Østerriisøer dramatiske selskab
Østerriisøer dramatiske selskab var et borgerlig amatørteater som virket i Risør fra omkring 1830 til omkring 1836. Vi kjenner selskapet fra perioden 1830-36, og selskapet inngår altså mot slutten av en bølge av borgerlige teaterselskaper. Selskapet var et samlingselement for store deler av Risørs borgerskap.
Historie
Østerrisøers dramatiske selskab ble dannet i Risør i 1830, og oppstod mot slutten av en bølge av borgerlige teaterselskaper som begynte i Christiania i 1780, og som siden spredte seg til byer og ladesteder langs norskekysten. [1] Av byene som hadde dramatiske selskap, var Risør både en av de minste, og en av de siste. [2]
Det går ikke å lese ut fra Østerrisøers dramatiske selskabs protokoll verken når selskapet ble startet, eller når driften opphørte. Selskapets vedtekter er undertegnet 1. juli 1830, og møteprotokollen slutter 17. juli 1836.[3] Etter nedleggelsen av selskapet, som i følge vedtektene skulle skje dersom medlemstallet ble under 50, ble pengene deres satt på en konto i Østerriisøers Sparebank. Pengene ble i 1864 donert til musikklærer A. Chr. Larsen som skulle anskaffe seks messinginstrumenter og starte et musikkorps i byen. [4]
Virksomhet
Forskrifter
Selskapets forskrifter, eller lover, inneholdt 50 paragrafer. Disse definerte blant annet at
- Medlemstallet skulle være mellom 50 og 150 medlemmer av begge kjønn.
- Selskapet ble finansiert ved at medlemmene betalte medlemskontigent.
- Det ble skilt mellom «faste» medlemmer, og «reisende» medlemmer. De reisende medlemmene var ikke fastboende i byen, og betalte derfor en mindre kontingent enn de fastboende.
- Selskapet hvert år skulle sette opp minst ni komedier.[5]
Styret
Styret skulle i følge forskriftene bestå av «6 Embedsmænd, 4 dramatiske Directeurer, 1 Musik-Directeur og 1 Casserer». I 1835 ble styret utvidet til «6 Embedsmænd, 6 Skuespill-Directeurer, 1 Musik-Directeur, 1 Garderobe- og Maskin-Directeur og 1 Casserer» Det ble også definert at «Det er samtliges pligt at vaage over selskabets Tarv[6], og Lovernes punktlige Overholdelse». Skuespill- eller dramatiske direktører skulle velge ut stykkene som skulle spilles og oversette dem.[7]
Navn | Periode 1 | Periode 2 |
---|---|---|
Jens Engesgaard | 1830 - 32 | 1835 - ? |
F. Picardi | 1830 - 31 | |
A. Daae | 1830 - 31 | |
Nils Brogaard | 1830 - 32 | |
U. E. Steenfeldt | 1831 - 35? | |
Procurator Arveskoug | 1831 - 32 | |
Jacob Holm | 1832 - ? | |
O. Knudsen | 1832 - 34 | |
H. Svenningen | 1832 - 34 | |
J. Pasche | 1833 - 34 | |
M. C. de Seve | 1834 - ? | |
Johann M. Juell | 1834 - 35 | |
Løytnant Graarud | 1835 - ? | |
G. Reiersen | 1835 - ? | |
Jens Johan Reimert Wleügel | 1835 - ? |
Rolleinnehavere med mer enn 5 roller
Navn | Antall roller | Tidsperiode |
---|---|---|
Jomfru Brandli | 6 | 1830-33 |
Nils Brogaard | 19 | 1830-36 |
Kr. Bødker | 18 | 1830-36 |
S. Engesgaard | 19 | 1830-35 |
Jens Engesgaard | 11 | 1830-36 |
Wenche Grove | 6 | 1831-36 |
A. Grøgaard | 15 | 1830-36 |
Sophie Houge | 7 | 1830-33 |
Nicolai Houge | 8 | 1830-35 |
Jacob Holm | 16 | 1830-36 |
jomfru Johnsen | 10 | 1830-36 |
Madame A. Juell | 6 | 1831-36 |
Jomfru J. M. Juell | 8 | 1830-31 |
Johan Martin Juell | 9 | 1831-35 |
Jomfru Kiersig | 5 | 1831-32 |
O. Knudsen | 15 | 1830-35 |
Jomfru Caroline Land | 5 | 1830-35 |
Søren Larsen | 9 | 1830-36 |
L. Pasche | 18 | 1830-36 |
Jomfru Picardi | 5 | 1830-32 |
Urmaker Reiersen | 10 | 1833-36 |
M. C. de Seve | 13 | 1833-36 |
Jomfru T. Sivertsen | 6 | 1831-33 |
S. Sivertsen | 7 | 1831-35 |
Jomfru Steen | 6 | 1830-36 |
H. E. Steenfeldt | 18 | 1830-36 |
A. N. Thiis | 8 | 1830-32 |
Jens Thiis | 7 | 1830-33 |
Otto Munthe Tobiesen | 10 | 1830-35 |
Forestillinger og stykker
Dato | Tittel |
---|---|
10. oktober 1830 | Borgermesterfamilien i Ravnekrog. Etter Kotzebus «Die deutschen Kleinstädter», omarbeidet av N. T. Brun. |
21. oktober 1830 | De 2de Brødre. Etter Kotzebus «Die Versøhnung» ved N. T. Bruun. |
21. november 1830 | Han har sin Næse allevegne - av Johan Friedric Jünger. |
19. desember 1830 | Hollænderen. |
6. januar 1831 | Galningene eller «Ved list seirer kjærlighet» ved Kotzebu: «Der Wildfang» oversatt av N. T. Bruun[10] |
26. januar 1831 | Festdage. |
13. februar 1831 | Sandhed har Løn! |
4. mars 1831 | De lystige Passagerer eller «Avreisen fra Vestindien.» S. Picard oversatt av N. T. Bruun. |
22. mars 1831 | Kjolen fra Lyon. |
24. april 1831 | Megen Bryderi for ingenting av W. Shakespeare. |
23. oktober 1831 | Lige for lige av Marivaux, oversatt av N. T. Bruun. |
6. november 1831 | Amerikanerne av C. Federicer. Oversatt av K. L. Rahnbeck. |
4. desember 1831 | Den gode Oncle. Den paastaate galskab. Av Charlemagne, oversatt av N. T. Bruun. |
18. desember 1831 | Udflyttet. |
15. januar 1832 | Falsk Undseelse. |
12. februar 1832 | Magnetisme i Barberstuen. |
26. februar 1832 | Bryllupsgilde uden Giftemaal. |
11. mars 1832 | Hollænderen. |
1. april 1832 | Eventyret, eller «Svermerie og Skindsyge». |
26. desember 1832 | Hittebarnet av August Blanche. |
17. februar 1833 | Point d'Honneur og Secretairen og Klokken. |
10. mars 1833 | Løn som fortjent. |
16. oktober 1833 | Den første kjærlighed av Schribe, oversatt av J. L. Heiberg.
Frierens Besøg av Schribe og Melesville, oversatt av F. Prinzlau. |
Ikke datert. | Lord Rochesters Forening eller Det engelske Værtshus- |
9. februar 1834 | Erasmus Montanus av Ludvig Holberg. |
26. januar 1835 | Maaneden efter Bryllupet. |
15. februar 1835 | Kostgjengeren af Schribe, Duper og Dumersan, oversatt av J. L. Heiberg. |
8. mars 1835 | Mamas Bekjendelse, eller Falste formodninger. |
22. mars. 1835 | Inbydelseskortet. Veien til østenvinden. |
5. april 1835 | Posthuset. |
18. oktober 1835 | Den nye Ægtemand. |
6. desember 1835 | De onde Tjenere. |
4. januar 1836 | To aar efter Bryllupet, Bedsteforældrene. |
16. januar 1836 | Stormen av W. Shkespeare. Den fortræffelige Onkel |
28. februar 1836 | Brødrene Pihlebert. |
20. mars 1836 | Fornuftsgiftermaalet. |
[11].
Referanser
- ↑ Hokstad, Eivind. "Den første teatervirksomhet i Agder-fylkene" i Årsskrift nr. 57. Agder historielag. 1980.
- ↑ Vevstad, Andreas. "Østerriisøer dramatiske selskab, et barn av sin tid 1829-1836" i Årsskrift 1983. Sønderled historielag. Tvedestrand 1983.
- ↑ Vevstad, Andreas. "Østerriisøer dramatiske selskab, et barn av sin tid 1829-1836" i Årsskrift 1983. Sønderled historielag. Tvedestrand 1983.
- ↑ Vevstad, Andreas. "Østerriisøer dramatiske selskab - siste akt" i Årsskrift 1984. Sønderled historielag. Tvedestrand 1984.
- ↑ Vevstad, Andreas. "Østerriisøer dramatiske selskab, et barn av sin tid 1829-1836" i Årsskrift 1983. Sønderled historielag. Tvedestrand 1983.
- ↑ Altså behov
- ↑ Vevstad, Andreas. "Østerriisøer dramatiske selskab, et barn av sin tid 1829-1836" i Årsskrift 1983. Sønderled historielag. Tvedestrand 1983.
- ↑ Vevstad, Andreas. "Østerriisøer dramatiske selskab, et barn av sin tid 1829-1836" i Årsskrift 1983. Sønderled historielag. Tvedestrand 1983.
- ↑ Vevstad, Andreas. "Østerriisøer dramatiske selskab, et barn av sin tid 1829-1836" i Årsskrift 1983. Sønderled historielag. Tvedestrand 1983.
- ↑ Kan være et annet stykke
- ↑ Vevstad, Andreas. "Østerriisøer dramatiske selskab, et barn av sin tid 1829-1836" i Årsskrift 1983. Sønderled historielag. Tvedestrand 1983. Denne lista er transkribert av Andreas Vevstad. Han har sammenlignet titlene med Øyvind Ankers artikkel: "Christiania Theaters repertoire" og Eli Ansteinsons "Teater i Norge. Dansk Scvenekunst 1813-1863" for å finne ut mer om Stykkenes opphav