lokalhistoriewiki.no

Bruker:Arneoste/Prinsipp for skrivemåte av personnamn i Folkeforskingsprosjektet

Sideversjon per 15. mar. 2025 kl. 14:08 av Arneoste (samtale | bidrag) (→‎Personregister)

Prinsipp for skrivemåte av personnavn og stedsnavn

Generelt

Født etter 1923, eller født før 1923, men død etter, bruk navnet som det er (skriftlig kilde, gravstein osv.). Se https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Navneloven

For kjente personer slik som Alexander L. Kielland, apoteker Christian Magnus Zetlitz, Hans Gabriel Buchholm Sundt, Nyman-brødrene osv. Bruk navnet slik det er skrevet.

Jeg har konsentrert meg om perioden fra 1850 og bruker en skriftlig basert normalisering[1].


Personnavn

Alle fornavn som er brukt ved dåpen og normaliseres (gjøre ensartet, standardiseres).

Eksempler: Krestian til Kristian, Krestine til Kristine, Askaut til Asgout, Torjer til Torger, Lorentz til Lorents, Bendix til Bendiks, Bertha til Berta, Tolleleiv til Tollef, Carl til Karl, Knud til Knut.

  • x skriv ks f.eks. Bendix til Bendiks
  • aa skriv å
  • Bruk av h, fjern h i navn f.eks. Martha til Marta
  • Ikke bruk Ch eller C i fornavn eller etternavn.

Listen vil bli oppdatert når jeg finner nye eksempler.

Patronymikon eller farsnavn

Buk normalisert farsnavn.

På 1800-tallet anbefales det å bruke sen-ending for for menn født i Stavanger og Frue sogn.

Personer født på bygda brukte gjerne son-ending, og kvinner brukte datter eller dotter slik det er gjort i flere bygdebøker. Hvis det referes til person i bygdebok med son-ending, bruk son. For kvinner bruk datter, f.eks. Svendsdatter eller Larsdatter. Ikke bruk dobbel s når fornavn ender på s.

I slutten av 1800-tallet begynte kvinner å bruke mannens navn ved ekteskapsinngåing. og kvinnens egentlige etternavn ble føyet til på slutten med en «f.» f.ks. Marit Olsen f. Svensen, Marit Olsen f. Østbø. Dette ble også lovfestet i 1923.

Etternavn / Slektsnavn

Fra ca. 1850 ble patronymikonet frosset som etternavn særlig i byer og etterhvert også for kvinner, men med sen-ending.

Fra ca. 1850 ble det også vanlig å bruke gårdsnavn eller stedsnavn som vedkommende ble født på. Det skal føres så sant det er kjent. Brukes gjerne farsnavn også hvis det er kjent.

Bruk stedsnavn/gårdsnavn slik det er foreslått av Inge Særheim i boka (1) eller søk på norgeskart.no. Bruk f.eks Austbø, ikke Østbø.

Bruksnavn

Utskilte bruk fikk gjerne bruksnavn slik som Fredheim, Vågen osv. Navnene må normaliseres (gjøre ensartet, standardiseres), f.eks. Høigaard til Høygård.

Lov om stadnamn (stadnamnlova) sier i paragraf 4 at: «Dersom ikkje anna er fastsett i denne lova, skal det ved fastsetjing av skrivemåten av stadnamn takast utgangspunkt i den nedervde lokale uttalen. Skrivemåten skal følgje gjeldande rettskrivingsprinsipp for norsk, samisk og kvensk»[2]. Loven gjelder for bruk i det offentlige. Bygdebøker utgitt på oppdrag fra kommunen er ikke å regne som offentlig bruk[3]. Men det er vel det som er mest hensiktmessig og kan anbefales[4].

For å finne informasjon om en eiendom, gå til Se eiendom. Bruksnavnet finnes undet avsnitt «Eiendom».

For å finne stedsnavn bruk lenken https://norgeskart.no/ og deretter søk.

Eksempler fra HBR

Aksel Kristiansen Gilje[5] var født 1866 i Gjesdal og døde 1909 i Hetland.

Johanne Talette Knudsdatter Gilje[6], f. Sørnes født 1872, død 1956[7].

Nils Nilsen Aarrestad født 1854[8] i Time. Død 1933 i Stavanger[9].

Om personregister

Uansett hvor flinke vi blir til å normalisere navn vil det alltid være tilfeller hvor en person ikke blir funnet i et søk. Da kan et personregister være til hjelp[10]. Personregisteret kan sorteres på bruksnavn ell personnavn. Eller en kan gjøre et søk i registeret med "Find" ( klikk cntr.+f).

Litteratur og kilder

Referanser

  1. ↑ Å kallast med sitt rette namn. Utg. Norsk lokalhistorisk institutt. Oslo. 2002. Digital versjon på Nettbiblioteket
  2. ↑ Stadnamnlova https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1990-05-18-11?q=stadnamn
  3. ↑ Å kallast med sitt rette namn. Utg. Norsk lokalhistorisk institutt. Oslo. 2002. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  4. ↑ Å kallast med sitt rette namn. Utg. Norsk lokalhistorisk institutt. Oslo. 2002. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  5. ↑ Aksel Kristiansen Gilje i Historisk befolkningsregister
  6. ↑ Johanne Talette Gilje, f. Sørnes i Historisk befolkningsregister
  7. ↑ https://slektogdata.no/gravminner/grav/44e43e73-1d17-42c8-a945-ee82f22b6ced
  8. ↑ Nils Nilsen Aarrestad i Historisk befolkningsregister
  9. ↑ https://slektogdata.no/gravminner/grav/706b812b-d95f-4e2e-a69a-0fb8719e0d04
  10. ↑ Personregister Personregister for Hetland og Madla bygdebok med HBR
Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Bruker:Arneoste/Prinsipp_for_skrivemåte_av_personnamn_i_Folkeforskingsprosjektet&oldid=2590691»