Nikoline Larsen

Nikoline Larsen, født 27. september 1864 i Leksvik (Nord-Trøndelag), død 8. juli 1956 i Drøbak. Hennes foreldre var gårdbruker Nikolai Gundersen (født ca. 1820) og Jokamine Johnsdatter (f. ca 1838). Nikoline ble gift med fisker, senere fiskekjøper, Anton Kristian Larsen, født 25. desember 1872 i Hammerfest. Vi kan ikke si sikkert når paret flyttet til Vardø, men vi finner dem her i folketellingen 1900. De hadde to barn, Aasmund, født 1900 og Torgerd, født 1903. Familien bodde i 1900 i Langgade 2. I 1910 er bostedsadresse angitt å være mtr. no. 345, den gang østre side av Langgaden, i dag Strandgata 62.

Nikoline Larsen ble i desember 1901, som en av to kvinner, sammen med Anna Sophie Gundersen, valgt inn i bystyret i Vardø. Hun representerte partiet Venstre, og var medlem av bystyret i perioden 1902-1904. Nikoline ble i bystyremøte 19. februar 1902 valgt som medlem av vergerådet for årene 1903 og 1904. Hun ble i 1904 gjenvalgt som medlem av rådet for årene 1905 og 1906. På samme bystyremøte som vist til ovenfor ble hun også valgt som vararepresentant for året 1903 til en komite "for forvaltning av rentene av fondet til trangbodde fiskere og deres etterlatte". Hun ble senere gjenvalgt som varamedlem til komiteen for årene 1904 og 1905. Bystyret utnevnte henne i 1904 til medlem av fattigstyret for perioden 1905-1907.

Nikoline Larsen var medlem i Vardø sanitetsforening. En periode var hun leder. Sanitetsforeningen ble stiftet i 1910. Foreningen var aktiv og hadde allerede i 1916 opprettet en grøtstasjon på skolen der barna fikk grøt hver dag. Underernæring var utbredt i Vardø og foreningen delte også ut mat og tran til familier. Foreningen var aktiv for å hjelpe tuberkuloserammete. I 1935 hadde foreninga gjennom sitt virke siden 1910 hjulpet i alt 285 personer til oppholdt på sanatorier og kysthospitaler. Vardø tuberkulosehjem ble opprettet i 1918, sanitetsforeningen ga innboet og utstyret til denne og stod for driften, som staten betalte.

Nikolines mann Anton Kristian Larsen drev på det meste to fiskebruk i Vardø. Forretningsvirksomheten kom etter hvert i vanskeligheter. Årsaken til de problemene som oppstod var ifølge Anton store tap på tilgodehavender i rubler i Russland, midler som gikk tapt grunnet omveltningene under og etter oktoberrevolusjonen. I 1933 begjærte Vardø kommune tvangsauksjon som følge av manglende innbetalt skatt. Larsen sine eiendommer i Vardø, fiskebrukene inkludert, ble i juli dette året auksjonert på tvangsauksjon. Kjøper var Norges Banks avdeling i Vardø. Overtakelsen av eiendommene ble stadfestet av Vardø namsrett 19. juli. Den forretningsdrift (fiskekjøp) som fant sted fra om lag mars 1933 og i deler av 1934 ble drevet i Nikolines navn. Etter auksjonen ble Antons tidligere bruk leid hos den nye eieren Norges Bank. I løpet av 1934 flyttet ekteparet til Jarfjord i Sør-Varanger, hvor de hadde en liten sommerbolig. Det kan ha skjedd i midten eller slutten av august 1934, 15. august sendte nemlig Anton nøkkelen til en leilighet han hadde fått tillatelse til å benytte etter auksjonen tilbake til Norges Bank, med melding om at leiligheten (matr. nr. 322) nå var fraflyttet. Oppholdet i Sør-Varanger var kort og rundt 1935 flyttet de til Drøbak.

Kilder og litteratur

• Klokkerbok for Leksvik 1864-1882[1]
• Kirkebok for Hammerfest bysokn 1869-1877[2]
• Folketellingen 1865 [3]
• Folketellingen 1875 [4]
• Folketellingen 1900 [5]
• Folketellingen 1910
• Gravminnesøk Dis Norge [6]
• Balsvik, Randi Rønning: "Vardø grensepost og fiskevær", bd. 1 side 84 ff., bd. 2 side 127
• Statsarkivet i Tromsø: Amtmannen i Finnmark, lnr. 2601 og 2678[7]
• Statsarkivet i Tromsø: Norges Bank, avd. Vardø lnr. Da 77 og 78[8]