Ludvig Wilhelm Dahl
Ludvig Wilhelm Dahl (født 18. oktober 1826 i Bergen, død 2. november 1890 i Kristiania) var lege og medisinaldirektør. Han arbeida spesielt med forholdene for sinnslidende.
Slekt og familie
Han var sønn av korpsmajor Nils Griis Alstrup Dahl og Cecilie Sophie Møller Segelcke.
Han ble i 1855 gift på Kongsberg med Anne Cathrine Lyders Dahl (1835–1893) f. Bonnevie, datter av borgermester i Trondheim Honoratus Bonnevie og Sofie Augusta Baumann. De fikk flere barn:
- Anna Dahl, gift Munch, forfatter.
- Cecilie Dahl (1858–1943), kunstmaler.
- Ragnhild Dahl (f. 1859).
- Ingrid Dahl (f. 1861).
- Honoria Dahl (f. 1863).
- Ludvig Dahl (1864–1934), embetsmann og spiritist.
- Marie Dahl (f. 1866).
- Ole Worm Dahl (f. 1869).
- Henning Dahl (f. 1872).
- Margrethe Dahl (f. 1874).
- Nils Alstrup Dahl (1876–1940), kunstmaler.
Liv og virke
Han ble født i Bergen, der faren var korpsmajor. Han var den andre sønnen i familien som fikk navnet Ludvig Wilhelm – en eldre bror med samme navn ble født i 1825 og døde samme år.[1]
Dahl var ferdig med legeutdanninga i 1851. Han reiste i 1853 til Tyskland og Frankrike for å studere mentalsykehus der, og i 1855 var han medlem av bygningskommisjonen for Gaustad sykehus. Han var reservelege der fra 1855 til 1861, og han var medlem av kontrollkommisjoner for flere mentalsykehus. I 1862 tok han initiativ til opprettelsen av Eg sinnssykeasyl og Rotvold sinnssykeasyl.
I 1864 ble Dahl ansatt som fullmektig med Indredepartementets medisinalkontor. I 1871 ble han direktør ved Rotvold asyl. Der ble han til han i 1875 ble utnevnt til vår første medisinaldirektør, et embete han satt i til sin død. Først i 1891, altså etter at Dahl var død, ble medisinalkontoret utskilt som et eget direktorat.
Dahl skrev mye i fag- og populærtidsskrifter, blant annet i Folkevennen. Han ga også ut større arbeider, ikke minst Bidrag til Kundskab om de Sindssyge i Norge fra 1859 og Den offentlige Sundhedspleie : med hensyn til norske Forhold fra 1879. Boka fra 1859 er et tidlig eksempel på et forsøk på å klassifisere og kartlegge sinnslidelser på nasjonalt nivå, med tanke på å kunne opprette gode hjelpetiltak. Hans terminologi (som «fjanter» og «idioter» som kategorier av sinnslidende), teorier (ofte prega av rase- og klassetenkning) og omgang med statistikk er langt fra dagens standarder, men på dette stadiet i psykiatriens utvikling kan han sies å ha vært langt framme i faget.
Han ble i 1877 utnevnt til ridder av St. Olavs Orden for sitt arbeid for behandlinga av sinnslidende. Han var også kommandør av Dannebrogordenen og æresdoktor ved Uppsala universitet. I 1881–1882 var han formann i Det medisinske selskap.
Etter hans død var sønnen Ludvig Dahl sentral i et spiritistisk miljø, og Ludvig Wilhelm Dahl var en av de som angivelig åpenbarte i hans seanser.[2] Det var Ludvig Dahl den yngres død som utløste Køber-saken i 1934.
Referanser
- ↑ Ludvig Wilhelm Dahl i Ministerialbok for Korskirken prestegjeld 1823-1835 fra Digitalarkivet.
- ↑ Figueiredo 2011: 46.
Litteratur og kilder
- Ludvig Wilhelm Dahl i Historisk befolkningsregister.
- Ludvig Wilhelm Dahl på Wikipedia på bokmål og riksmål.
- Bull, Edvard, Anders Krogvig og Gerhard Gran: Norsk biografisk leksikon. B. 3 : Christiansen-Eyvind Urarhorn. Utg. Aschehoug. Oslo. 1926. Mal:Bokhylla.
- Figueiredo, Ivo de: Mysteriet Ingeborg Køber : en sann historie om spiritisme, kjærlighet og et mulig mord. Utg. Aschehoug. Oslo. 2011. Mal:Bokhylla
- Thrap, Daniel: Familien Bonnevie : en Stamtavle. Bergen. 1863. Mal:Bokhylla.