Ole Olsen Søm (1805–1874)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
1850: Utsnitt av amtskart - Søm og Espenes i sentrum. Husene er neppe eksakt plassert og gjengitt.(Kilde:Kartverket)
1874: Melding om Ole Olsen Søms død (Grimstad adressetidende 22/7 1874)

Ole Olsen Søm (født 1805, død 1874) var gårdbruker og skipsreder. Han bodde på Søm i Fjære.

Familie

Ole Olsen Søm var født 30/6 1805 i Fjære. Foreldrene var Ole Thomassen Espenes/Søm og Helje Olsdatter Esketveit. Oles faddere var Anne Olsdatter, Anne Tomesdatter, Ole Christensen, Gonder Christensen og Abraham Abrahamsen.

Ole var gift to ganger:

Gift 1. gang, 1/11/1832 på Hidra, med Ellen Margrethe Jansdatter Rasvåg, født 13/9 1807. Hennes foreldre var Adel Bergitte og Jens Michael Jansen. I 1801 het det at han var "Commissionair over skibshavnen Rossvaag, samt jordløs huusmand". Jens Michael Jansen var bl.a. kjent for sin rolle i det folk på Hidra husker som "Slaget på Kjellnes".[1]

Ellen og Ole fikk:

  • Ole Martin Olsen Søm f 26/10 1833. Død 1835.
  • Helene Bergithe Olsdatter Søm. Født 31/7 1835, død av kreft 19/4 1901. Gift med Anders Olsen Falk (1819-1871).
    • Karoline (Kalla) Andersdatter Falk, f 1858
    • Ole (Olaf) Alfred Andersen Falk. F 1866, død i Mandal.
  • Ovidia Margrethe Olsdatter Søm. Født 11/9 1837.
  • Frederikke Emilie olsdatter Søm. Født 1/5 1842. Gift med Lars Arctander (f 1822).
    • Olaf Arctander 1868-1869
    • Leif Erling Arctander f 1870
  • Ingeborg O. Olsdatter Søm. Født 1843.
  • Otilie Olsen Søm. Født 14/1 1844, død 10/12 1920. Gift med Kristen Pedersen Kleven (1838-1878), sønn av Anne Christensdatter (1812–1881).
    • Anna Pedersen 1869
    • Ellen Pedersen f 1871
    • Ole Pedersen 1873-1894
    • Josef Pedersen 1875-1891
    • Peder Ugland Pedersen 1878 - 1906 i New York

Gift 2. gang med Kirsten Olsdatter Falck. Hun var født 29/8 1816 på Hasla og døde 1/1 1901. Kirstens foreldre var Ole Abrahamsen Falk (1788-1839) og Anne Jensdatter Birketveit (1780-1856).

Kirsten og Ole fikk:

  • Ole Falk Olsen Søm. Født 1854, død 1880 i Arendal. Skipsmegler, kontorist.
  • Clara Octavia Olsdatter Søm. Født 20/11 1855. Gift med Peder Hans Pedersen (1841-1910).
    • Mathilde Margrethe Pedersen f1878
    • Kirsten Pedersen f 1880
    • Jørgen Falck-Pedersen f 1881
    • Petter Kasper Pedersen f 1883
    • Lillian Pedersen f 1896
  • Anna Margrethe Olsdatter Søm. Født 5/8 1857. Død 20/5 1876 i Oslo. Gift med Gustav Bertinius Olesen Boe (1843-1914).
    • Ole Adolf Boe 1875-1955
    • Hjalmar Magnus Boe 1876-1876
  • Thomas Caspar Kruse Olsen Søm. Født 12/7 1859, død 25/9 1883 i Bordeaux. Sjømann.

Ole Olsen Søm døde, 68 år gammel, 18/7 1874.[2]

Næring og annet

Skipperborger

I 1852 omtales Ole Olsen Søm som Ole Olsen Hasla, titulert som skipperborger.

Sjøfart

Ole Olsen knyttes til følgende skuter:

  • Victoria, brigg. I 1862 omtalt i klasse B2, 93 1/2 kommerselester. Skipet var bygget i 1851. Ole Olsen Søm stod som reder. Skipper var L. Jensen."Victoria" var assurert i Fjære og Arendalsforeningen.[3] I 1864 er K. K. Løvold skipper. I 1874 fikk enken Kirsten Olsen hjemmelsbrev til Victoria, mot at barna tok panteansvar.[4]
  • Nicolai Jean, bark. omtalt i Møllers liste i 1862. 204 kommerselester, bygget i 1820. "O. Olsen Søm m. Fl." stod som redere. Assurert i Arendals og Fjæreforeningen.[5] Dette er sannsynligvis samme skute som ble bygget for Moe i Kristiansand, men straks etter overtatt av Stener Stenersen i Lillesand. I 1855 ble skuta solgt fra Stener Stnersens Enke og skipper oppgitt til Falk.[6] Se maleri gjengitt i "Lillesands historie. 1800-1850" på side 140.
  • Betty, omtalt som "Skib" i Ingemanns liste i 1864. Skuta var på 108 kommerselester. Skipper var L. Jensen og Ole Olsen Søm var reder. Skuta var klassifisert i klasse B1 og var knyttet til Arendalsforeningen.[7]
  • Linnea, bark. I 1874 fikk enken Kirsten Olsen, hjemmelsbrev til denne.[8]
  • Vasco da Gama, bark. I 1874 fikk Kirsten Olsen hjemmelsbrev på 1/4 av denne.[9]

I 1884 finner vi Kirsten omtalt som "Ole Olsens enke". Hun var da oppført med en formue på 18.200, inntekt på 1.125, skattes i klasse to - og hadde en fellesskatt på kr 43.12.[10]

Så sent som i 1891 omtalte enken, Kirsten, seg som skibsrederinne og jordbrugerske.[11]

Familievillaen på Søm ble senere solgt/brukt til Fjære fattiggård.

Branntakster

Branntakst 1867

Lenke til original - https://www.digitalarkivet.no/db50001569800222 [12]

Branntakst 1903[13]

I 1903 var Olsens villa blitt fattiggård. I november ble det gjennomført en branntakstforretning og vi får noen opplysninger om huset.

Våningshuset er oppført av tømmer i to etasjer. Det er 22,6 meter langt og 9,4 meter bredt. Huset er 5,4 meter høyt. I første etasje er det ni (Kakkelovnsværelser??), kjøkken og to forstuer. Til kjøkkenet er det bygget et bislag (3 x 2,7 meter). I andre etasje er det elleve (Kakkelovnsværelser??) og på loftet et (Kakkelovnsværelse??) og loftsrom. Kjelleren er delt i to rom.

Redervilla og fattiggård

I Nordisk Tidende trykkes 17/1 1952 en lengre artikkel om Fjære Gamlehjem. Her heter det:

"I slutten av 1800-årene bygget kaptein og reder Olsen et vakkert hjem på fedrenegården innerst i Søm-kilen. Et av de vakreste hjem på Sørlandet, ble det sagt. Han hentet interiørarkitekt fra Danmark til å sørge for innredningen og gartner til å planlegge hagen. Han la grunnen til sin formue under Krimkrigen, og senere hadde rederiet vokst jevnt og sikkert. Nå lå stadig barker og galeaser og speilte seg ute i kilen, nettopp vendt hjem fra Svartehavsfart. I det praktfulle hjemmet styrte rederens frue, født Falck, som kom fra en gammel dansk familie. Årene gikk, og bøketrærne i alleen som førte Dpp til huset ble store og statelige.

Så døde skipsreder Olsen i 1874, og fruen ble alene med rederiet og huset. Overgangen fra seil til damp ødela økonomien for dette rederifirmaet som for så mange andre. I 1901 ble gården og huset overdratt til Fjære kommune. Under navnet "Fjære fattiggård" fikk bygden et hjem for "gamle, børn og ubemidlede" som det den gang hette. Det ble opprettet ved hjelp av Børnehjemsfondet Torborg Lundes Legat og Kommunebevilling". § 1 i reglementet lyder: "Anstalten bærer navn af Fjære fattiggaard, og dens hensigt er at modarbeide de stigende fattigudgifter, at virke til større arbeidsomhed, orden, nøisomhed og sædelighed, samt at skaffe den fattigunderstøttede forsvarlig pleie." Det er ikke vanskelig å skimte den kommunale pekefinger som var hevet over "anstalten". Heldigvis skiftet den karakter etter som årene gikk. Det ble "Fjære gamlehjem" og alt kom inn i mer humane former. Til slutt kom alderstrygden inn i bildet og de gamle ble betalende pensjonærer, de som ikke allerede var det.

Men forut for dette hendte det noe. Skipsreder Olsens flotte hovedbygning brente ned i 1913. En murbygning ble oppført, men den hadde ikke noe av forgjengerens fornemme og stilsikre karakter. Men den gjør sin nytte, og er vel noe rommeligere. Utstyret var primitivt, og det er først etter krigen at gamlehjem met på Som har fått tidsmessig utstyr.

Fjære gamlehjem har nå et belegg på 27 pensjonærer. De fleste er kanskje født utenfor kommunen. Ragnvald Hansen som kommer fra Trondenes til Johanne Marie Ambrosiussen fra Ringerike. Den eldste i laget, Tone Larsen, fylte nylig 92 år. Hun har vært sprek og trivelig helt til hun for kort tid siden brakk hoften og måtte på sykehus."

Her finnes branntakst fra 1862 [[1]] [14]

Referanser

  1. ↑ Helge Hansson 23/9/2016
  2. ↑ Skifte: SAK, Vestre Nedenes/Sand sorenskriveri, H/Hc/L0005: Skifteforhandlingsprotokoll nr. 3, 1855-1879, s. 337b-338a Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/sk20081015360757
  3. ↑ H.E. Møller: Klasse-Fortegnelse over norske Skibe 1862
  4. ↑ SAK, Vestre Nedenes/Sand sorenskriveri, G/Gf/L0003: Panteregister nr. 3, 1871-1940, s. 30 Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/tl20080502340032
  5. ↑ H.E. Møller: Klasse-Fortegnelse over norske Skibe 1862
  6. ↑ Morgenbladet 6/9/1855
  7. ↑ A. Ingemann (1864): Den norske handelsflaade : fortegnelse efter Flagnummerne
  8. ↑ SAK, Vestre Nedenes/Sand sorenskriveri, G/Gf/L0003: Panteregister nr. 3, 1871-1940, s. 31 Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/tl20080502340033
  9. ↑ SAK, Vestre Nedenes/Sand sorenskriveri, G/Gf/L0003: Panteregister nr. 3, 1871-1940, s. 32 Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/tl20080502340034
  10. ↑ Fædrelandsvennen 16/6/1884 - skatteliste for Fjære
  11. ↑ FT1891 Fjære - personliste foto 5120
  12. ↑ SAK, Norges Brannkasse Landvik og Fjære, F/Fa/L0001: Branntakstprotokoll nr. 1 med gårdsnavnregister, 1846-1867 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/db50001569800222
  13. ↑ SAK, Norges Brannkasse Landvik og Fjære, F/Fa/L0004: Branntakstprotokoll nr. 4 med gårdsnavnregister, 1890-1920 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/db50001570100156
  14. ↑ SAK, Norges Brannkasse Landvik og Fjære, F/Fa/L0001: Branntakstprotokoll nr. 1 med gårdsnavnregister, 1846-1867 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/db50001569800146

Litteratur og kilder

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Ole_Olsen_Søm_(1805–1874)&oldid=1754223»