Øvre Gjøvik (gard)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Øvre Gjøvik
Øvre Gjøvik 1960-åra.jpg
Øvre Gjøvik i 1960-åra.
Alt. navn: Jøvik, Djupvik
Først nevnt: 1432
Sted: Øvre Gjøvik/Kallerud
Kommune: Gjøvik
Fylke: Oppland
Gnr.: 63
Bnr: 1
Gateadresse: Kallerudvegen 7

Øvre Gjøvik er en tidligere gard i Vardal, fra 1955 i Gjøvik kommune. Eiendommen ligger ca. 1 kilometer sør for Gjøvik sentrum, som til dels er bygd på nabogarden Nedre Gjøviks grunn. Øvre Gjøvik var i drift som jordbrukseiendom helt til i 1960-åra, da utbygginga av Sørbyen tok til for fullt. På Øvre Gjøviks grunn ble det oppført både borettslagsleiligheter, rekkehus, eneboliger og næringsbygg.

Hovedbygningen på Øvre Gjøvik i 2013.
Foto: Øyvind Holmstad

Øvre Gjøvik hadde midt på 1950-tallet, før utbygginga begynte, ca. 155 mål dyrka jord, 45 mål annet jordbruksareal og 360 mål skog/utmark. I dag er det igjen om lag 3 mål tomt rundt den gamle hovedbygningen, som fortsatt står. De øvrige husa er revet, med unntak av loftsbygningen, som i 1954 var det første huset som ble flytta til museet Eiktunet. Fra svalgangen i loftsbygningen skal lekpredikanten Hans Nielsen Hauge skal ha talt til vennene sine da han var på besøk på Øvre Gjøvik.


Stedsnavnet

Øvre og Nedre Gjøvik har sannsynligvis vært én gard. Denne eiendommen strakte seg ned til Mjøsa og ei djup vik der, derav det opprinnelige navnet Djupvik. Skrivemåten med Gj kom inn alt på 1600-tallet, med varianter som Giøvig, Giøwig og Giøevigh og til slutt Gjøvik. I hvert fall siden 1700-tallet har det vært to garder, Øvre og Nedre Gjøvik.

Eiere

Garden skal lenge ha tilhørt samme slekt, i motsetning til de fleste andre gardene rundt Gjøvik by, som i siste halvdel av 1800-tallet ble kjøpt opp av byborgere. Den siste gardbrukeren på Øvre Gjøvik var Johan Gjøvik (1920-83), sønn av Petter og Lisa Gjøvik. Etter at garden ble redusert til en boligeiendom, kjøpte hudlege Kristian Ree Øvre Gjøvik.

Husmannsplasser og fradelte eiendommer

Det har ligget flere husmannsplasser og bortforpakta stykker under Øvre Gjøvik. I lista nedafor er noen av dem nevnt

  • Gjøvikenga (søndre)
  • Gjøvikenga (øvre)
  • Gjøvikstuggua
  • Hammerseng
  • Strand

Rundt 1900 ble de første tomtene fradelt, blant annet Fredevik, som sakføreren og politikeren Johan Castberg kjøpte i 1897. Utparselleringa gikk relativt langsomt de første 50 åra; i 1950 var det 31 bruksnummer under garden. Det var først i andre halvdel av 1900-tallet at bolig- og næringsutbygginga på Øvre Gjøvik skjøt fart.

Kilder og litteratur

Villaen Fredevik, som Johan Castberg bygde rundt 1897/98. Tomta kjøpte han fra Øvre Gjøvik, som den gangen strakte seg ned til Mjøsa.
Foto: Mjøsmuseet