnes i de fleste østnorske dialekter) Substantiv bestemt form entall, hankjønn

Usammensatt kulturnavn

Døpetjenn Som skrivemåten Substantiv ubestemt form entall, intetkjønn.

Sammensatt kulturnavn av 1.leddet Døpe– og 2.leddet –tjenn

Eftasverdsbekken I Flaglia, på Flaglimyrane på vei fra Krøderen mot Sigdal EftasvæLbekken EftasvæL var måltidet mellom middag (duguL) og kveldsmat (EftasvoL) Kanskje har noen samla seg ved denne bekken og "eti eftasvæL) jevnlig, muligens arbeidsfolk, kanskje skogsarbeidere eller folk med annet arbeid som møttes her og spiste sammen. Eller det kan ha fått navnet fordi det er her "sola står" når det er tid for dette måltidet (sistnevnte forklaring henta fra Audun Knappen, "Buskerud fra A til Å") Ingjerd Ullimoen Substantiv bestemt form, hankjønn. Sammensatt kulturnavn av 1.leddet Eftas–og 2. leddet –væL.
Eftasverdsletta Se "Eftasverdbekken" EftasvæLsletta Se "Eftasvælbekken" Ingjerd Ullimoen Substantiv bestemt form, hunkjønn. Sammensatt kulturnavn av 1.leddet Eftas–og 2.leddet –sletta.
Elgedalen Fram til veien mellom Krøderen og Vikersund ble lagt om, gikk veien ned ved Langerud (skytebane og gjenvinningsstasjon i dag) og til den gamle "Overgangsbrua" over jernbanen –som det bare står rester igjen av i dag). Den gamle veien gikk bratt ned Elgedalen hvor det var noen kraftige humper ÆljedaLn Kanskje kommer navnet av at det var/er et elgtråkk her? Terje Stensrud Substantiv bestemt form entall, hankjønn. Sammensatt naturnavn av 1.leddet elg (dyr)–og 2. ledde –dalen (topografi)
Fingardbråten FingaLbråtan
Fjell-ljom Som skrivemåten
Fjerdingsberg På veien mot Hallerdalen, i området fra Strykhøgda til Finnerud FjæLingsberg, kalles også Fjærningsberg I følge «Store norske leksikon», Andreas Mørch sine bygdebøker om Krødsherad, Oluf Ryghs «Norske Gaardnavne» og «Etymologisk ordbok» betyr «fjerding», av norrønt «fjorðungr», en fjerdedel av av for eksempel en gård, en bestemt landskyld og/eller kan ha med avstand å gjøre. Ordet kan også ha forbindelse med inndelinga av forsvaret i eldre tider. f.eks. vardetenning av fjerdingen som hadde ansvar for det i tilfelle krig eller annen fare. En av informantene mener Fjerdingsberg antagelig ligger en fjerdingsvei eller fjerdingsmil (en fjerdedel mil) fra bygdeveien mot Glesne i retning Finnerud. Ut fra dette virker det sannsynlig at navnet «FjæLingsberg» har med avstand å gjøre. Dersom navnet er «Fjærningsberg» som noen kaller det, kan det kanskje bety noe annet. Reidun Helene Eken, Henning Finnerud, Bjørn Øyvind Rogstad, Knut Martin Glesne Substantiv ubestemt form entall, intetkjønn. Sammensatt kulturnavn av 1.leddet fjerding– og 2.leddet –berg. For å si noe om avstand fra et sted til et annet
Flaglimyrene Myrområde mellom Fyranflaget og veien fra Bråtastua mot Sigdal FLaglimyrane - FLaglimirin
Flagsetra FLagsetra
Fossumjuvet Som skrivemåten
Gjellebekk Jellebekk
Glenta GLenta
Grautarås Som skrivemåten
Grønnmyrsletta Som skrivemåten
Gulslåtta GuLslåtta
Gunnarstein Som skrivemåten
Guttemyrhaugen Guttemirhauen
Glesnegutua Som skrivemåten
Hallerdalen HællerdæLn
Hawaii Havai
Heimseteråsen Som skrivemåten
Hallerdalsbekken HæLdæLsbekken
Hellerud-Hema Som skrivemåten. Offisielt navn er Hellerud, Hema på folkemunne
Helvete Som skrivemåten
Helvetesdalen HelvetesdæLn
Hovet Som skrivemåten
Huken Som skrivemåten
Hverven Værven
Høgås Som skrivemåten
Høldompa HøLdompa
Hølen HøLn
Hølhaugen HøLhauen
Inngjerdingsmyra
Iskjellarløkka Som skrivemåten
Evja Ivja
Jokerudhølen JokeruHøLn
Jonsbråten På østsida av Krøderen, ved Snarumselva. Rett overfor Stryken på vestsida. Jonsbråtan En plass, en «bråta», 1.leddet etter mannsnavnet Jon. Se etymologi for «bråta» under tidligere nevnte «Bråtastua» Reidun Helene Eken A. Mørch nevner også plassen som «Jonsplassen», og var ifølge samme kilde en boplass alt på 1700–tallet. Plassen ble fraflytta i 1914. Noen av familiemedlemmene skreiv seg seinere for Johnsbråten og andre for Bråten.

Lenge etter at husa var revet, stod en nyere stall i enga der, godt synlig fra Stryken. Den og enga rundt var beiteplass for hester – antakelig «Vassenrudhester» (hester tilhørende gården Vassenrud). I dag er det ingen bygninger igjen i Jonsbråten.

Jønsrud Som skrivemåten
Kaldagertråkka Kallakertråkka
Kastbakken Som skrivemåten
Kastet Som skrivemåten
Kjenningsberga Kjenningsbærja
Kjerraten Som skrivemåten
Klinkebekken Som skrivemåten
Klinketangen Som skrivemåten
Klinketjenn Som skrivemåten
Kloster Nygård, mellom «Eigarn» og Sunnesletta på østsida av Krøderfjorden Som skrivemåten Kan bety at det har ligget et kloster her i katolsk tid Elisabeth Ruud Nøklebye Navnet Kloster sett i sammenheng med andre navn i bygda kan tyde på at det har vært noe katolsk «virksomhet» i bygda i førreformatorisk tid i tillegg til det som foregikk i kirkene.

Grammatisk form: Substantiv, ubestemt form entall, intetkjønn. Usammensatt kulturnavn

Korsekra Kørsekra
Kutorget (i dag skilta som Glesne torg) Området mellom Vestsideveien og Glesnegutua, på venstre side når man kommer fra Krøderen Kutorvet-Kutørvet
Kvennhusbakken Som skrivemåten
Kvennhusdalen KvennhusdaLn
Kalvetangen KæLvetangen
Korngropene Kønngropin
Kørpen Som skrivemåten
Langebakk Som skrivemåten
Langerud Som skrivemåten
Leirskvenna Som skrivemåten
Lybekk Libekk
Likkja Som skrivemåten (men mulig den er Løkka
Liutjenn Som skrivemåten
Lokallandet Som skrivemåten
Løken Som skrivemåten
Mannekastet Som skrivemåten
Mastekulen MastekuLn
Mastemoen Mastemon
Meierilandet Meirilandet
Mekanikern Mekkanikkern
Migarhaugen Som skrivemåten
Moane Moan
Mobakken Som skrivemåten
Mogrinda Som skrivemåten
Mojordet MojoLet
Munkebakka Monkebakke Reidun Helene Eken
Mysutjennbråten Mysutjennbråtan Det første leddet, «Mysu», kan komme av det norrøne ordet mýss (flertall for mús), eller det kan komme av å mysse (å vrimle) ifølge Det Norske Akademis Ordbok, https://naob.no/ordbok Andreleddet «tjenn» av tjern, vann og tredjeleddet av ordet «bråta», se etymologi under tidligere nevnte «Bråtastua» Reidun Helene Eken Mysutjennbråtan lå ved Mysutjenn, noe lengre sør for Stryken enn den tidligere nevnte Jonsbråtan, på østsida av elva. Det står å lese i A.Mørch: Krødsherad I at det bodde folk der ved folketellinga i 1901, og videre at plassen brant i ned like etter og ble fraflytta. Det som en nå kaller «Kaste» må være i nærheten.

Mørch (A. Mørch, Krødsherad I) viser også til et mord som nevnes i Ivar Sæter: Krødsherred, som knyttes til Mysutjenn: «I Krødsherred s. 17 er det nevnt et sagn om en Hans Hallerdalen som en gang på ferdingsvegen ovom garden slo ihjel en halling og senket ham ned i Mysutjern. Det ble livsvarig slaveri for denne illgjerningen». Om en vil lese mer om denne «heldøLingen» er det å finne i følgende bind av A.Mørch : Krødsherad II - III side 716. Substantiv, bestemt form entall, hankjønn. Sammensatt av 3 ledd, mysu, tjenn og bråtan, sammensatt kulturnavn

Mysutjenn I området sør for tidligere nevnte Jonsbråten («Jonsbråtan») Se etymologi for «Mysutjennbråtan» over Reidun Helene Eken Substantiv, ubestemt form entall, hankjønn. Sammensatt naturnavn
Nerstaddalen NerstaddæLa
Nybru Nibru
Oddersrudberget Øddersrudberjet
Oladalen OLadaLn
Olbergsletta OLbærsletta
Ospelia Som skrivemåten
Pollen Pøllen
Rabben
Radelet
Ravnås
Rikhaugen Rikkhaugen
Roligås
Råenhølet RåenhøLet
Saga
Saglandet
Sagplassen
Sandbekk
Sandgrøvet
Setra
Skalpelia SkæLpelia
Skillemeja
Skulkaråsen
Smedsrudhellinga
Smiua
Smiubæljen
Smiuflata
Sortebergflaget SortebærfLaget
Stasjonsekra
Stigningen
Strykbakken Strikbakken
Stryken Striken
Strykenstua Strikenstugua
Strykhugu Strikhugu
Strykmyra Strikmira
Strykåsen Strikåsen
Stupen
Sundeliberget Sundelibærje
Sundesletta SunnesLetta
Sundvollhovet Sunnvøllhovet
Sundvollstua Sunnvøllstugua
Svaratjenn
Svaratjennskaret SvaratjennskaLet
Svartetjenn
Sværi
Søledemma SøLedemma
Søledissa SøLedissa
Søretjenn
Tangane Tangan
Tangatjenn
Tangen
Tatersletta
Tavlesvingen
Tjirufabrukken
Tjuven (Tjuvborgen)
Tobakkshaugen
Tomta
Torget
Tre
Tresbakken
Tufta
Tyttebærodden Tittebærødden
Tørrhard(en) TørrhaL (TørrhaL’n)
Tørrhardene TørrhaLan
Uldreberget
Ulakollen Ulrakøllen
Varpet
Vaskevollen Vaskarvøllen
Veltikøll
Vegnaskjellet
Vengardsjordet
Veslemyrmoen Veslemirmo’n
Villa gjennomtrekk
Vørleggingsåsen VøLleggingsåsen og VøLeggingsåsen

Kilder

Referanser

  1. Norske Gaardnavne (Oluf Rygh) og norskstadnamnleksikon.no
  2. Andreas Mørch, Krødsherad
  3. Etymologisk ordbok (Yann de Caprona) Kagge forlag 2013