Høvik (Bærum)

Mal:Thumb høyre Høvik, boligstrøk sør i Bærum med navn etter Høvik gård. Høvik omfatter området fra Solvikbukta, Høvikodden og Høvikstranden i sørvest, nordover omkring Ramstad og Ballerud gård og avgrenset i øst langs Holtekilen mot Strand og mot Stabekk av jordene på Store Stabekk gård.

Utparsellering av Høvik- og Ramstadgårdene særlig etter at jernbanen kom i 1872, men ingen samlet bebyggelse før etter 1945. Jordene ble nedbygd ca. 1955 med variert husbebyggelse, blokker på Høvikkollen fra 1960-årene. Høvik stasjon 1874, Høvik kirke 1898. Landhandleri på Helvikmyra ved den «nye» Drammensveien fra den kom i 1859, begynnende senterdannelse her fra 1906 med en rekke butikker og næringsaktivitet, Høvik kommunale bad 1911–81, postkontor i stasjonsbygningen ca. 1917–59, Høvik bibliotek fra 1923 ble revet 1961 pga. ny Drammensvei (E 18) og etablert i nytt bygg ved kirken 1972, nå ca. ti forretninger i «Høvik sentrum».

Næringsvirksomhet også på Ramstadsletta med f.eks. bensinstasjon, gartneri, Scandic Hotell og, i «slottet Alabama» fra 1900, Teppeland. Ballerud gård er etterhvert blitt omgjort til planteskole og deretter til Ballerud Hagesenter 1962, Ballerud golfbane 1992.

Høvik Verk ble anlagt som glassverk på Høvikstranden 1854 med glass- og lampeproduksjon og stålproduksjon frem til 1972 da Det norske Veritas overtok fabrikkbygningene og også bygde nytt. Høvik Verks skole 1873, Høvik skole 1897, Ramstad ungdomsskole 1962. Høvik Idrætsforening 1896 med idrettsplass øst for Glassverkåsen.

Sarbuvollen kommunale bad 1902, nå småbåthavn. Bærum Seilforening med lokaler på Sarbuvollen 1961, Solvik båtforening i Solvikbukta. Henie Onstad Kunstsenter på Høvikodden 1968 med ny fløy – Sal Haaken – 2004. En rekke engineeringselskaper og småindustri etablerte seg langsmed Drammensveien fra oljeindustriens komme omkring 1970 («Engineering Valley»). Dampskipsforbindelse med Kristiania 1857–90. Rutebil (buss) til Oslo fra 1927. Høvik Vel 1902, Høvik Verk Vel 1915, Solvik og Omegn Vel 1927, Fagerstrand Vel 1935.