Ergotisme

Ergotisme, tidligere kalt antonseld, er en sykdom som forårsakes av inntak av soppen meldrøye, som vokser på flere gressarter, inkludert matkornene rug, hvete og bygg. Meldrøya ble, som navnet viser, sett på som noe som drøyet melet når man brukte korn med denne soppen på. Dermed anså man den for noe positivt, og konsekvensen var at ergotisme var en svært utbredt sykdom.

Sykdommen kan ta flere former, enten som krampeanfall eller hudutslett som går over i koldbrann. Stort inntak kan føre til at personen faller i koma. Uansett form var sykdommen i middelalderen svært ofte dødelig; et av de mest kjente ofrene er kong Magnus Haraldsson, som man antar døde av ergotisme i 1069. Den kunne også arte seg som en epidemi, med høye dødstall. En religiøs orden, antonitterordenen, ble grunnlagt spesifikt for å hjelpe pasienter med denne sykdommen. De etablerte seg i Norge i 1507, da de tok over Nonneseter kloster i Bergen.

I andre halvdel av 1600-tallet fant engelske og franske forskere sammenhengen mellom meldrøye og sykdommen, da de klarte å identifisere giftstoffet ergotamin. Fra denne tid begynte sykdommen gradvis å forsvinne, og den har ikke lenger noen utbredning i den industrialiserte verden utover tilfeller der ergotamin brukt som hallusinerende narkotikum utløser sykdommen. I den tredje verden dukker den fortsatt til tider opp.

Kilder

• Ergotism på Wikipedia på engelsk