Barneasyl
Barneasyl (av gr.: asylon, «fristed, tilfluktssted) var sosiale institusjoner som kom i forbindelse med industrialiseringen på 1800-tallet, hvor både barnets mor og far hadde arbeid utenfor hjemmet og trengte derfor tilsyn med barna mens de var på arbeid, og slik forhindre sosial nød blant barn. Barenasylene, særlig i Kristiania var hovedsakeklig forbeholdt arbeiderklassens barn og primært rettet mot familier med kvinnelig forsørger.
Asylene hadde to formål, det ene var at de gjorde det lettere for mødrene å kunne ta arbeid utenfor hjemmet, samt hadde en tilsiktet oppdragende effekt på barna, ved at de skulle venne dem til «Renlighed, Lydighed og Orden», og sørge for at de kom seg unna «Gadelivets demoraliserende Indflydelse». Dette var altså daginstitusjoner for barn fra de var to år, til de begynte på skolen, syv år gamle.
De første barneasylene kom i Trondheim, Kristiansand og Christiania i 1830/1840-årene. Stavanger Børneasyl åpnet i 1844 og Bakklandets børneasyl i Trondheim åpnet i 1840, fra 1842 i Nedre Bakklandet 47 i bygning bygget for formålet.
Christianias første barneasyl ble åpnet som Kong Carl Johans Asyl 26. januar 1838 i Eugenia stiftelses lokaler i Teatergata, samme år kom også Vaterland børneasyl, og året etter Grønlands barneasyl i det senere Grønland 28 og Pipervikens asyl i Munkedamsveien 19 i 1839. I årene fram til 1886 ytterligere åtte barneasyl i byen og i forstedene: I 1843 kom Enerhaugen asyl, Sagene asyl (1856), Dronning Louises asyl (1864), Hegdehaugen asyl (1872), Rodeløkkens asyl (1881), Kampens asyl (1882), Vaalerengens asyl (1882) og Hammersborg asyl (1886).
Mange av barneasylene fra 1800-tallet har vært i kontinuerlig drift siden den gang og fra 1920-årene gikk de over til å bli daghjem og barnehage, i Oslo skiftet alle navn i 1925.
Se også
Kilder
- Asyl – barneasyl i Store norske leksikon
- Barneasylene: Dager med «Leg og passende Beskjæftigelse», Tobias 4/97, Oslo kommune, byarkivet
- Tilfluktssted for armodens små, Dagsavisen, 19. juni 2017
- Arbeiderbarns levekår i Kristiania rundt 1890, særlig sidene 89-91