Statssekretær
Statssekretær var fram til 1926 en betegnelse på statsrådssekretæren, regjeringens sekretær. Tidligere hadde denne funksjonene også blitt titulert som regjeringssekretær.
Statsekretæren/statsrådssekretæren møtte i statsrådet, men var ikke medlem av dette. Vedkommende var de første årene utnevnt i embete som sekretær for den som til enhver tid også hadde funksjonen som førstestatsråd fram til 1873, deretter for statsministeren i Kristiania.
- 4. juli 1829 til 1. februar 1876: Christian Holst
- 1. februar 1876 til 1. februar 1886: Carl Ludvig Christopher Ingstad
- 1. januar 1887 til 13. juli 1889: William Collett
- 5. august 1889 til 6. mars 1891: Carl Ludvig Christopher Ingstad
- 7. mars 1891–2. mai 1893: Edvard Kristoffer Storm Blom
- 2. mai 1893 til 14. oktober 1895: Carl Ludvig Christopher Ingstad
- 1. november 1895 til 17. februar 1898: Jacob von der Lippe
- 18. februar 1898 til 15. august 1900: Edvard Kristoffer Storm Blom
- 1. september 1900 til 1. juli 1902: Jon Halvorsen Hektoen
- 1. juli 1902 til 22. oktober 1903: Leif Bøgh
- 22. oktober 1903 til 30. juni 1906: Paul Ivar Paulsen
Etter 1969 ble statsrådssekretærens funksjoner overtatt av Statsministerens kontor. I 2001 ble embetet som departementsråd ved Statsministerens kontor omgjort til regjeringsråd og er slikt sett en videreføring av den tidligere statsrekretærfunksjonen. Stillingen er idag den øverste administrative sjef for Statsministerens kontor, leder for Statsrådets og Regjeringens sekretariat og Regjeringens fremste rådgiver.
Ny bruk fra 1947
I 1947 ble statssekretærembetet ble innført i 1947 som en avlastning for statsrådene i deres politiske arbeid. Disse er politisk utnevnte og rangerer nest etter statsråden i departementene. Ved Statsministerens kontor rangerer statssekretæren nest etter statsministeren.
Dagen statssekretærer er ikke «visestatsråder» som fungerer som statsråd ved dennes fravær. I slike tilfeller ble et annet medlem av statsrådet midlertidig utnevnt som settestatsråd.