Dagmar Bosse

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Dagmar Bosse som fru Dagmar Sterky
Foto: Fra magasinet Idun 2/1893

Dagmar Henriette Bosse, gift Møller. (født 19. desember 1866 i Christiania, død 13. januar 1956) var kjent som sangerinne i Norge og Sverige. Edvard Grieg dedikerte Haugtussa til henne. Hun arbeidet også som sangpedagog i Stockholm.

Dagmar Bosse var datter av forlagsbokhandler Heinrich Bosse (1836-1896) og Anne-Marie, født Lehmann (1836-1893). I 1875 bodde familien i Carl 12tes gate 15 i Kristiania.[1]

Dagmar Bosse ble senere gift med den svenske arkitekten Carl Oskar Møller (1857-1933) [2], og het etter det Dagmar Møller.

Hun er gravlagt i familiegrav på Vår Frelsers gravlund i Oslo.

Dagmar Bosse

Dagmar Møller, født Bosse, er gravlagt i familiegrav på Vår Frelsers gravlund i Oslo.
Foto: Stig Rune Pedersen (2015)

I Nationalteatret gjennem 25 aar. 1899-1924 omtales søsteren Alma Isabella Fahlstrøm. Der omtales også at tre døtre «er blitt betydelige scenekunsnterinder: Operasangerinden Dagmar Sterky, skuespillerinderne Harriet Bosse og Alma Fahlstrøm». Det fortelles samme sted om tyske foreldre, «hos hvem kunstnerisk begavelse har ligget i blodet».

Les også søsteren Alma Fahlstrøms memoarbok 1878-1917

Slektskrets Møller og Helliksen:

Paulus Møller (1885–1965) | Ansgar Møller | Sigvard Helliksen (1853-1917) | Govert Jørgensen Justnes (1857-1944) | Niels Nielsen Møller (1850-1893) | Johan Nielsen Møller | Therese Møller | Dagmar Bosse | Søren Jensen Bjørnebo | Adolf Jensen Bjørnebo | Jens Andreas Jensen Bjørnebo | Carl Bjørneboe (1872-1943) | Inga Bjørnebo | Ingvald Jensen Bjørneboe | Julie Forbes (1851-1920) | Ole Andreas Jensen Bjørnebo (1832–1907) | Syvert Helliksen (1827-1902) | Ole Thorstensen | Niels Johannson Møller (1809-1867) | Jens Jensen Kjerrup (1807-1861) | Se også Bjørneboe (slekt)

Fra Dagmar Bosses kunstnerliv

1886

  • "frk. Dagmar Bosse" deltar i Folkekonsert i Brødrene Hals' konsertsal andre påskedag.[3]

1887

  • Våren 1887 debuterer hun i Stockholm ved en soiree 25/3 1887.[4]
  • I september deltar hun i en forestilling på Christiania Theater.[5]

1888

  • Dagmar Sterky medvirker i «Aftenunderholdning» sammen med søsteren Alma Bosse i Kristiania 19/8 1888.[6] Dagmar synger Adams «Arie af La reine d'un jour» og Chopin-Viardots «Mazurka».[7]

1891

  • I mars 1891 opptrer Dagmar Sterky som «Angela» i Aubers Den sorte Domino på Stockholms kongelige opera.[8]
  • I mai 1891 spiller Dagmar Sterky «Angela» i Den sorte Domino. Dette er en benefice-forestilling for Hans Brun på Kristiania teater.[9]
  • Tirsdag 9. juni deltar hun i en Aftenunderholdning i Fæstningens Gymnastiksal. Det er skuespiller Garmann som har satt sammen programmet, og Dagmar Sterky, Fru Bosse-Fahlstrøm, Constance Bruun, Bjørn Bjørnson, Henrik Klausen, Olaf Hansen, Nicolai Halvorsen og Johan Fahlstrøm deltar.[10] Dagmar bidrar med Griegs «Vandring i Skoven» og «Ragna», og Sødermanns «Dans ropte Felen».[11]
  • I desember 1891 spiller Dagmar Sterky flere ganger «Angela» i Den sorte DominoChristiania Theater.[12]

1892

  • I januar og februar 1892 spiller Dagmar Sterky «Madelaine» i forestillingen Postilongen i Longeumeau på Christiania Theafer.[13] Denne forestillingen spilles også i april samme år.
  • 30. januar deltar hun i Musikforeningens 5te Concert.[14]
  • 13. februar medvirker hun i konsert sammen med Agathe Grøndahl.[15]
  • I februar medvirker hun i forestillinger på Christiania Theater bl.a. som «Betty» i Schweitzerhytten.[16]
  • 7. april er hun øverst på plakaten for en konsert sammen med Agathe Grøndahl, Wilhelm Kloed og Albert Riefling i Brødrene Hals Konsertsal.[17]
  • I april og mai opptrer hun som Camilla i operaen Zampa eller Marmorbruden på Christiania Theater.[18]

1893

  • I januar 1893 spiller hun igjen Madelaine i Postiljongen i Lonjumeau.[19]
  • Torsdag 2. februar er det premiere på Christiania Theater på den komiske operaen "Viliars Dragoner", der Dagmar Sterky har hovedrollen som Rose Friquet.[20]

1896

  • Fru Dagmar Bosse-Sterky spiller Julie i Romeo og Juli på Eldorado teater. Romeo spilles av Emil Adami.[21]
  • I et brev til Frants Beyer skriver Edvard Grieg 5/11 1896 om Dagmar Møller:

"...og Fru Dagmar Møller, født Bosse (norsk) sød og yndig, med den fineste Intelligens og Forståelse. Stemmen er ikke skjøn, men det gjorde Intet for mig og heller ikke for Tilhørerne, thi hun gjorde stormende Lykke."

  • I en bok om Edvard Grieg [22] refereres enkelte elementer om forholdet mellom Grieg og Dagmar Møller:

"Til den norskfødte sangerinnen Dagmar Møller, som Haugtussa-syklusen ble tilegnet, skrev Grieg 4. november 1896: "De må strebe på å gi det hele som sjelen åndet inn i tonene. For der er ingen kunst uten hjerteblodets." I sine "Griegminnen" (1940) nevner sangerinnen hvor nøyaktig han var ved innstuderingen: "Vid repetitionerna var han ytterst noga med att även de allra minsta dynamiske tecken tillvaratogs. 'At de står der betyr at jeg vil ha det slik', var hans stående replik."

1898

  • "Fru Dagmar Møller" deltar 30/11/1898 i Agathe Grøndals 2den Koncert i Logens store sal.[23]

1899

  • 7. september 1899 setter Agathe Grøndahl opp en større konsert i «Møllerops Festivitetslokale». Det er Agathe Grøndahl og Dagmar Møller som er de medvirkende. Møller bidrar med flere romanser, alle komponert av Agathe Grøndahl. Flere av romansene er tilegnet Dagmar Møller.[24] Det er sannsynligvis det samme programmet som presenteres i Stavanger teater 16/9 1899.[25]
  • I november 1899 er Edvard Grieg i Stockholm og presenterer sin musikk. nn. Linden, Dagmar Møller og nn Lundqvist deltar. Avisa Den 17de mai omtaler konserten i svært positive vendinger.[26]

1900

  • I november 1900 gjennomfører Agate Grøndahl åtte konserter i svenske byer sammen med Dagmar Møller.[27]

1901

  • 9/11 1901 medvirker Dagmar Møller i Musikkforeningens konsert i Kristiania.[28]

1903

  • 10. februar presenterer Alma Falstrøm Aftenunderholdning i Turnforeningens festsal. Søsteren, Dagmar Møller, deltar.[29]

1916

  • 6. mars 1916 ble Agathe Backer Grøndahls komposisjoner presentert i en egen konsert i Akademiets store sal i Stockholm. Alle numrene ble sunget av Dagmar Møller.[30]

Minner fra Dagmar Bosses liv

Fra svensk Wikipedia[31]

Dagmar Henriette Möller, född Bosse den 19 december 1866, död 13 januari 1956, var en svensk sångare (sopran) och sångpedagog.[1]

Möller studerade vid Stockholms musikkonservatorium 1882–1887 och var anställd vid Kungliga Teatern 1887–1894. Hon var lärare i sång vid musikkonservatoriet 1900–1926 och vid Operaskolan 1903–1913 samt i scenisk framställning 1900–1913.[1]

Dagmar Möller studerade för Désirée Artôt i Paris och debuterade på Kungliga Teatern 1887. Hon hade stor framgång i komiska roller i Stockholm och i Oslo 1891–1893. Hon hade stor betydelse för spridandet av nordisk romanssång och sjöng gärna verk av Grieg. Denne tillägnade henne sina Haugtussa-sånger. Hon hade även sånger av Emil Sjögren, Wilhelm Stenhammar och Peterson-Berger på repertoaren. [2]

Dagmar Möller invaldes som ledamot 507 av Kungliga Musikaliska Akademien den 26 mars 1903 och tilldelades Litteris et Artibus 1911.[1]

Möller gifte sig 1888 med musikern Adolf Sterky[3][4] och 1896 med arkitekten, generaldirektör Carl Möller.[5] Hon var syster till Harriet Bosse[6] och Alma Fahlstrøm.

Referanser

<References>

Eksterne lenker

  1. FT1875 Kristiania
  2. https://sv.wikipedia.org/wiki/Carl_M%C3%B6ller
  3. Aftenposten 20/4 1886
  4. Bergens Adressecontoirs Efterretninger 15/3 1887
  5. Aftenposten 29/9 1887
  6. Aftenposten 15/8 1888
  7. Aftenposten 17/8/1888
  8. Dagbladet 8/3 1891.
  9. Dagbladet 26/5 1891
  10. Aftenposten 6/4 1891
  11. Aftenposten 7/6 1891
  12. Aftenposten 10/12 1891.
  13. Aftenposten 31/12 1891
  14. Aftenposten 23/1/1892
  15. Aftenposten 6/2 1892
  16. Aftenposten 8/2 1892
  17. Aftenposten 2/4 1892
  18. Aftenposten 20/4 1892
  19. Aftenposten 26/1 1893
  20. Aftenposten 1/2 1893
  21. Aftenposten 29/3 1896
  22. Edvard Grieg : mennesket og kunstneren / Finn Benestad og Dag Schjelderup-Ebbe
  23. Aftenposten 21/11/1898
  24. Romsdals Amtstidende 30/8/1899
  25. Stavanger Aftenblad 9/9 1899
  26. Den 17de mai 6/11/1899
  27. Agathe og O. A. Grøndahl, 1847-1947 : et minneskrift
  28. Aftenposen 8/11 1901
  29. Aftenposten 1/2/1903
  30. Aftenposten 7/3 1916
  31. sv.wikipedia 29/10/2015