Olsrud (Vang gnr. 18)

Olsrud
Fylke:	Innlandet
Kommune:	Hamar
Gnr.:	18
Type:	Matrikkelgard
Denne siden er en del av prosjektet Digital bygdebok for Vang i Hedmark, som utarbeides av Vang historielag i samarbeid med Lokalhistoriewiki. Prosjektet bruker eksterne lenker i løpende tekst til den trykte Vangsboka som en tilpasning for bygdeboka. Teksten her er ikke en ferdig gjennomarbeidet gardshistorie, men kun et forarbeid/en råtekst fra Sevald Skaares bygdebokkladd.

Olsrud er en matrikkelgard i tidligere Vang kommune, nå Hamar kommune. Olsrudvegen har navn etter garden.

Eiendommens beliggenhet og grenser

Olsrud ligger etter fylkesvegen Lovisenberg – Helstad og grenser ellers mot Møystad i syd, Hubred lille og store i vest, Kraftrud i nord og nevnte fylkesveg danner stort sett østgrensen.

Forklaring på navn

Oluf Rygh skriver i sitt verk Norske Gaardnavne

18. Olsrud. Udt. o´#su. ― Ol?rud 1604.1/4. Oel?rud 1616. Aal?rud 1669. Olsrud 1723.1/4. *Olafsru?, af Mandsnavnet Olafr.

Sevald Skaare skriver:

Navnet er dannet av mannsnavnet Olafr og rud som betyr rydning, og den eldste skrivemåten skal i følge O. Rygh ha vært Olafsrud.

Gardshistorie

Navnet viser at garden hører til de som er forholdsvis sent ryddet - fra tiden (like) før reformasjonen – altså en middelaldergard.

Fornminner i form av rester av gravhauger og – røyser viser at det tidlig har ferdes folk her.

Olsrud blir første gang nevnt i skriflige kilder og var da ødegård. Aarlsrud er nevnt i skattematrikkelen for 1647, var fremdeles ødegård og bondegods.

I 1661 var det Ane Haagensdatter i Christiania som eide gården og sto for bygselen. Så kom garden under Åker ved oberst senere generalmajor Reichwein og fra 1670 i Sverdrupfamiliens eie, for så gjennom sorenskriver Juell (Stor-Hubred) igjen bli offentlig eiendom, og tjente da som arrestlokale, så tvangsarbeidsanstalt før det gikk over til å bli først privat, så kommunalt gamlehjem og til åndsvakehjem slik det er i dag(Ca 1975).

Skylden

var 1 fr (fjerding mel eller korn) i 1624 og 1647. samme eller ½ skipp. I 1668. I 1723 5 lisp. Og denne holdt seg til 1838 da den ble omregnet til ny skyld 3 dr. 2 ort 6 skilling. Fra 1838 8 mark og 90 øre og i dag 8,60 skyldmark.

Historikk Virksomheten på Olsrud er omtalt i flere artikler i Vang historielags årbøker. Det vises spesielt til årbøkene i 1989, 2002, 2012 og 2014. Historielaget har også satt opp et informasjonsskilt her som gir en kortfattet oppsummering:

Fra 1647 – Ødegard under Åker gård. 1809 – ca.1860 – Arresthus for Hedemarken Fogderi. 1869 – 1880 – Tvangsarbeidsanstalt for Hedemarken Fogderi. 1880 – 1889 – Tvangsarbeidsanstalt for Hedemarken Amti. 1889 – 1901 – Bortforpaktet til privat jordbruksformål. 1901 – 1920 – Aldershjemsdrift, Vangs Private Gamlehjem. 1920 – Vang kommune overtok driften og drev kombinert sjukehjem, aldershjem og hjem for psykisk utviklingshemmede. 1952 – Vang kommune opprettet i samarbeid med Vang frivillige Sykepleie hjem for inntil 54 psykisk utviklingshemmede. 1967 – Stiftelsen Olsrud overtok driftsansvaret. 1979 – Egen skole ved stiftelsen Olsrud. 1986 – Hedmark fylkeskommune overtok driftsansvaret. 01.01.1991 – Vang kommune overtok Olsrud vederlagsfritt fra Hedmark fylkeskommune (HVPU – reformen). Stedet gikk da over fra å være en døgninstitusjon til å li et arbeids-/aktivitets- og opplæringssenter. 1992 – Hamar kommune overtok driften som en konsekvens av kommunesammenslutningen. Virksomheter på Olsrud pr.2005: Olsrud voksenopplæringssenter, fra 1992 – Hamar arbeid og aktivitet, fra 1993 – Kringla bakeri, fra 1994.

Oppsittere/eiere

1612 - 1616

Gulbrand Ollsrud

Brukte garden i tidsrommet omkring 1612 – 1617. Han var trolig gift med Gundbjør.

1616 – 1623

Gundbiør

Som svarte skatter på garden omkring 1618-1623. Muligens ble hun 2. gang enten gift med neste bruker eller Hanns som er nevnt i 1625.

1625 - 1635

Oluff

Blir nevnt første gang i 1623 – og utover til omkring 1635.

1635

Nils

Nevnt første gang i 1635 – og utover til 1669 – og enda lengre (1681).

1664

Gudmund Biørnsen

Blir nevnt som oppsitter under folketellingen i 1664.Han var født omkring 1620 og hadde en husmann.

1670

Lauritz

Blir nevnt i skattelister fra 1670 – 1677.

1682

Knud Michelsen

Bror til Hovd Røsbak og Siver Prestrud i Furnes, blir nevnt første gang i 1682. Det var skifte etter ham 28/4 1700.

Knud var gift med Birte Olsdatter

Barn:

1. 1. Michel

2. Malene antagelig gift med neste bruker.

1. 3. Mari

Av innboet var en kiste til 1 rd. av størst verdi. Enken beregnet seg 5 ½ rd. i begravelsesomkostninger. Løsøret ble tatt til inntekt for 53 rd. Til arvingene ble det 34 rd.

1697

Peder Sverdrup

Fikk skjøte på Olsrud datert 3/6.1697, tgl. 6/11 s.å. mot 1 fj. rugmel til Nils Sverdrup.

1723

Even Kristoffersen

Brukte Olsrud omkring 1723, Even var gift med Malene – datter til Birte og Knud Michelsen. Even og Malene fikk føderåd senest 1739.

1731 – 1739

Hans Sverdrup (Hubred store)

Fikk etter å ha inngått ekteskap med Anthonette Ancher overlatt Olsrud av moren i følge skjøte datert 31/8 1731, tgl. 7/11 s.å. 8 år senere solgte han Olsrud til selveierbruk, men garden kom senere igjen under Stor-Hubred i sorenskriver Juells tid.

1739 - 1776

Lars Pedersen Nyhus

Fikk skjøte på Olsrud datert 18/12 1739, tgl. 29/3 1740 mot 290 rd. og før nevnte føderåd.

På tinget 1751 ble Lars Olsrud sammen med Christen og Ejner dømt til å bøte 3 lodd sølv for å ha holdt kastøl – dans, drikk og spill på en søndag. Påstevning ved sognepresten hr. Peder Dohn.

Lars ble gift med Karen Olsdatter Ingvoldstad.

De overlot garden til sønn nr. 2, (Ole Larsen) i 1776 (eldste sønn var Peder).

I 1755-56 hadde Lars rydningsplassen Braset til brukelig pant.

1776 – 1793

Ole Larsen

Født omkring 1745.

Fikk skjøte 30/3 1776, tgl 4/7 s.å. mot 400 rd. og føderåd foreldrene samt 50 rd. til sin eldste bror Peder.

Ole var gift med Gunnor Oliv Pedersdatter, født omkring 1751.

Barn:

1. Peder
2. Kari født omkring 1787
3. Pernille ” 1792
4. Oliv ” 1799

Oles sønn Peder fikk 19/8 1795 dom for å kunne løse inn garden, men den ble overdratt til ny eier.

1793 - 1795

Jens Svendsen

Fikk skjøte 16/3 1793, tgl. 19/3 s.å. mot 799 rd. I handelen fulgte det med blant annet en del løsøre og den halve kongetiende. Selgeren med kone skulle ha føderåd.

Jens solgte garden igjen to år senere.

1795 - 1806

Iver Juell

Examinatus juris.

Han fikk skjøte 30/4 1795, tgl. sommeren 1795 mot 799 rd. og det før nevnte føderåd. Samme dato pantsatte han garden for 400 rd. 19/8 1795 fikk Iver dom på å overlate garden til odelsmannen Peder Olsen mot løsningssum 1200 rd., men Iver fikk seg overl,evert odelsretten.

Iver Juell fikk odelsskjøte på garden 21/4 1796, tgl sommeren s.å. mot 50 rd. Garden sto da i 1250 rd. Enken etter Iver Juell, Bente Hagerup, solgte garden til sin svigerfar i 1806.

Iver Juells barn:

1. Hans Lemmich
2. Søren
3. Ingeborg
4. Sophie

Disse fikk 100 rd. hver (?) mot å fraskrive retten til garden 27/12 1809.

1806 – 1808

Hans Lemmich Juell

Sorenskriver

Fikk skjøte fra sin svigerdatter Bente Juell født Hagerup 30/6 1806, tgl. juni måned s.å. mot 1400 rd. D.C. og det før nevnte føderåd. 2 år senere solgte han gården.

1808 - 1809

Ole Hansen

Fullmektig ved Hund glassverk, fikk skjøte 16/2 1808 tgl. vårtinget s.å mot 1400 rd. D.C. Så lenge sorenskriveren levde, skulle Ole bare ha garden som lottebruk etter særskilt kontrakt og svare en del av førstnevnte føderåd.

Ole var gift med Fridrike Lovise Pedersen (Block).

Da han var blitt forvalter for Leutenske Militaire Magazin, solgte han garden igjen.

1809 - 1901

Gårdeierne i Hedmark Fogderi

Fikk skjøte 21/12 1809. tgl. mai månedsting 1810 fra Ole Hansen for kjøpesum 1400 rd. D.C. Hensikten var å oppføre et arresthus for forbrytere som ellers skulle bevares hos lensmennene. Hansen ble ansatt som arrestforvalter og beholdt bruken av garden som lønn mot å utvide føderåd m.m.

Skifte etter Fredrike Lovise Pedersen, gift med Ole Hansen, 15/6 1812.

Barn: Caroline, 5 år.

Brutto: 1354. 0. 8

Netto: 1335 2. 22

Olsrud med arresthuset ble fra 1869 tvangsarbeidsanstalt for Hedmarken Fogderi, og hadde denne funksjon i 20 år da den ble besluttet nedlagt 14/4 1889.

1901 - 1920

Vang Gamlehjem

Anstalten ble nå gamlehjem, da Vang Gamlehjem kjøpte eiendommen og fikk skjøte datert 13/8 1901, tgl. 6/9 s.å. Kjøpesum kr. 14.250 for denne eiendom og 176 – 3 Torvmyra.

Olsrudrønningen 18-2 ble fraskilt ved skyldsetting avholdt 3/8 1901.

1920 - 1952

Vang Kommune

Skjøte av ¼ 1920 fra Vang Gamlehjem til Vang Kommune på denne eiendom og g.nr. 176-3 Torvmyra (fraskilt fra Velt-Dørum og solgt til Fogderiet 9/12 1870) og 180-11 Bratland (jordstykke fradelt Møystad i 1912) for til sammen kr. 150.000 hvorav løsøre kr. 60.000.

«Vang Kommune forplikter sig til at forpleie paa fuldt forsvarlig maate mot erleggelse av den nu stipulerte dagsbetaling de gamle som hjemmets styre hjar paatat sig at forsørge for deres levetid – inntil hjemmets styre har forskaffet sig andet bosted for dem».

Kommunen fikk også iflg. erklæring av 15/7 1926, tgl. 7/8 s.å. bevilgning kr. 1.000,- fra Depatementet for Sosiale saker til oppføring av husvilleboliger på d.e. og g.nr.1 br.nr. 91 og vedtok ikke at selge nevnte boliger uten samtykke av departementet.

1952 - 1967

Vang frivillige sykepleie

Skjøte fra Vang Kommune av 11/6 1952 tgl. 13/12 1952 for kr. 250.000. De skulle drive et hjem for inntil54 psykisk utviklingshemmede En stiftelse, betegnet Stiftelsn Olsrud, overtok driftsansvaret 1. januar 1967

Skogholt br.nr. 4, 15 øre. Fradelt 22/4.1961

1967 - 1986

Stiftelsen Olsrud

Skjøte fra Vang frivillige sykepleie til Stiftelsen Olsrud 19/4 1967 tgl. 20/4 s.å. på bl.a. denne eiendom for kr. 426.640,86 hvorav løsøre kr. 54.640,86.

1986 – d.d.

Vang Kommune/ Hamar kommune

Skjøte fra Stiftelsen Olsrud til Vang Kommune av 10/4.1986 for kr. 250.000

Jord, skog og husdyr

Areal

1935: 160 dekar dyrket jord 50 dekar havn og skog.

1943: 141 «  «  « 25 «  annet jordbruksareal

10 «  utmark

I dag 136 «  «  « 52 «  beite, 4 dekar bærhage.

Garden er bortforpaktet siden 1954.

Jordsmonn

Mye myr, ellers kalkjord, delvis tørr og skarp.

Korn

	1661	1669	1723	1863	1935
Utsæd tønner	3	3	3,5	14 korn 12 potet	2,5 korn 3 potet
Avling tønner	7,5	7,5	16	112 korn 80 npotet	30 korn 30 potet

Av de forskjellige kornslag ble det i 1723 sådd:

2 fr. rug (fjerding = 70 kg.)

1 ¼ t bygg

½ t blandkorn

1 ½ t havre

1 skipp. Erter

Av lin ble det i 1723 avlet vel ¼ bpd.

Humlehage blir nevnt i 1669

Kålhage i 1793 og urtehage i 1800.

Høyavling

1723 12 lass 3600 kg

1863 100 skipp 15000 «

Krøtterhold

	Hester	Storfe	Svin	Sauer	Geiter	Ost
1658	1	4	2	5	4
1669	1	6
1700	1	7	4	4
1723	1	4		4		2 bpd.
1863	3	10		12
1943	4	17	20
1973	2	21	14

Garden hadde part i sameie med bl.a. Hubred i 1669.

Bygninger

Er det rimelig har undergått store forandringer på et sted som har hatt så forskjellige funksjoner som Olsrud.

Etter en oppgave fra 1935 fantes følgende bygninger:

1. Hovedbygning gammel. Påbygget en etasje da den ble gamlehjem. Mur i 1. etasje – opps. Også delingsvegger. Restaurert i 1922.
2. Bestyrerbolig hvor det bor gamle i 2. etasje.
3. Stabbur fra 1922.
4. Vedskjul fra 1922.
5. Låve, fjøs og stall fra 1923.
6. Grisehus – nyere

Gammelt stabbur – revet.

I dag:

1. Østgården 1958
2. Midtgarden – under bygging 1973
3. Vestgarden - under bygging 1973
4. Gubbestua ?
5. Vegtun 1954
6. Soltun 1964
7. Haugtun 1969
8. Vevstua 1964
9. Driftsbygning 1923
10. Potetbu 1943
11. Skåle 1956

Det er en selvfølge at tun- og tomteplass måtte utvides etter hvert som det ble flere hus, men den eldre bebyggelse har nok ligget i det området som husene finnes i dag.

Anno Domkirkeoddens bildebase

I bildebasen til Anno Domkirkeodden er det opprettet en egen gardsmappe med flere bilder fra Olsrud: DigitaltMuseum

Denne mappen inneholder ikke nødvendigvis alle bildene knyttet til garden som finnes i bildebasen.
Egne søk i hele databasen til Anno Museum kan du gjøre her: DigitaltMuseum

Husmannsplasser

Det er oppgitt at garden hadde 1 husmann i 1801.

Sætrer

Seterrett på Haug seter i Vang Almenning. Måtelig seterhavn i 1723. Det er oppgitt at det ikke fantes huser eller gjerder på seteren i 1935.

Litteratur og kilder

• Norges matrikel : matrikulerede eiendomme og deres skyld den 1 juli 1903 i Hedemarkens amt. Utg. Finans- og Tolddepartementet, J. M. Stenersen & Co.s Forlag, 1903. Digital versjon på Nettbiblioteket.
• Matrikkelutkastet av 1950.
• Sevald Skaares bygdebokkladd.
• Informasjonsskilt Vang historielag
• Sandberg, Per-Øivind: Gatenavn i Hamar.