Hersleb

Slekten Hersleb norske stamfar var Jacob Jensen Hersleb ( f. 1617- d.1672) Han var en dansk prestesønn som kalte seg Hersleb etter sin fødeby Herslev ved Kolding i Danmark. Hans oldeforeldre var en munk av korsbroderordenen, broder Jens av Viborg, og en nonne Bodil som etter reformasjonen forlot sine klostre og Jens ble da sogneprest i Herslev i et kall hans etterslekt skulle også inneha. Jacob kom til Norge og ble gift med Anna Tønder, datter av fogd og toller på Nordmøre Christopher Nielsen Tønder. Jacob etterfulgte Christopher i hans stilling her. Bryllupet mellom Anna og Jacob stod i 1655 på Bergenhus slott og ble forrettet av biskop Jens Schjelderup. De fleste av barna gikk inn i prestestanden og ble prester i Stod i tre generasjoner framover. Stod var på den tiden et prestekall under Trondheim stift. Den første var magister Christopher Jacobsen Hersleb (1660-1721) som var tilknyttet Stod prestegjeld i 38 år. Han fikk 4 sønner hvorav tre av disse ble prester. Hans etterfølger i kallet på Stod ble sønnen Jacob Hersleb som satt i hele 48 år i tjenesten. En annen sønn var den berømte biskop Peder Hersleb.

En bror av Jacob Jensen Hersleb som het Christen Jensen, kom til Norge og ble veier og måler i Lille-Fosen. Han døde i 1729. En sønn av denne som het Jens var som sin far veier og måler. En annen sønn Jacob ble prest i Brønnøy og ble stamfar for en gren som ble boende som godseiere på Helgeland. En sønnesønns sønnesønn av denne var professor i teologi ved Christiania-universitetet Svend Borchmann Hersleb.

Kilde

• Romsdals Amtstidende 21. april 1892 nr. 46