Rambekk (Gjøvik)
Mal:Thumb høyre Rambekk var en gard i Vardal, fra 1955 innlemma i Gjøvik kommune (gnr. 59, bnr. 2 m.fl.). Garden ble i 1972 ekspropriert av Gjøvik kommune, og rundt 1977 ble mesteparten av jorda og skauen bygd ned. Rambekk ble forvandla til bolig- og industriområde, men husa på garden fikk lov til å stå. Fjøset brukes fra 2008 som selskapslokale.
Før nedbygginga hadde Rambekk ca. 170 mål dyrka jord, 50 mål beite og 170 mål produktiv skau. 30 mål av Bølejordet brukes fortsatt av Rambekk, men det er Gjøvik kommune som eier det. Garden fikk imidlertid beholde et gammalt åslodd ved Skumsjøen, der det er 30 dekar med skau.
Markestad
Hans Markestad (1876-1944) fra Markestad i Vestre Toten kjøpte Rambekk i 1916, etter at to generasjoner av kjøpmannsfamilien Falk på Gjøvik hadde hatt garden. Markestad bygde rundt 1920 nye hus på eiendommen, rundt 100 meter øst for det gamle tunet. Låven fikk imidlertid kort levetid. Verdens Gang meldte 12. mai 1947 at «Den store moderne uthusbygning brente i løpet av kort tid ned til grunnen. Det lyktes å redde husdyrene - bortsett fra to griser - men all redskap strøk med.»
Strid om utbygginga
Utbygginga av Rambekk skapte politisk strid, og saken fikk mye oppmerksomhet i avisene. Alt midt på 1950-tallet, da garden ble overført til bykommunen Gjøvik, hadde lokalavisa Samhold en reportasje fra Rambekk og nabogardene Vårnes og Øver-Gjøvik, der byens framtidige ekspansjon var tema. Gardbrukerne i denne grenda var negative til eventuell utbygging av eiendommene deres, spesielt Even Gihle på Vårnes og Jens Markestad på Rambekk. Markestad fortalte at han til da ikke hadde solgt fra tomter, for den dyrka jorda lå «laglig til, og når en skal drive med jordbruk, er det ikke regningssvarende å selge unna noe av jorda». I 1968 vedtok kommunestyret i Gjøvik ei byggegrense rundt byen, der Rambekk havna innafor. Kommunen imøtekom da miljø- og landbruksdepartementet, som ikke ville godkjenne utbyggingsplanene før det ble definert ei geografisk grense for byveksten.
Tidlig på 1970-tallet investerte kommunen mye i infrastrukturen i området, etter at både Rambekk og nabobruka hadde blitt kjøpt opp. Da Anne Lunder fra Høyre forsøkte seg på omkamp om reguleringa av Rambekk i 1974, da jordvernet sto høyere i kurs, svarte ordfører Nils Røstadstuen (AP) at det var økonomisk uansvarlig å stoppe planene etter at så mye hadde blitt investert i skoler, veger, vatn, kloakk etc. 1976 var siste året jorda ble brukt til matproduksjon, og i mai 1977 meldte Samhold at industriområdet var klart til utbygging, samtidig som 50 borettslagsleiligheter var klare for innflytting. Samholds konkurrent, Oppland Arbeiderblad hadde året før flytta fra sentrum til sitt nybygde avishus på Rambekk. Avisa var i motsetning til Samhold klar i si støtte til nedbygginga av garden.
Kilder og litteratur
- Folketellinga i 1910 for Vardal
- Matrikkelen for 1838
- Norske Gardsbruk - Oppland fylke V, Oslo 1957. Digital versjon på Nettbiblioteket, s. 1052.
- Oppland Arbeiderblad, 14. og 15. november 1974.
- Opplysninger fra Jens Ivar Markestad, 18. august 2009.
- Samhold (Samhold/Velgeren), 15. mai 1954, 5. september 1968 og 8. juni 1977.
- Verdens Gang, 12. mai 1947.