Dagmar Bosse
Dagmar Bosse (1866-1956) var kjent som sangerinne over hele Skandinavia. Edvard Grieg dedikerte Haugtussa til henne. Hun arbeidet også som sangpedagog i Stockholm.
Dagmar Bosse ble født 19/12 1866 i Kristiania som datter av forlagsbokhandler Heinerik Bosse og Marie Bosse. I 1875 bor familien i Carl 12tes gate 15 i Kristiania.[1]
Hun ble senere gift med den svenske arkitekten Carl Oskar Møller, og kalte seg senere Dagmar Møller.
Dagmar Bosse
I "Nationalteatret gjennem 25 aar. 1899-1924" omtales søsteren alma Isabella Fahlstrøm. Der omtales også at tre døtre "er blitt betydelige scenekunsnterinder: Operasangerinden Dagmar Sterky, skuespillerinderne Harriet Bosse og Alma Fahlstrøm". Det fortelles samme sted om tyske foreldre, "hos hvem kunstnerisk begavelse har ligget i blodet".
Les også søsteren Alma Fahlstrøms memoarbok 1878-1917; http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008041104032.
Fra Dagmar Bosses kunstnerliv
1886
- "frk. Dagmar Bosse" deltar i Folkekonsert i Brødrene Hals's kosnertsal andre påskedag.[2]
1887
- Våren 1887 debuterer hun i Stockholm ved en soiree 25/3 1887.[3]
- I september deltar hun i en forestilling på Christiania Theater.[4]
1888
- Dagmar Sterky medvirker i "Aftenunderholdning" sammen med søsteren Alma Bosse i Kristiania 19/8 1888.[5] Dagmar synger Adams "Arie af "La reine d'un jour" og Chopin-Viardots "Mazurka".[6]
1891
- I mars 1891 opptrer Dagmar Sterky som "Angela" i Aubers "Den sorte Domino" på Stockholms kongelige opera.[7]
- I mai 1891 spiller Dagmar Sterky "Angela" i "Den sorte Domino". Dette er en benefice-forestilling for Hans Brun på Kristiania teater.[8]
- Tirsdag 9. juni deltar hun i en Aftenunderholdning i Fæstningens Gymnastiksal. Det er Skuespiller Garmann som har satt sammen programmet, og Dagmar Sterky, Fru Bosse-Fahlstrøm, Constance Bruun, Bjørn Bjørnson, Henrik Klausen, Olaf Hansen, Nicolai Halvorsen og Johan Fahlstrøm deltar.[9] Dagmar bidrar med Griegs "Vandring i Skoven" og "Ragna", og Sødermanns "Dans ropte Felen".[10]
- I desember 1891 spiller Dagmar Sterky flere ganger "Angela" i "Den sorte Domino" på Christiania Theater.[11]
1892
- I januar og februar 1892 spiller Dagmar Sterky "Madelaine" i forestillingen "Postilongen i Longeumeau" på Christiania Thetaer.[12] Denne forestillingen spilles også i april samme år.
- 30. januar deltar hun i Musikforeningens 5te Concert.[13]
- 13. februar medvirker hun i konsert sammen med Agathe Grøndahl.[14]
- I februar medvirker hun i forestillinger på Christiania Theater bl.a. som Betty i Schweitzerhytten.[15]
- 7. april er hun øverst på plakaten for en konsert sammen med Agathe Grøndahl, Wilhelm Kloed og Albert riefling i Brødrene Hals Konsertsal.[16]
- I april og mai opptrer hun som Camilla i operaen Zampa eller Marmorbruden på Christiania Theater.[17]
1893
- I januar 1893 spiller hun igjen Madelaine i Postiljongen i Lonjumeau.[18]
- Torsdag 2. februar er det premiere på Christiania Theater på den komiske operaen "Viliars Dragoner", der Dagmar Sterky har hovedrollen som Rose Friquet.[19]
1896
- Fru Dagmar Bosse-Sterky spiller Julie i Romeo og Juli på Eldorado teater. Romeo spilles av Emil Adami.[20]
1898
- "Fru Dagmar Møller" deltar 30/11/1898 i Agathe Grøndals 2den Koncert i Logens store sal.[21]
1899
- 7. september 1899 setter Agathe Grøndahl opp en større konsert i "Møllerops Festivitetslokale". Det er Agathe Grøndahl og Dagmar Møller som er de medvirkende. Møller bidrar med flere romanser, alle komponert av Agathe Grøndahl. Flere av romansene er tilegnet Dagmar Møller.[22] Det er sannsynligvis det samme programmet som presenteres i Stavanger teater 16/9 1899.[23]
- I november 1899 er Edvard Grieg i Stockholm og presenterer sin musikk. nn. Linden, Dagmar Møller og nn Lundqvist deltar. Avisa "Den 17de mai" omtaler konserten i svært positive vendinger.[24]
1900
- I november 1900 gjennomfører Agate Grøndahl åtte konserter i svenske byer sammen med Dagmar Møller.[25]
1901
- 9/11 1901 medvirker Dagmar Møller i Musikkforeningens konsert i Kristiania.[26]
1903
- 10. februar presenterer Alma Falstrøm "Aftenunderholdning" i Turnforeningens festsal. Søsteren, Dagmar Møller, deltar.[27]
1916
- 6. mars 1916 ble Agathe Backer Grøndahls komposisjoner presentert i en egen konsert i Akademiets store sal i Stockholm. Alle numrene ble sunget av Dagmar Møller.[28]
Minner fra Dagmar Bosses kunstnerliv
Fra svensk Wikipedia[29]
Dagmar Henriette Möller, född Bosse den 19 december 1866, död 13 januari 1956, var en svensk sångare (sopran) och sångpedagog.[1]
Möller studerade vid Stockholms musikkonservatorium 1882–1887 och var anställd vid Kungliga Teatern 1887–1894. Hon var lärare i sång vid musikkonservatoriet 1900–1926 och vid Operaskolan 1903–1913 samt i scenisk framställning 1900–1913.[1]
Dagmar Möller studerade för Désirée Artôt i Paris och debuterade på Kungliga Teatern 1887. Hon hade stor framgång i komiska roller i Stockholm och i Oslo 1891–1893. Hon hade stor betydelse för spridandet av nordisk romanssång och sjöng gärna verk av Grieg. Denne tillägnade henne sina Haugtussa-sånger. Hon hade även sånger av Emil Sjögren, Wilhelm Stenhammar och Peterson-Berger på repertoaren. [2]
Dagmar Möller invaldes som ledamot 507 av Kungliga Musikaliska Akademien den 26 mars 1903 och tilldelades Litteris et Artibus 1911.[1]
Möller gifte sig 1888 med musikern Adolf Sterky[3][4] och 1896 med arkitekten, generaldirektör Carl Möller.[5] Hon var syster till Harriet Bosse[6] och Alma Fahlstrøm.
Referanser
<References>
- ↑ FT1875 Kristiania
- ↑ Aftenposten 20/4 1886
- ↑ Bergens Adressecontoirs Efterretninger 15/3 1887
- ↑ Aftenposten 29/9 1887
- ↑ Aftenposten 15/8 1888
- ↑ Aftenposten 17/8/1888
- ↑ Dagbladet 8/3 1891.
- ↑ Dagbladet 26/5 1891
- ↑ Aftenposten 6/4 1891
- ↑ Aftenposten 7/6 1891
- ↑ Aftenposten 10/12 1891.
- ↑ Aftenposten 31/12 1891
- ↑ Aftenposten 23/1/1892
- ↑ Aftenposten 6/2 1892
- ↑ Aftenposten 8/2 1892
- ↑ Aftenposten 2/4 1892
- ↑ Aftenposten 20/4 1892
- ↑ Aftenposten 26/1 1893
- ↑ Aftenposten 1/2 1893
- ↑ Aftenposten 29/3 1896
- ↑ Aftenposten 21/11/1898
- ↑ Romsdals Amtstidende 30/8/1899
- ↑ Stavanger Aftenblad 9/9 1899
- ↑ Den 17de mai 6/11/1899
- ↑ Agathe og O. A. Grøndahl, 1847-1947 : et minneskrift
- ↑ Aftenposen 8/11 1901
- ↑ Aftenposten 1/2/1903
- ↑ Aftenposten 7/3 1916
- ↑ sv.wikipedia 29/10/2015