Gunnleik Eilivsson Vatneliden
Gunnleik Eilivsson Vatneliden (født 1792 i Gransherad, død 8. juli 1858 i Tinn) var en av grunnleggerne av smedtradisjonen i Tinn. Vatneliden har både i den muntlige overleveringa og i litteraturen blitt tilskrevet rollen som «far» til det moderne, salgsorienterte smedhåndverket i bygdene som seinere ble Tinn kommune.[1] I løpet av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet utviklet stedet seg til et sentrum for håndverksbasert produksjon og kommersiell omsetning av ljåblader. Vatneliden var viktig i etableringsfasen for denne virksomheten, både gjennom de høye kvalitetsmålene han satte, den store produksjonen han oppnådde og de mange læreguttene han underviste i faget. To av de fremste læreguttene til Gunnleik var Geirmund Bakliden (1775-1850) og Eiliv Skjeggjebrekke (1818-1881).
Gunnleik ble født på Sjødsåsen i Gransherad, som faren Eiliv (Ellew Kittilssen) drev sammen med moren Sønef Gulleksdatter. Seinere flyttet familien til en av Lynnevik-gardene, også i Gransherad, før far til Gunnleik kjøpte Øvre Grasdalen på østsida av Tinnsjøen i 1809. På nabogarden Nedre Grasdalen bodde den dyktige smeden Hans Nilsen Grasdalen, forteller Tore Fæhn og Sigmund Holte, som regner med at det var hos ham Gunnleik primært lærte smedhandverket. Fæhn og Holte antar i tillegg at han gikk i lære hos Olav Olavsson «Plaga», som kan ha bodd samtidig med Gunnleik på plassen Kasin («Plaga») under Nappegard.[2] Fra muntlige kilder vet vi at Gunnleik tidlig lærte å sveise med boraks, og Olav Olsen Plaga blir i deler av den muntlige tradisjonen betraktet som den lokale pioneren for denne metoden. Men Olav er på den annen side en usikker faktor i smedtradisjonen i Tinn, og andre deler av den muntlige tradisjonen utpeker i stedet Gunleik sjøl som pioneren på dette området.[3] For eksempel nevner smeden Halvor Olsen Rollag bare Hans Grasdalen som Gunnleiks læremester i et intervju med Sigvald Hasund på begynnelsen av 1900-tallet. Videre påstår Halvor at den nye metoden basert på boraks var noe Gunnleik hadde lest (!) seg til ei bok han skaffet seg:
| Oppe paa heien paa østsiden af Tinnsjø boede Gunleik Eilevson Vatnelia. Han lærte ljaasmidningen af Hans Græsdalen. Paa den tid drev nok de fleste gaardbrugere i Tinn med ljaasmidning; men det blev nok helst bare skrab, og de smedede bare til eget brug. Men Gunleik Vatnelia havde faaet tag i en bog eller skrift, hvoraf han havde lært en ny metode at ”koge” staalet paa, og hans ljaa blev snart vidspurgte. Han slog seg ned i Vestfjorddalen og oplærte den ene gut efter den anden, og disse lærte «kunsten» fra sig til andre.[4] | ||
Gunnleik flyttet en del som voksen, men var bosatt så lenge på plassen Vatnelien (bnr. 5) under Urdalen (gnr. 165), at plassnavnet Vatnelien ble hengende fast ved ham resten av livet. Mellom ca. 1812 og 1828 bodde og virket han imidlertid på Flåto (bnr. 8-9) under Rue (gnr. 155). I 1828 giftet Gunnleik seg med Gunhild Uppigard Rollag, og de bosatte seg i Rollaggrenda. I løpet av 1830-åra overtok Gunnleik og Gunhild Øvre Uppigard, der Gunleik døde i 1858.
Referanser
Litteratur
- Berge, Rikard, «Ljaasmiding», i Einung, Halvor H., Tinn soga, band I, Rjukan 1926.
- Fæhn, Tore og Sigmund Holte, Tinndølsmeden gjennom 200 år, Buen Kulturverkstad 1987.
- Hasund, Sigvald, «Ljåsmiing i Tinn», i Telemark historie, nr. 18/1997. Opprinnelig trykt i Frøi, Ugeskrift for Norges Jordbruk og dets Binæringer, Kristiania 1907.
- Lurås, Thomas, «Ljåsmiing i Tinn», i Årbok for Telemark, 1965.