Lars Larsen Forseth

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til: navigasjon, søk
Lars Larsen Forseth.

Lars Larsen Forseth (født 1. desember 1759 i Klæbu, død 12. februar 1839 samme sted) var gårdbruker, klokker og eidsvollsmann.

Sommeren 1773 ble familien til Lars Forseth ramma av en tragedie. Mora og fire søsken døde av dysenteri, og de som satt igjen var faren Lars Forseth og broren Paul Larsen Forseth. I 1788 klarte faren å kjøpe gården Forset for 1000 riksdaler, og den ble dermed odelsgård etter at slekta hadde hatt bygsel på gården siden 1646. De to brødrene fikk skjøte på gården samme år. I 1790 løste Lars ut Paul fra Forset, etter at Paul hadde bygsla gården Nordset.

Lars Forseth var i tillegg til å være gårdbruker også klokker og sjøllært snekker. I 1789 deltok han i bygginga av Klæbu kirke sammen med faren. Han sto også bak flere stuebygninger, bruer, en dam i Nidelva og en rekke mindre møbler og klokkekasser.

I 1792 gifta Lars Forseth seg med Ane Bjørnsdotter fra Solem i Klæbu. De fikk elleve barn, hvorav ni vokste opp og la grunnen for en stor etterslekt. Ved folketellinga 1801 bodde de på Forset med fire barn. Også faren bodde på gården, og var i 1801 omkring 70 år gammel.

Ved valget i Klæbu prestegjeld den 11. mars 1814 ble han sammen med sokneprest Jacob Hersleb Darre valgt til valgmann. På amtsforsamlinga den 28. mars ble han så valgt som amtets første representant. De andre representantene var Jacob Darre og sorenskriver Anders Rambech. Dermed fikk Klæbu to representanter på Eidsvoll. Under forhandlingene stemte Lars Forseth med selvstendighetspartiet. Han ved med i flere komitéer, og i deputasjonen som orienterte Christian Frederik den 17. mai 1814.

Lars Forseth fortsatte ikke med politikk, men broren Paul ble valgt som representant til det overordentlige Storting høsten 1814.

Galleri

Se også

Kilder

Eksterne lenker