Haug kirkested
Haug kirkested er et middelaldersk kirkested og arkeologisk kulturminne på gården Haug (gnr. 51) på Hadseløya i Hadsel kommune. Det forhenværende kirkestedet omfatter rester av en mulig torvkirke, en kristen gravplass og en større boplasshaug. Kirkestedet ble påvist ved arkeologiske utgravninger sommeren 1987.
De eldste funnene
I 1875 gjennomførte Hans Thøger Adolph Winther (1845-1910), bestyrer ved Tromsø Museums arkeologiske avdeling, en serie arkeologiske undersøkelser i Nordland og Troms. Store deler av Hadseløya ble besøkt og kartlagt, men Th. Winther kom seg aldri lengre vest enn til Melbu. Likevel nevnes gården Haug: [...] men ved Samtaler erfaredes, at paa Haug findes mange Gravhauger; det fortælles, at i enkelte Hauger er Brædder som af Ligkister fundne.
Th. Winthers sitat vitner om at det allerede før 1875 eksisterte beretninger om funn av brædder (treplanker) fra likkister på gården. Utover slutten av 1800-tallet skulle befolkningen på Haug gjøre flere funn av samme karakter.
I 1878/79 drev oppsitteren på brn. 11, Jens Rasmussen, med dreningsarbeid på marken mellom fjellfoten og bebyggelsen da han fant 7 likkister i bløtmyra. Hver av kistene var laget av fire bord, i tillegg til lokk og bunn. I enden på hvert bord var det stanset ut et hull på størrelse med en femøring. Trolig var kistebordene sammenbundet med vidje. Kvaliteten på treverket var fremdeles god, mens beinmaterialet i kistene var oppløst til ei kalkrøre. Historien forteller at Jens Rasmussen tok vare på de beste bordene, og brukte dem til «kasse» på bikkvognen sin.
På bruket Unarheim (brn. 8) alene ble det funn elleve skjeletter. Under graving av en fjøsmur ble det i 1878 funnet 7 skjeletter i jorda. Skjelettrestene ble samlet sammen og lagt i muren som var under konstruksjon. Omkring 1912-13 ble det funnet ytterligere to skjeletter under gjerding. Disse ble imidlertid gravd ned igjen på samme sted. Noen år senere ble det funnet ytterligere to skjeletter, et voksent menneske og et barn. Orienteringen på samtlige av disse gravene var som i dag, øst-vest.
I 1959 og 1965 gjorde to av gårdbrukerne funn av skjelettmateriale. Dette ble sendt som gaver til Tromsø Museum. I 1963 drev Televerket grøftegraving ved boplasshaugen og her ble det avdekket tre flatmarksgraver. Funnet ble imidlertid aldri rapportert, noe som førte til at Vegvesenet skulle få seg en overraskelse i 1986.
De arkeologiske utgravingene
Høsten 1986 startet Statens Vegvesen en opprustningen av «yttersi’veien», Fylkesvei 7634 på vestsiden av Hadseløya mellom Melbu og Stokmarknes. Gravearbeidet tok til i september, men i slutten av måneden ble det full stans etter at en av gravemaskinførerne hadde fått to kranier i skuffen.
Tromsø Museum ble varslet om funnet og sendte arkeologer sørover for å se på funnene. Her ble det konstanter at det dreide seg om en gravplass og en stor boplasshaug. Dessverre var flere lass av boplasshaugen kjørt bort allerede, men de foreløpige undersøkelsene avdekket kulturavsetninger på en meters tykkelse.
Sommeren 1987 var 12 arkeologer fra Tromsø Museum engasjert med utgravninger av boplasshaugen på Haug. Dette ble den største utgravningen av en boplasshaug som noen gang hadde funnet sted i Nord-Norge. I løpet av fem uker i juni og juli ble det utgravd ca. 125 m3 av den østlige delen av boplasshaugen. Undersøkelsene ble fordelt på 4 felt, hvorpå det ble påvist og utgravd 12 graver eller deler av graver. Her ble det påvist skjelettmateriale etter minst 30 individer. 13 av disse lå i uforstyrrede graver, mens 17 ble indentifisert blant bein i omrotede graver. Funnene omfattet 26 voksne og 4 barn, med en kjønnsfordeling på 13 menn og 9 kvinner. Åtte av skjelettene kunne ikke kjønnsbestemmes. Den gjennomsnittlige dødsalderen for menn var 37.3 år og for kvinner 48.1 år.
Boplasshaugen ble datert til eldre jernalder med kontinuerlig bosetning frem nåtiden. Gravene ble C-14-datert til perioden ca. 995 – ca. 1255. Selve gravplassens bruksperioden ble datert til perioden ca. 970 – ca. 1070, noe som viser til bruk både hedensk og kristen tid. Gravskikken på Haug var blandet, med innslag av både kristne og førkristne elementer. Skjelettenes stillinger i gravene varierte fra mageleie til sovestilling og utstrakt ryggleie. Orienteringen varierte over mer enn en kvart kompassrose. Undersøkelsene antydet at materialet på Haug kan omfatte både samer og nordmenn.
Andre funn fra utgravningen omfattet vanlig gårds- og husholdningsavfall, eksempelvis: potteskår, jernbiter, deler av baksteheller, krittpiper, bryner og glasskår. Ett område av boplasshaugen hadde stor konsentrasjon av lærkutt og rester av sko, nærmere 1000 biter. I avfallsslagene ble det funnet flere godt bevarte sko. Sålestørrelsene vitnet om representasjon av både barne-, kvinne- og mannssko. Undersøkelsene av funnene vitnet om hjemmeproduksjon på gården.
Etter utgravningene ble området frigitt for videre vegarbeid. Før veien var ferdigstilt skulle det dukke opp ytterligere skjelettmateriale som ble tatt vare på og sendt til Tromsø Museum. Under utgravningene hadde arkeologene påvist restene av en bygning, men hva dette var skulle første offentliggjøres i 1988.
Torvkirken
I februar 1988 ble det kjent at arkeologene hadde gjort et enestående funn i ene enden av boplasshaugen. Her hadde de støtt på langsiden av en bygning som ble antatt å ha vært tilknyttet gravplassen.
Bygningsstrukturene besto av sammenrast torv og never fra ett eller flere tak, rester av en torvvegg, deler av en støttemur av stein, et brolagt gulv og to stolpehull parallelt med torvveggen. I tillegg ble det funnet en firkantet steinoppbygning på 2 x 1 meter i hjørnet av feltet. Denne steinoppbygningen var dekket med et tynt trepanel og hadde hull etter stolpekonstruksjoner i hjørnene. Av denne bygningen avdekket arkeologene 3,5 x 2,5 meter, mens resten fortsatt utenfor feltet både mor sør, øst og nord.
Under gulvet ble det funnet en eldre brolegging, og utenfor torvveggen ble det avdekket hjørnet av en annen bygning. Denne konstruksjonen hadde hatt yttervegger av tre og kraftige stolper.
Arkeologene mente det var overveiende sannsynlig at de hadde funnet spor av minst en, trolig flere, tidligere kirker som hadde hørt til Haug. Funnene stemte godt overens med beskrivelsene av tidlige kirker i Norden.
Torvkirken hadde ligget i ene hjørnet av kirkegården, og ble antatt å ha vært brukt i perioden 1000-1300. Funnene antydet ombygning i flere omganger. Trekull blant bygningsrestene vitnet om at bygningen hadde brent helt ned på ett tidspunkt.
I Trondhjems Reformats 1589 nevnes et korshus på Melbu som det nærmeste kirkebygget til Haug. Lokalbefolkningen på Haug hadde i mange år før funnene hatt en teori om et kirkebygg på stedet. Lærerinna og lokalhistorikeren var Anna Henriksdotter Haug (1876-1962) var født og oppvokst på bruket Unarheim (brn. 8). Hun forsøkte store deler av livet å finne bevis for at det hadde stått en kirke på Haug. Hålogalandshistorikeren Mikal Jakobsen støtte også denne teorien: «Det er dog et spørsmål, om nævnte kapel ikke snarere må antages at have stået på Haug at dømme efter de der forefundne levninger af ligkister m.m.»
Nærmere 25 år etter Anna Haugs død ble kirkerestene funnet i jorda på heimgården hennes.